Kommentar

Den nye reklamefilmen fra SAS er tidstypisk for de skandinaviske elitene: Det gjelder å avsverge sin nordiske identitet og snakke ned sin egen kultur.

Flyselskapet fornekter i TV-snutten at det fins noe som er dansk, svensk eller norsk. Det fins ingen nordisk kultur. Seerne blir fortalt at det vi har er kopiert fra andre kulturer. Vi bare later som vårt levesett, tankemåte, kultur og folkeliv har nordisk opphav, mens det i virkeligheten bare er importerte kopier.

Makthavere – både egne folkevalgte og fremmede som med våpen i hånd har grepet makten – vet at hvis et helt folk skal brytes ned åndelig og omformes i en ny kultur, så gjelder det å fjerne de symbolene som skaper nasjonal tilhørighet, nasjonal identitet og nasjonal selvfølelse.

Nazi-Tysklands behandling av Polen er et godt eksempel på det. Hitler hadde bestemt seg for at Polen skulle totalt utslettes som nasjon. Da gjaldt det å ødelegge nasjonale symboler. Slottet i Warszawa ble omgjort til en ruinhaug, men polakkene gjenreiste slottet etter krigen med utgangspunkt i tegninger og fotografier. Et lutfattig land med formidable gjenreisningsoppgaver valgte under kommunistisk styre å bygge opp igjen et minne fra det gamle kongedømmets tid. Ikke for å minnes henfarne konger, men for å synliggjøre polsk identitet, historie, kultur og tilhørighet.

For 50 år siden deltok denne spaltist i en offisiell delegasjon av ungdomsledere på besøk i Sovjetunionen. Vi besøkte også tsarens sommerresidens Peterhof et par mil utenfor Leningrad. Wehrmacht klarte ikke å ta Leningrad, men nådde Peterhof. Sovjeterne rakk imidlertid i tide å tømme slottet for inventar, som ble brakt i sikkerhet lenger øst. Etter krigen ble hele dette vakre stedet ved Finskebukta gjenreist med slott, parker og fontener – og porselen og inventar var på plass igjen.

Jeg spurte en i vertskapet om hvorfor kommunister var så opptatt av minner fra tsartiden og fikk dette svaret: Dette dreier seg ikke om kommunisme eller tsarvelde – det dreier seg om Russland!

Nettopp! Bygninger alene skaper ikke kultur, men de bidrar til nasjonal identitet – slik Nidarosdomen, Stortingsbygningen og Slottet gjør det i Norge.

I Sverige og Norge snakker en seg selv ned for å fremme multikultur og globalisme. Da er det viktig å bille folk inn at norsk kultur er importert. Derfor gjelder det å eksponere folk med importert bakgrunn i mediene. Bare se på NRK, hvor det knapt er et TV-program uten importerte deltakere. Det fjernkulturelle skal være normalen. Norsk kultur skal innordnes det importerte.

Den moteriktige forestillingen nå for tiden er at Norge primært ikke er en nasjon, men et kvartal i den globale landsbyen. Der blandes alt sammen og det norske snakkes ned. Det norske folk har i avstemninger to ganger sagt nei til europeisk fremmedstyre, men det bryr elitene seg ikke om. Mer og mer kontroll med det norske folks livsvilkår flagges ut. Og det nye herrefolket flagges inn med særrettigheter vanskeligstilte nordmenn bare kan drømme om.

Vi har lenge lurt på hvordan elitister og multikulturelle skikkelser uten nasjonalfølelse har mage til å feire 17. mai når hjertet er et annet sted enn i Norge.

Norsk kultur er selvsagt påvirket og beriket utenfra, men kjernen er norsk. Det er ikke alltid like lett å forklare hva det betyr å være norsk, men for ekte nordmenn med hjertet i Norge betyr det alt.

 

Kjøp Halvor Foslis nye bok her!