Idrettspresident Berit Kjøll er en av de gode menneskene som mener at det ikke er noen forskjell på gutter og jenter, men ser rasisme overalt. Volden forbigås i stillhet, men rasismen skal bekjempes med alle midler. Foto: Berit Roald / NTB

Det er lagt fram et lovforslag som idrettspresident Berit Kjøll denne uken presenterte på idrettsstyrets «Åpen time». Reglene mot rasisme i idretten skal skrus til. Bakgrunnen er rapporten om rasisme i idretten som kom i februar. Nå kan man bli straffet for ikke å forhindre rasisme hos andre.

Den gangen la Berit Kjøll seg flat og lovet tiltak mot det som ble beskrevet som et omfattende rasismeproblem i idretten. Kjøll er leder av Norges Idrettsforbund (NIF).

Document skrev om saken i februar:

Hvor stort er egentlig rasismeproblemet i idretten?

NTB skriver i dag, 10. februar, under overskriften: «Få rasismesaker meldt inn i idrettens systemer de siste to årene»:

Det er meldt inn 20 saker om rasismehendelser i norsk idrett de siste to årene, kommer det fram i idrettens egen rasismerapport.

Åtte av sakene er meldt inn av en enkeltperson, som en trener eller dommer, mens fire er meldt inn av utøvere, fire av klubb og idrettslag, tre fra foreldre og foresatte og én fra en enkeltperson utenfor idretten.

Det er få årlige saker, slår rapporten om rasisme i norsk idrett fast.

Så det er altså få tilfeller av rasisme innen idretten. Men disse sakene får stort mediefokus, og problemet forsterkes derfor ved en skjev fremstilling av omfanget.

Samtidig kommenterte vi at det er lite oppmerksomhet rundt de mange voldssakene i idretten, som i stor grad er knyttet til innvandrerungdom.

Les også: Har «strukturell rasisme» skylden for at det er få innvandrere i idretten?

Nye, strengere regler mot «hat»

Tidligere hadde NIF regler mot å «skade idrettens anseelse». Nå blir reglene strammet inn, melder Aftenposten.

Forbud mot å fremsette diskriminerende eller hatefulle ytringer «som er egnet til å true, forhåne, fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunnlag av hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, religion, livssyn, seksuell orientering, kjønn, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller funksjonsnedsettelse».

NIF vil dessuten straffe dem som ikke bortviser personer som kommer med slike ytringer. Folk i fremtidens idrett kan bli straffet for å ikke gjøre nok for å hindre rasisme.

Håvard B. Øvregård er seniorrådgiver i NIF og mener endringene i regelverket er viktige.

– Det er veldig få saker om rasisme som blir rapportert eller tatt opp i idretten, og vi håper at det at dette nevnes, vil senke terskelen for å melde inn saker.

Øvregård forteller også at det jobbes med et digitalt varslingssystem.

Han vil altså øke mediefokuset rundt de få sakene som blir rapportert inn i dag, han håper det blir flere saker (som da vil gi enda mer mediefokus), og varsler samtidig et digitalt angiversystem. Samtidig oppfordrer han til at alle rasistiske eller hatefulle ytringer skal anmeldes, og åpner for at man skal legge terskelen for anmeldelse lavt:

– Det er en lavere terskel for lovbrudd enn mange tror. Det er viktig at vi bidrar til å forstå hvor terskelen ligger. Vi ønsker at hatefulle ytringer både blir fulgt opp med dom i det ordinære rettssystemet og at de får en reaksjon i idrettens domssystem.

Samtidig skal hele idrettslaget stå til ansvar for «hatefulle ytringer», som våre politikere har bestemt seg for å gjøre ulovlige gjennom straffelovens paragraf 185.

– Det er et ønske fra idrettsstyret om at alle organisasjonsledd i idretten kan bli stilt til ansvar for også for rasistiske og andre hatefulle ytringer som personer blir utsatt for på idrettsarrangement. Alle organisasjonsledd har et ansvar for å hindre at sånne ting skjer. Denne lovendringen åpner for at man kan gi reaksjoner til organisasjonsledd som ikke har gjort nok for å hindre rasisme.

Ståle Solbakken et perfekt valg

Idrettsforbundet har allerede godkjent at gutter kan konkurrere i jenteklassen, og det tar neppe lang tid før foreldre som protesterer mot gutter i jenteidretten eller i jentegarderoben, blir anklaget for «hatefulle ytringer».

Nylig ansatte landslaget i fotball en trener som etter sin første kamp som sjef sa i et tv-intervju at fotball alltid har vært politikk. I tillegg er han svært liberal i migrasjonspolitikken, og lite begeistret for dem som har en annen mening. I forordet til boken Løvehjerte tok han et oppgjør med det han anså var en for streng skandinavisk innvandringspolitikk. Inntektene fra boken donerte han til Dansk Flygtningehjælp for å bedre integrering.

I bokens forord skriver han følgende: «Politikerne vender det blinde øyet til problemene. Jeg forstår ikke at de kan.»

– Jeg er lidt forundret og skuffet over, at i Norge, Sverige og Danmark bliver det i dag svært at komme til magten, hvis man ikke fører en meget restriktiv indvandrerpolitik, sa Solbakken til dansk TV2.

Solbakken mener altså at fotball og politikk hører sammen, og at Sverige har en for restriktiv innvandringspolitikk. Han passer dermed perfekt inn i det nye idrettsregimet.

At man protesterer mot at Qatar skal arrangere VM i fotball i 2021, er egentlig mange år for sent. Det var en ren skandale at det korrupte FIFA tildelte VM til Qatar. Men hvorfor hevet man ikke stemmen for flere år siden? Svaret ligger kanske i det endrede samfunnsklimaet, særlig etter George Floyds dødsfall.

Fotballspillere over hele verden har bokstavelig talt bøyd seg i kne i snart et år for å vise støtte til den marxistiske og voldelige bevegelsen Black Lives Matter, men det blir aldri nok.

Politiseringen av idretten er en farlig vei å gå, siden dette selvsagt vil spre seg til breddeidretten. Min 8 år gamle sønn ble invitert til å gå i Pride-parade med fotballklubben. Hvis han vil, kan han spille for jentelaget. Det er helt uhørt.

Heia Norge.

 

Kjøp Halvor Foslis bok her!

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.