Erling Marthinsen 
Rett etter militærkuppet i Mali august 2020 besøkte amerikanske diplomater sine franske kollegaer i Paris. Emmanuel Macrons Afrika-eksperter presenterte en liste av navn som man anså som nye mulige ledere for landet.
Et kupp styrt av Malis militære kastet den valgte presidenten Ibrahim Boubacar Keïta, etter måneder av demonstrasjoner, blant annet begrunnet av presidentens nære samarbeid med Malis tidligere kolonimakt Mali. Franske diplomater trodde de kunne fortsette å bistå Mali, men amerikanerne meldte avbud. Frankrike mistet sin innflytelse, og de franske soldatene i Mali ble hentet hjem.
Episoden var emblematisk for det stadig mer turbulente forholdet mellom Frankrike og deres 20 tidligere afrikanske kolonier – og et godt eksempel på hvordan Macrons administrasjon har famlet disse båndene, skriver Gabriele Steinhauser og Noemie Bisserbe i Wall Street Journal.
Macron står nå overfor en bølge av sinne på et kontinent som generasjoner av franske ledere betraktet som deres pré carré, eller bakgård. Frankrike er ferdig som verdensomspennende imperium.
Dette er et tilbakeslag for franske og amerikanske soldater, som siden 2012 har forsøkt å bekjempe jihadistgrupper i området, som Den islamske staten og al-Qaida. Over 40.000 mennesker har mistet livet i Allahs navn.
USA har brukt flere hundre millioner dollar, og forsøkt å trene opp lokale politi- og militærstyrker, noe som sjelden lykkes i den tredje verden. Tenk bare på fiaskoen i Afghanistan.
Nå satser de nye makthaverne i Sentral-Afrika og Sahel-regionen området på russisk hjelp, og Mali er blant flere land som har engasjert den beryktede Wagner-gruppen. Mens militærjuntaene som nå styrer Mali, Burkina Faso og Niger har sparket ut de franske soldatene som tidligere hjalp dem i kampen mot jihadistene.
Niger var tidligere USAs nærmeste allierte i området, men nå har Washinton så å si avsluttet sin virksomhet i området.
Biden-administrasjonen er nå i samtaler om å sutplassere droner i Ghana, Elfenbenskysten og Benin for å prøve å stoppe jihad-spredningen. Frankrike har fortsatt soldater i Tsjad, Elfenbenskysten, Senegal og Gabon.Man får allikevel en følelse av at historien er i ferd med å gå mot slutten.
Kreml følger nøye med. Beijing har også klare interesser i Afrika. Men samtidig forflytter millioner av afrikanere seg, ikke til Russland og Kina, men til Europa, og nå også USA.
Tidligere franske kolonier i Afrika.
Reset
Macron ble president i 2017, og lovte raskt å gjennomføre en reset i forholdet til Frankrikes tidligere kolonier. Han irriterte konservative franskmenn med å erklære at koloniseringen hadde vært «en forbrytelse mot menneskeheten», og lovet å sørge for erstatning, både økonomisk og materielt.
– Jeg er fra en generasjon som ikke kommer og forteller Afrika hva de skal gjøre, sa Macron foran jublende studenter i Ouagadougou, hovedstaden av Burkina Faso.
– Forslaget som jeg stiller til dere er at vi oppfinner et nytt vennskap sammen.
Med slike floskler ville Macron også bedre forholdet til afrikanske stater som ikke hadde vært franske kolonier. Frankrikes tre viktigste handelspartnere sør for Sahara er Nigeria, Angola og Sør-Afrika, som aldri har vært under fransk kontroll.
Resultatet har ikke vært til fordel for Frankrike, og virker heller ikke å ha vært særlig positivt for landene i Afrika. Islamismen tar over i landsbyene, og militærjuntaene styrer stadig flere hovedsteder, med økende støtte fra Kreml og Beijing.
Malis statsminister Choguel Kokalla Maïga, som er utnevnt av militærjuntaen, har til og med hevdet at franske tropper har trent opp jihadistene, uten å presentere noen bevis. Men bare påstanden viser hvor dårlig forholdet er mellom de to landene.
Macrons administrasjon har forsøkt å angripe slike konspirasjonsteorier, men uten særlig hell. Det virker som at russiske hackere ligger noen skritt foran hele tiden klossete franskmenn.
François Chauvancy, a cyberwarfare specialist and retired French army brigadier general, said his former colleagues made “beginner’s mistakes” in their cybercampaign. “We underestimated our adversary,” he said.
French troops also airdropped fliers over towns and villages in northern Mali to get the local population on their side. Some pamphlets that were supposed to say “Barkhane protects you” read instead “Barkhane is watching you” because of an error in the translation into local languages, according to a 2021 National Assembly report.
Opération Barkhane var en internasjonal militær operasjon i Sahel, ledet av Frankrike, som ble innledet i august 2014 og avsluttet i 2022.
Franske byråkrater og ministre innrømmer at de har gjort feil, men peker samtidig på at det får være grenser for hvor mye ansvar som kan legges på franske skuldre av land som ble avkolonisert for 60 år siden.
Årsaken til at Frankrike mislykkes i Afrika er blant annet at mange som støttet kuppene i Mali, Burkina Faso, Niger og Gabon anser demokrati som et vestlig konsept som ikke holder hva det lover. Flere tiår med forsøk har ført disse landene ned mot bunnen av alle målinger når det gjelder levestandarder, kunnskapsnivå og levealder.
Derfor håper folk i området at de militære juntaene kan skape en bedre situasjon for flere enn en liten elite.
Det er klart at regionen beveger seg mot en ny æra, sier lokale eksperter. Men den nye æraen vil også bære preg av ustabilitet og usikkerhet.
Kjøp billetter til lesermøte med Mikael Jalving her!
Kjøp Totalitarismens psykologi her! Kjøp eboken her!
