Sakset/Fra hofta

Det er mange hensyn å ta. Det liberale USA, som Trump ligger i krig med, vil trolig oppfatte en Fredspris til Trump som en ydmykelse og et nederlag. Skal Nobelkomiteen ta hensyn til det? Foto: Mike Thiller/Reuters/Scanpix

Christian Tybring-Gjeddes nominasjon av Donald Trump til Nobels Fredspris går rett inn i den amerikanske valgkampen og trender på nyhetene. Obama fikk som kjent Fredsprisen uten å ha utrettet noe annet enn å legge frem ideer. Trump har vitterlig skapt fred mellom Israel og en araberstat, Emiratene, og det sies at det ikke blir den siste avtalen.

Nå vil hele verdens øyne være rettet mot Nobelkomiteen. Det er ikke sikkert at komiteen med lett hjerte gir prisen til Trump. Delvis fordi Trump er hatet av den norske eliten, men mest fordi det han har fått til overskygger Norges innsats.

Norge soler seg fortsatt i Osloavtalen, lenge etter at den har falmet. Å gi prisen til Trump vil på en måte være å innrømme at Oslo-avtalen er passé.

Realister kan se det, men dialogsiden klynger seg til troen på en rettferdig fred, og i deres verden er det taperen som fortjener seieren. EU, FN og Norge har derfor drevet opp det palestinske selvbildet så palestinerne tror de kan trosse både araberverdenen og USA.

Tybring-Gjedde ser dimensjonene ved Abraham-avtalen:

Gjedde likened the agreement — known as the Abraham Accord — to the 1978 Camp David Accords between Israel and Egypt and the Oslo Accords of the 1990s between Israel and the PLO. In both instances, the parties to those agreements received the Nobel Peace Prize — with Anwar Sadat and Menachem Begin receiving the honors in 1978 and Yasser Arafat, Shimon Peres and Yitzhak Rabin collecting the prize in 1994.

Hvis Norge var smart ville regjeringen benytte anledningen til å hekte Norge på Abraham-vogna. Da ville plassen i Sikkerhetsrådet bli mye lettere å forsvare.

Men vi er ikke sikre på om Erna er smart.