Kommentar

En jente står på Hukodden på Bygdøy i Oslo og med vifter sitt flagg mot fergen Color Magic. Cruisefergen seiler vanligvis i fast rute mellom Oslo og Kiel, men som en følge av korona-pandemien og vedtakene fra regjeringen om å stenge grensene og unngå fritidsreiser, har Color Magic og søsterskipet Color Fantasy ligget i opplag i Oslo siden 14. mars. På nasjonaldagen pyntet rederiet skipet og inviterte til en seilas og båtkonvoi på fjorden.Foto: Erik Johansen / NTB scanpix

Når 17. mai-festtalene nå har stilnet og svulstig retorikk dødd hen, kan folk tenke etter hvordan det i virkeligheten står til med grunnlovsdagens verdier. 

Da vil de oppdage at virkeligheten er annerledes enn festtalene. 17. mai-dagens verdier er under sterkt press. De verdier folk feirer, selv i en koronatid, er på vikende front. Det har de vært lenge. 

Da folk ut gjennom 1830-årene begynte å feire grunnlovsdagen, var folket delt i to fronter. Det er tilfelle også 190 år senere. Historien gjentar seg. Datidens eliter ivret etter fremmedstyre og fortsatt union med Sverige. Mot denne holdningen sto en voksende nasjonal reisning med vekt på selvstyre og demokrati.

Det var de nasjonale verdiene som seiret. Datidens globalister tapte. Det vokste frem en bred nasjonal bevegelse med vekt på norske verdier, norsk kultur og en ideologi med politisk hovedvekt på det norske folks interesser. Den nasjonale frigjøringsbevegelsen vokste seg sterk. Stortingspresident Johan Sverdrup slo fast: «All makt i denne sal». De fremmedstyreorienterte elitene ble feid av scenen og den nasjonale frigjøringen førte til oppløsning av unionen med Sverige. Nordmenn ble herrer i eget hus og forankret styresettet i nasjonale, folkevalgte organer og med selvvalgt konge som statsoverhode.

Resten er historie: Utvidet folkestyre med stemmerett for alle, likestilling, sosial utjevning, desentralisering og rettferdig fordeling av de verdiene som skapes. Dette var en naturlig fortsettelse av det nasjonale frigjøringsverket.

Ved folkeavstemninger i 1972 og 1994 sa folket nei til å svekke den nasjonale selvråderetten ved å innordne landet under nye, fremmede herskere. Men gjennom EØS-avtalen er Norge blitt europeisk husmann likevel.

Slik ser vi at historien gjentar seg – akkurat slik den nasjonale kampen fra 1830-årene og utover sto mellom elitene og de folkelige kreftene. Samfunnseliter fra Regjeringen og ned bærer et FN-merke som symboliserer globalisme og nasjonal nedvurdering. Statsråder håner dem som heller har norsk flagg på jakkeslaget. Flaggbærerne anklages for å fremme nasjonalisme, som fremstilles som noe skummelt og farlig. 

Elitene bruker uttrykket nasjonalisme som et verbalt våpen mot dem som forsvarer nasjonalt selvstyre og folkesuverenitet. Men de glemmer fersk erfaring fra koronakrisen, hvor globalismen kom til kort og hvor det viste seg at det er nasjonalstaten som gir nærforsvar for folkets sikkerhet. Det er verken WHO eller EU som har æren for at Norge så langt er kommet greit ut av krisen, men norske styresmakter og et lojalt folk.

Samfunnseliter som hypnotiseres av fremmedpåvirkning har også sørget for masseinvasjon av folk fra fremmede kulturer. De er i ferd med å infiltrere samfunnslivet. Det får sine følger. Fremmede lands flagg tillates i 17. mai-tog. Det reageres ikke på at fremmedkulturelle hodeplagg får besudle norske nasjonaldrakter. Slik nedbrytes nasjonale verdier. Relativismen seirer. Det er allerede kommet krav om å omskrive «Ja vi elsker». Meningen er vel at Allah skal inn ved siden av den kristne Gud. Folk som motsetter seg dette, vi få vite at de er bakstreverske mørkemenn som omgås lugubre og fordektige ideer. 

Å sette folkegrupper opp mot hverandre, inngår i det politiske spillet. «Splitt og hersk» er tjenlig politisk prosedyre. Når det i nasjonalsalmen heter «Lat folket som brøder saman bu, som kristne det kan seg søma», så kan det snart bli et forgjeves håp.

Tidens eliter kryper for det fremmede og forakter gode nordmenn som stiller norske verdier, norsk levemåte og nasjonalt selvstyre i forgrunnen – men likevel har de mage til å feire 17.mai!

 

Kjøp Halvor Foslis nye bok her!