Document kjenner ikke detaljene i det spesialsoldatene beskyldes for. Men modus operandi kjenner vi fra tidligere. Det er få som stiller de overgripende spørsmål. De er fjernet. Hvis de ble stilt ville staten valgt annerledes. Den australske forsvarssjefen , general Angus Campbell presenterer rapporten fra generalinspektøren for de væpnede styrker 1. november. Foto: Mick Tsikas/AP/NTB 

Staten har alltid beskyttet sitt eget voldsmonopol og tatt vare på de som har i oppgave å sette det ut i livet. Men de senere år har staten vendt seg mot utøverne av sin egen voldsmakt og forlangt at de skulle følge menneskerettighetene også på slagmarken.

Det er historisk uten sidestykke at en stat distanserer seg fra sin egen fysiske voldsmakt og det vil ha store konsekvenser, innad som utad.

Staten legger selv opp til en uløselige konflikt:

Spørsmålet er om ikke de utvidede menneskerettighetene som er ikke-voldelige til fingersspissene, gjør det umulig å være politi eller soldat i felt. Angrepet på politiet i USA skjer både på bakkeplan og fra politiske myndigheter og Demokratene. Det har ført til at politi i hundretall har søkt seg bort eller førtidspensjonert seg.

Dette er ikke et bidrag til et fredeligere samfunn. Tvert imot. Kriminaliteten skyter i været i de byene hvor politiet er blitt stekket. Det har ført til at Republikanske kandidater har gjort det godt i lokalvalg i svarte områder. Det er disse områdene som blir hardestrammet.

Svekkelsen av politiets autoritet har ført til en flukt ut av byene. New York City er ikke som før.

Straffedomstolen i Haag har igangsatt etterforskning av amerikanske soldater i Afghanistan, til tross for at USA ikke har ratifisert traktaten. Men landene som deltar klarer fint selv å sette sine soldater under etterforskning. Nå er det Australia som har gransket sine spesialsoldater:

Den australske hæren har besluttet å sparke 13 spesialsoldater etter anklager om drap og mulige krigsforbrytelser begått i Afghanistan.

Soldatene avskjediges innen to uker hvis de ikke anker beslutningene og vinner fram med dette. Det opplyser Rick Burr, sjefen for den australske hæren. (NTB)

Tidligere beskyttet staten sine tjenere. Nå behandler den dem som objekter. Staten visste at den måtte gi soldater og visst politi et visst slingringsmonn hvis mennene – og det er stort sett menn – skulle kunne gjøre jobben.

Nå plasserer vestlige land sine soldater i land hvor de møter problemer som kan knekke den sterkeste. Vi har sett film av soldater som patruljerer til fots gjennom landsbyer i Afghanistan. De aner ikke hva som venter dem rundt neste hjørne eller i bakken. Hva gjør dette med nervene? Men det er som om dagens ledere ikke vil ta ansvar eller bryr seg. Soldatene granskes og alt skal være etter boka. Tidligere ville man foretatt en intern granskning og hvis det hadde skjedd grove ting ville det blitt opprydding i all stillhet.

Nå skjer alt i full offentlighet og politikerne er selv med på ta en anklagene tone. Det later ikke til at det går opp for dem at de svekker kampmoralen. De får en svekket styrke enten det er til forsvar, opprettholdelse av lov og orden eller innsats i utlandet.

Mediene fråtser i historier om soldater som begår overtramp. Vi husker uthengningen av norske soldater i Afghanistan. Til slutt vil bare soldater som tror de skal ut på picnic verve seg.

Det brukes enorme ressurser på disse sakene.

En rekke alvorlige anklager mot australske spesialsoldater ble presentert i en granskingsrapport som ble lagt fram i forrige uke.

39 fanger og sivilpersoner skal ha blitt drept i strid med loven. Noen av drapene skal ha minnet om ritualer for å innvie nye soldater som skulle ut i kamp.

Drapene ble angivelig begått av 19 nåværende og tidligere soldater, og i rapporten anbefales det at de etterforskes av politiet. Ingen av disse 19 er blant dem som nå får sparken, skriver nyhetsbyrået Reuters.

I arbeidet med granskingsrapporten er over 20.000 dokumenter gjennomgått og 423 vitner avhørt under ed. Rapporten tar for seg hendelser mellom 2005 og 2016.

– Vi er alle forpliktet til å lære av denne granskingen, sa Rick Burr da han fredag fortalte om de 13 som får sparken. (NTB)

Granskerne dvs politiske myndigheter, tror visst at man kan føre krig i et land som Afghanistan ut fra forskrifter i Det europeiske menneskerettscharteret.

Først har politikerne ødelagt våre egne samfunn med en rettighetsideologi som gjør individet sterkere enn fellesskapets behov for lov og orden. Samfunnet blir fragmentert og nye grupper bruker rettighetene som brekkstand.

Nå skal også våre soldater ydmykes offentlig for at de satte livet på spill.

Hvem skal til syvende og sist forsvare oss?

De samme politikerne vil også frata borgerne deres våpen.

 

Kjøp boken til Kjell Skartveit her!


Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.