Sakset/Fra hofta

Sjefsanklager Fatou Bensouda. Foto:  Peter Dejong/Reuters/Scanpix

Da den internasjonale straffedomstolen ble opprettet, var vi en del som beklaget at ikke USA ble med. Ingen stor internasjonal organisasjon kan lykkes uten at USA er med. Men USA – som er engasjert i kriger over hele verden – tok ikke sjansen på å overlate retten til å straffeforfølge deres soldater til andre.

Den avgjørelsen viser seg i ettertid å ha vært klok. Den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC) skal nå etterforske om det er begått krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i Afghanistan, men leser man historikken bak avgjørelsen er det ikke vanskelig å forstå at domstolen kommer til å gå etter USA og dets allierte. Ikke Taliban.

Det har delvis praktiske grunner: Vestlige land er de eneste som kan stilles til ansvar. Hos Taliban finnes det ingen vilje til samarbeid.  Men det får ikke domstolen til å bakke ut, tvert i mot, og det er her domstolen viser at den er antiamerikansk.

Både afghanske regjeringsstyrker, styrker fra USA og andre Nato-land, samt Taliban og andre opprørere vil nå bli satt under etterforskning.

Torsdagens beslutning setter til side ICCs tidligere beslutning fra april 2019, da dommerne avviste en anmodning om å innlede etterforskning fordi de mente at den ikke ville føre fram.

Dommerne fastslo da at det forelå nok bevis for å starte etterforskning, men at det hadde gått for lang tid og at sjansen for å lykkes var liten fordi involverte parter ikke ville samarbeide. (NTB)

Anti-amerikansk aktor

Hovedanklager Fatou Bensouda ønsker å bruke lovens kraft mot supermakten, helt uten tanke på betingelsene i Afghanistan.

I 2017 ba sjefanklager Fatou Bensouda om å få innlede full etterforskning. Hun nevnte særlig USAs rolle i landet.

– Tilgjengelig informasjon gir skjellig grunn til å tro at amerikanske soldater og CIA-agenter står bak tortur, grusom behandling, overgrep, voldtekter og seksuell vold mot fanger, sa Bensouda. (NTB)

At det er begått det som rent juridisk betraktet er å anse som krigsforbrytelser i Afghanistan, er på det rene. Det har amerikanerne selv innrømmet og de har korrigert sin praksis, slik som tortur. Men noe av praksis har med forholdene i Afghanistan å gjøre. Det ville ikke vært mulig å føre krig i Afghanistan etter «boken». Å tro noe annet er en illusjon, og det å straffeforfølge allierte etter paragrafene er i praksis å løpe Talibans ærend. De vil aldri bli stilt til ansvar.
FN har ingen hær
FN har bare makt i det omfang «det internasjonale samfunn», les: Vesten, er villig til å avstå makt og beskytte organisasjonen. I det øyeblikk FN vender seg mot USA som største sponsor og vertsnasjon, løper FN en risiko.
Trump svarte på truslene om å straffeforfølge amerikanske soldater med å nekte ICC-ansatte innreise.

Trumps tidligere sikkerhetsrådgiver John Bolton kalte ICC en trussel mot USAs interesser og nasjonale sikkerhet.

Da domstolens dommere i april i fjor sa nei til Bensoudas forespørsel, jublet derfor Trump og kalte det «en stor seier».(NTB)

Vi hører ingenting om straffeforfølging av IS eller statene som støttet IS, fra Saudi-Arabia, til Qatar og Tyrkia. Tomm Kristiansen kalte ICC en «negerdomstol». Nå er den blit en anti-USA-domstol.

Det kommer selvsagt USA aldri til å finne seg i.

Hele det humanitær-industrielle kompleks er anti-amerikansk og spesielt Trump.

Menneskerettighetsorganisasjoner reagerte sterkt på ICC beslutning og hevdet at domstolen skapte en farlig presedens ved å avstå fra å etterforske fordi anklagede parter nektet å samarbeide.

Dommernes avslag ble anket, og torsdag ga ICC likevel grønt lys til å åpnet etterforskning i Afghanistan.

– Beslutningen understreker hvilken avgjørende rolle domstolen spiller for ofre når alle andre dører er lukket for dem, sier Param-Preet Singh i Human Rights Watch (HRW). (NTB)Dette er en kamp NGO’ene kommer til å tape. De biter hånden som før dem.

Også norske soldater risikerer å bli stilt for retten.

En lang rekke Nato-land har og hatt soldater i Afghanistan siden Taliban-regimet ble styrtet i 2001, blant dem Norge som lenge hadde ansvaret for sikkerheten i Faryab-provinsen.

Norge har fortsatt 60 spesialsoldater stasjonert i Kabul.

USAs tilbaketrekning fra Afghanistan er også et nederlag for Norge. Men i stedet for å besinne seg og oppsummere, støtter de norske NGO’ene som lever fett på statlige penger, å støtte straffeforfølgelse av alliert innsats.

De gir et effektivt bidrag til Talibans seier.

Ifølge FN ble det drept 3.400 sivile i Afghanistan i fjor, og landets regjeringsstyrker og deres lokale og internasjonale allierte sto for over 40 prosent av drapene.

Senest i oktober la Human Rights Watch fram en rapport som anklaget afghanske militser som er trent og støttet av CIA, for å stå bak vilkårlige drap, bortføringer og andre overgrep mot sivile.

Men hva med de resterende 60 prosent? Hvem drepte dem?

Kjøp Klanen her!