Radikale liberaleres eneste forbundsfeller i kampen mot Trumps fredsdiplomati er Hamas, Islamsk Jihad, Hizbollah og Iran. Norge må passe på ikke å havne i samme gryte. Hamas-leder Ismail Haniyeh besøker flyktningleiren Ain el Hilweh i Libanon 6. september. Foto: Aziz Taher/Reuters/Scanpix

Magasinet The Atlantic reagereer på Tybring-Gjeddes nominasjon av Trump til Fredsprisen med å si at hele Fredsprisen har utspilt sin rolle når den reduseres til en belønning av hva rike psykopater gjør hverandre av vennetjenester.

Det er Graeme Wood som skriver dette på vegne av redaksjonen. Wood skrev for noen år siden gode analyser av IS. Noe har skjedd med hodet til mange radikaliserte liberalere. De er ikke til å kjenne igjen.

Wood described Tybring-Gjedde’s nomination of Trump «preposterous,»  saying the president’s «main diplomatic maneuver is to adopt a lickspittle posture toward authoritarians, promising them decades in power in return for a smile and a condo development. Peace does not mean a web of personal agreements between rich psychopaths.»

For ikke å gjøre det hele til et spørsmål om Trump, foreslår Wood å legge Fredsprisen på is helt til man finner ut hva som er verdt å honorere. Det bør være fredens frukter, sier Wood.

«If Trump wins the prize, it will be the fourth Nobel awarded for peace between Israel and its neighbors,» wrote Atlantic staff writer Graeme Wood. «That will make Arab-Israeli peace mediators more successful at charming the Nobel Committee than the International Committee of the Red Cross, which has won three times in the prize’s 120-year history, but still less successful than my favorite, which is no one at all.

Det er et problem for Wood at Obama fikk prisen uten å levere noe vesentlig bidrag til fred. Wood trekker frem at han ble drone-krigeren.

noting that 2009 honoree Barack Obama refused to meet with North Korean dictator Kim Jong Il and expanded America’s drone program, adding that the 44th president «won for his promotion of, notably not his success in achieving, ‘cooperation between peoples.'»

Men det er ingen tvil om at Wood holder av en egen plass i helvete for Trump, og at hans svovel ikke ville regnet ned over noen andre.

Det var en gang da amerikansk realpolitikk var bygget på despoter som holdt styr på sine land og regioner. USA har vendt tilbake til denne politikken etter å ha forsøkt å innføre demokrati i det utvidede Midtøsten. Soldatene kommer hjem.

Det er nesten så Wood er i nærheten av å mene at amerikansk militær intervensjon er et gode. Det mener Demokratene som protesterer for hver eneste soldat Trump trekker ut.

«By now the contradictions of the peace prize should be apparent,» he added. «Is it given for peace, or for rumors of peace? Do you deserve a prize for maintaining despots, as long as the despots are part of a stable network? Is it given for accidentally wrecking a great military — or only if the destruction is intentional? What if you do all the right things, but you are a boor, or an alleged rapist?»

Wood fant liten forståelse for sitt syn. Dette var for langt ute på jordet. Wood ble vurdert som forskrudd.

«I don’t expect the media to like Trump and don’t care about the Nobel, but the hostility here is discrediting,» RealClearInvestigations senior writer Mark Hemingway reacted.

«The liberal media are having a mental meltdown over Trump’s 2 Nobel Peace Prize nominations,» NewsBusters analyst Nicholas Fondacaro tweeted.

«Is this a parody account,» Newsweek opinion editor Josh Hammer asked.

Men det er en annen vinkel på denne kommentaren: Det er bare noen dager siden the Atlantic siterte anonyme kilder på at Trump hadde kalt falne amerikanske soldater i Frankrike for tapere. Flere tjenestemenn som var med på turen, sto frem og benektet dette. Trump har aldri sagt noe slikt.

Woods forsømmelse av Trump indikerer kanskje at dette er et magasin som er villig til å trykke hva som helst for å få ram på Trump.

 

The Atlantic calls to ‘end the Nobel Peace Prize’ following Trump nominatio