Den politiske korrekthet ønsker å bryte ned statens legitime voldsmonopol og satse på dialog, selv med jihadister. Oppropet fra The People’s Coalition for the Sahel, med støtte fra Oxfam og Human Rights Watch, vitner om at bistandsindustrien er blitt en makt med en egen politisk agenda. Det vil de selvsagt ikke innrømme. De har et moralsk overtak på politikerne, men dette er bløff. NGO’ene er like politiske som regjeringer, med en viktig forskjell: De slipper å ta ansvar. Det tar de politikerne ta.

Hjelpeorganisasjonene er først og fremst opptatt av maktmisbruket til sikkerhetsstyrkene:

– Gjennom den indre delen av Sahel er flere sivile drept av soldater som skal beskytte dem, enn av ikke-statlige væpnede grupper. Men ingen soldater fra Burkina Faso, Niger eller Mali eller noen militsleder implisert i menneskerettighetsbrudd har blitt stilt for retten, skriver organisasjonene.

Men dette er ikke et særkjenne ved Sahel-landene. Det samme gjelder Kongo og Mosambik.

Det vi ser er en konsekvens av at korrupsjonen har fått utvikle seg uhemmet. Hva har det internasjonale samfunnet gjort for å demme opp for korrupsjonen? Statoil i Angola? Total i Mosambik? Og kineserne over hele Afrika? Equnor bevilget penger til et senter i Angola som ennå ikke er bygget, flere år på overtid. Grådighetskulturen er en forklaring på opprørene.

Et annet er befolkningsoverskudd.

Bistandsindustrien selger et budskap: Hvis dere bare hører på oss vil ting gå bedre. Siden de selger seg selv som forvalter av det gode, nekter de å innse at ondskapen er på fremmarsj.

Jihadist-opprøret over hele Sahel, fra Nigeria i vest til Mosambik i øst, er reelt. Det har å gjøre med at unge menn danner forbund og under Allahs banner har de lov til å plyndre og drepe.

Men det har ikke NGO’ene lov å si høyt. Da vil de bli anklaget for å spre islamofobi og rasisme. Slik er bistandsorganisasjonene med på å avvæpne Vesten moralsk og politisk.

Det er et spørsmål hvor lenge Macron har politisk styrke til å bli stående i Mali.

FN har siden 2013 hatt en fredsbevarende styrke (Minusma) utplassert i Mali. Frankrike har i dag drøyt 5.000 soldater i Sahel, og Minusma-styrken teller rundt 14.000 soldater, politifolk og sivilt ansatte.

Frankrike leder også en europeisk elitestyrke i Mali, kjent som Takuba-styrken. Norge avslo å bidra med spesialsoldater til den styrken, men deltar for tiden med et transportfly og 85 personer i FN-styrken i landet.

Bistandsindustrien slipper å ta stilling til soldater på bakken og publikum aner ikke at Vesten er svak. Europa har ikke styrken som skal til og USA er ved å rulle inn. NGO’ene nekter å ta stilling til strategiske spørsmål, som Kinas dominans.

NGO’ene har en agenda: Mer dialog.

I en fersk rapport fastslår International Crisis Group (ICG) at den internasjonale innsatsen ikke har ført til noen bedring i Sahel.

– Frankrike og deres allierte burde prioritere regionens styringskrise: Få med statene i Sahel på dialog ikke bare med innbyggerne på landsbygda, men også med potensielle militsmedlemmer; tilby sosiale tjenester og gjennomfør økonomiske reformer, skriver tankesmia.

Dialog med jihadister. Her slipper ICG katta ut av sekken. Det tør organisasjonen med tette bånd til Biden-administrasjonen si, etter at vestlige gisler fikk kappet hodet av seg i Palma i Campo Delgado i Mosambik.

Afrikas største industrianlegg med flytende LNG er lagt på is etter at jihadister stormet Palma, en by på 60.000 innbyggere. Humanisme kan bli et fikenblad for ondskapen. En fire år gammel jente gikk fire dager i jungelen. Slike historier glemmer man ikke. Det er altfor mange av dem i Afrika. Men det vil bli enda flere av dem hvis man hører på NGO’ene. Det går ikke an å drive dialog med jihadister.

Dette er BLM-kultur som utenrikspolitikk.

Det største problemet er at sikkerhetsstyrkene ikke er profesjonelle. De dreper ikke effektivt, og herjer i stedet med lokalbefolkningen, uten mål og mening.  Det er styrkenes ineffektivitet som er alarmerende.

I Mosambik måtte regjeringen tilkalle private sikkerhetsstyrker fra Sør-Afrika. Så dårlig står det til.

Samme oppløsningstendens gjør seg gjeldende i Vesten: Defund the police er på fremmarsj og private vaktstyrker. Dvs de samme politikere som går inn for defund the police, utvider sin security detail som er utstyrt med de weapons of war som de vil frata vanlige folk.  Dette er samme korrupsjon som i Afrika. Vesten begynner bare på et høyere nivå.