Med jevne mellomrom blir 33 år gamle Zackari oppringt av jihadister knyttet til grupper som al-Qaida og IS. Han sa nei til å la seg verve, og siden har han fryktet for sitt liv.

– Vi har ikke glemt deg, sier de når de ringer.

I over et år har han vært på flukt fra ytterliggående islamister.

Jihadistgrupper har i årevis spredt seg i Mali, Niger, Nigeria og Burkina Faso, som alle ligger i Sahel-regionen like sør for Sahara. Landsbyer er plyndret og brent, skolebarn bortført, og sivilbefolkningen har havnet i kryssilden mellom regjeringsstyrker og opprørere.

Tidligere nøyde de seg med å bruke kyststater som Benin, Togo og Ghana som baser for angrep mot regjeringene i Sahel. Men nå er de på god vei til å slå rot også her.

Benin er så langt det landet som er hardest rammet. I år har jihadistiske opprørere vært involvert i ti ganger så mange voldshendelser i Benin som i Togo, ifølge Armed Conflict Location & Event Data (ACLED).

– Det er full utbredelse, jevnlige religiøse prekener. De etablerer celler, de befinner seg mange steder, sier Kars de Bruijne, seniorforsker og leder av Sahel-programmet ved tenketanken Clingendael Institute i Haag.

Jihadistene er først og fremst aktive i den nordlige delen av Benin, der de forsøker å rekruttere folk, enten som krigere eller informanter.

I småbyen Materi forteller innbyggere at de ikke lenger kan bevege seg fritt rundt fordi de lever i konstant frykt for jihadistiske opprørere. De er redde for eksplosiver og for å bli bortført. Utviklingen har både rokket ved den trygge tilværelsen de hadde før og ved tilliten til staten.

– Jeg greier ikke å sove om natten, vi kan ikke reise mer, kan ikke bevege oss rundt. Folk er for redde, sier Florence Bati, en innbygger i Materi.

For flere måneder siden ble en kvinne drept av en sprengladning mens hun samlet kvist, forteller lokalbefolkningen. Nå har kvinnene sluttet å gå inn i skogen. I stedet leter de etter ved i nærheten av hjemmene.

Nylig delte en hjelpeorganisasjon ut bærbare ovner, som trenger mindre ved, for å bøte på problemet.

Angrepene har også drevet folk på flukt, noe som igjen har skapt frykt for en humanitær krise.

I august ble over 12.000 mennesker ifølge FN fordrevet i Atacora og Alibori, landets to nordligste fylker. Volden har også tvunget folk til å forlate gårdene sine, og FN anslår at titusener av mennesker risikerer kritisk matmangel som følge av situasjonen.

At myndighetene har reagert med å innføre portforbud og sensur, har ikke gjort situasjonen bedre. Flere journalister er fengslet, mens andre er blitt utsatt for vilkårlige pågripelser fordi de mistenkes for samarbeid med jihadistene.

Samtidig er tusenvis av menn rekruttert inn i hæren for å sikre landets grenser. I nord har innbyggerne lagt merke til at det er blitt flere soldater, men tilliten til at de kan gjøre noen forskjell er lav. Ifølge de lokale mangler soldatene utstyr og kommer ofte flere timer for sent når de blir varslet om et angrep.

Regjeringen avviser kritikken og insisterer på at militæret er godt rustet og i stand til å håndtere angrepene.

Ifølge Faizou Gomina, oberst og leder for Mirador-operasjonen , får soldatene avansert trening, samtidig som militæret forsøker å skaffe seg flere ressurser, både på bakken og i luften.

Benin har ikke stengt døren for militærhjelp fra Frankrike, slik militærjuntaene i Mali, Niger og Burkina Faso har gjort.

Og selv om den tidligere kolonimakten ikke har noen permanent base i Benin, har franske soldater deltatt i treningen av beninske soldater, opplyser talsmann for det franske militæret, Pierre Gaudilliere.

Men selv om Benin ruster opp ved grensene, forsøker både regjeringen og lokale myndigheter å dysse ned krisens omfang.

– Det finnes ingen terrorister, ingen bevegelse, ingen organisasjon, ingen gruppe som har fått feste eller forsøkt å få feste i vårt område, sier ordføreren i Materi, Robert Wimbo Kassa, som insisterer på at problemet kun gjelder grensen mot Burkina Faso.

Mangelen på informasjon har ført til at folk i andre deler av landet ikke er klar over hva som er i ferd med å skje. I kystbyen Cotonou helt sør i landet sier folk at de trodde det var snakk om falske nyheter, og at problemet kun gjaldt nabolandene.

Menneskerettsgrupper mener at regjeringen bruker en strategi som risikerer å drive lokalbefolkningen i hendene på jihadistene.

– Jihadistene bor med befolkningen, som kjenner dem. De nekter å ta avstand fra dem fordi regjeringen ikke oppfordrer folk til å gjøre det, mener Bertin Assogba, koordinator i Durable and Develop Reference, en lokal hjelpeorganisasjon.

Verdenssamfunnet har forsøkt å trekke på erfaringene fra Sahel og har iverksatt flere tiltak som skal hindre at folk slutter seg til jihadistene. For å hindre rekruttering og skape tillit holdes det blant annet dialogmøter mellom lokale innbyggere og representanter for myndighetene. Diplomater og hjelpeorganisasjoner sier også at de økonomiske investeringene har økt.

I fjor investerte Verdensbanken 450 millioner dollar til et femårsprosjekt som omfatter 4.600 lokalsamfunn i Benin, Elfenbenskysten, Ghana og Togo.

Prosjektet har som mål å styrke lokale institusjoner og skape økonomiske muligheter for folk flest.

Benin har de siste årene investert milliarder av dollar på kultur og turisme og er nå i ferd med å bygge et industriområde utenfor Cotonou. Målet er å skape 300.000 nye arbeidsplasser innen 2030.

Men innbyggere som AP har snakket med, mener at utviklingsprosjektene går for tregt, og at jihadistene i mellomtiden greier å få folk over på sin side ved å love fattige landsbyboere nye veier og sykehus.

Raousfou Bandele, en lokal hjelpearbeider, ber regjeringen få opp farten.

– Regjeringen bør skynde seg og bygge infrastruktur. Det er viktig fordi jihadistene er der, og budskapet deres er meget klart: De ønsker å endre ting. Nå sier familier sin velsignelse til sønner som vil slutte seg til jihadistene, fordi de er frustrert over regjeringen, sier han.