Kommentar

I dag er det på dagen 76 år siden Operasjon «Overlord» – de vestalliertes invasjon i Normandie i Frankrike – ble innledet. 

D-dagen var kodenavnet for tidenes største fellesoperative innsatsstyrke av landstridskrefter, luftstyrker og sjøbårne kampkrefter. 156 000 soldater gikk i land på strendene 6. juni 1944 etter at 24 000 fallskjermsoldater om natten hadde sikret flankene. Over 7 000 skip, 5 400 jagerfly og 3 000 bombefly inngikk i operasjonene. Norge deltok med to skvadroner jagerfly, ti marinefartøyer og 43 forsyningsskip.

Etter en måned sto over 1 million soldater på fransk jord. Samtidig hadde sovjetrusserne drevet Wehrmacht tilbake til Polen. Krigen var i virkeligheten avgjort. Etter tyskernes mislykkede krampetrekning i Ardennene ved juletider, brøt den tyske krigsmaskinen sammen. Herrefolket ble jaget hjem for å møte sitt totalt nederlag.

Minnet om D-dagen holdes ved like ved åremålsmarkeringer ved «runde» år. De grunnleggende årsakene til invasjonen i Normandie og de enorme oppofrelsene blir derimot gradvis visket ut. Dagens makthavere i Europa later til knapt å huske årsakene til invasjonen og at hundretusener av allierte soldater aldri kom hjem.

De demokratiske landene trakk raskt en avgjørende og viktig lærdom da sovjetrusserne etter krigen lot til å ha andre ambisjoner enn å frigjøre sitt eget land fra Hitlers erobrere. De vestlige landene forente sin militære evne i forsvarsalliansen NATO – for som Winston Churchill sa det: -Det er bedre å henge sammen enn å bli hengt hver for seg. Resten er historie. Sovjetunionen gikk i oppløsning og utgjør i dag ingen overhengende trussel mot andre land, kanskje med unntak av Ukraina.

Derimot har de vesteuropeiske landene fått en ny trussel. Den har landene skaffet selv ved å slippe inn millioner av uvedkommende fra andre verdensdeler. De ekspanderer og fester et stadig sterkere grep om de landene de har fått anledning til å invadere. Landenes politiske eliter vrir gradvis sin omsorg bort fra egne landsmenn for å tekkes «invasjonsstyrkenes» interesser. Nasjonene trues innenfra på egen jord.

Invasjonen i Normandie var et nødvendig tiltak for å befri Europa fra påtvunget fremmedstyre og sataniske regimer. Ofrene var ufattelige, men det later til å glemmes ved at landene nå inviterer fremmede til seg og lar dem gradvis endre samfunnsutviklingen vekk fra demokrati, åndsfrihet og tradisjonsbasert levesett.

Ved at de vesteuropeiske landene ikke er villige til å beskytte sine grenser, blir de gradvis og avgjørende påvirket av inntrengerne. Europeerne blir av sine egne makthavere tvunget til å underordne seg fremmed kultur og levesett basert på andre verdier enn kristenarv og sosialdemokratisk samfunnssyn. 

Vi ser at sentraleuropeiske land som Polen og Ungarn blir hundset med av islampåvirkede makthavere i andre land når de nekter å la seg islamisere. Tyskland, som i 1945 ble frigjort fra nazi-redslene, har nå skapt seg selv nye byrder å bære. Nye antidemokratiske samfunnselementer basert på totalitær tankegang og helt fremmedartet tankesett er i rivende utvikling. 

Vi ser en tilsvarende utvikling i Norge, om enn foreløpig i saktere tempo og mindre omfang enn i Tyskland. Samfunnslivet infiseres. Koranen er en større trussel mot et menneskelig og anstendig liv enn koronaen.

På 76-årsdagen for D-dagen er det viktig å ha helt klart for seg hvilke grunnleggende verdier det gjaldt å verne og ikke gi etter for vår tids redselsideologier.  

Forhåndsbestill Islamismen i Sverige her!