8. mai er ikke bare frigjøringsdagen til minne om at Nazi-Tysklands okkupasjon av Norge og andre europeiske land var over.
Dagen er også den nasjonale veterandagen til ære for dem som med våpen i hånd kjempet for Norges frigjøring under krigen. Dagen er også en anerkjennelse av innsatsen til de mer enn 100.000 nordmenn som i ly av det utvidede forsvarsbegrep har deltatt i FN-operasjoner rundt om i verden de siste 75 årene.
Og så har forsvarssjefen bestemt at veteranbegrepet skal omfatte alle som har tjenestegjort som soldater og offiserer i Forsvaret. Det utgjør kanskje så mange som 1 million mann – og heldigvis etter hvert også mange kvinner.
8. mai er dessuten en påminnelse om at fred ikke uten videre er en naturgitt tilstand som kommer av seg selv. Fred må bevares ved å ha et militært forsvar, og for Norges del i samspill med allierte land, som er så sterkt at en fiende finner det for vrient og kostbart å gå til krig mot oss. Dette har vært en vellykket oppskrift i 77 år.
Men norske makthavere verdsetter Forsvarets betydning altfor lavt – målt i kroner og øre. NATO-målet om 2 prosent av nasjonalinntekten til militært forsvar er ikke nådd. Under den kalde krigen var andelen 3 prosent. På 1950-tallet var andelen enda større. I tillegg fikk Norge alliert våpenhjelp og nyttiggjorde seg dessuten tyske etterlatenskaper. Denne spaltist husker som pansersmåsjef i Hæren at vi på 1960-tallet hadde Chaffey stridsvogner og Garand-geværer som USA brukte under krigen, britiske ullfrakker og tyske felttelefoner med en advarende innskrift: Der Feind hört mit.
10.000 nordmenn ble krigens ofre. Dette er sårt å tenke på, selv om Norge kom bedre fra det enn mange andre land. Hadde Europas og Amerikas folk vært pasifister, ville tysk i dag vært alleuropeisk morsmål. Pasifisme er en anskuelse for akademiske salonger og en underminering av alt som har med fellesskap og solidaritet å gjøre.
For fellesskap er nemlig også et forhold 8. mai minner om. I all sin gru hadde krigen den virkning at den forente folket og skapte et nasjonalt samhold som vedvarte en hel generasjon. Arresterte ledere for de politiske partiene formulerte i en fangeleir i Bærum et fellesprogram som alle partier gikk til valg på høsten 1945.
Etter hvert er det nasjonale samholdet svekket. Makthaverne har ikke bare latt Forsvaret forfalle. De har også importert fremmede elementer fra fjerne kulturer – folk som ikke er kommet til Norge for å styrke landet, men med helt andre hensikter. Dette splitter nasjonen, skaper parallelle samfunn og undergraver det nasjonale samholdet. Slik altfor mange nordmenn svek fedrelandet under krigen, er det i dag svært mange nordmenn som har større omsorg for fremmede inntrengere enn for egne landsmenn.
Sovjetunionen ga store offer i kampen for Europas frigjøring. Nå for tiden er det urovekkende og fryktskapende at russerne i Ukraina praktiserer de samme avskyelige metoder som det regimet de i 1945 var med på å knuse. Ukrainas kamp er også Norges kamp. Ingen vet hvem som blir neste mål og objekt for Kreml-herskerens syke visjoner. Våpenhjelp og økonomisk bistand til Ukraina er for giverne derfor hjelp til selvhjelp.
I dag står flaggstangen naken, skrev Nordahl Grieg i det diktet han selv fremførte fra Tromsø 17. mai 1940 på landets den gang eneste frie radiosender. Måtte flagget i dag vaie fra alle flaggstenger til minne om at fredsbeskyttelse ikke er gratis og at freden må voktes! Fred og frihet er ett. Fred uten frihet er kirkegårdens fred.
Til lykke med en ettertankens minnedag!
Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!
