Sakset/Fra hofta

Borgermester av London, Sadiq Khan, kan tillatelse til at den oppblåsbare Trump-dukken kunne henge over London sist Trump var på besøk, 13. juli 2018. Nå hentes den frem igjen. Mobbing av Trump er blitt noe man gjør i Storbritannia. London opplever en knivstikkerepidemi. Den har ikke borgermesteren noe svar på. Myndighetene sender heller fire politimenn hjem til en kvinne som har skrevet noe negativt om en mann som har skiftet kjønn. Foto: Peter Nicholls/Reuters/Scanpix

En sammenligning mellom tonefall og stil i NTBs dekning av den kinesiske forsvarsminister Wei Fanghe – som truet USA med krig – og Donald Trumps Europa-besøk til uken, sier noe om journalisters holdning til Trump og verdens største diktatur.

NTB bruker AFP på Kina, mens artikkelen om Trump og D-dagen er basert på AP og skrevet av Brusselkorrespondent Johan Falnes.

Det er den rådende oppfatning som kommer til uttrykk: Holdning er passiv referende når det gjelder Kina, mens Trump fremstilles som konfliktskapende og aggressiv.

Skyld

I en konflikt vil alle stater legge skylden på motparten. Et kommunistisk diktatur med hegemoni-ambisjoner gjør det til overmål.

I AFP-telegrammet får forsvarsminister Wei Fenghe fremstå med en utstrakt hånd:

– Hvis USA vil snakke, vil vi ha døra åpen. Hvis de ønsker kamp, er vi klare, sier ministeren på en internasjonal sikkerhetskonferanse i Singapore søndag.

Uttalelsen til forsvarsministeren kommer omtrent samtidig som kinesiske myndigheter kommer med en offentlig uttalelse på åtte ulike språk.

Under overskriften «vil ha gjensidighet» heter det:

I uttalelsen sier de at de i løpet av elleve runder med samtaler har holdt ord, men sier de ikke kommer til å gå med på kompromisser i «viktige prinsippspørsmål».

– Et lands suverenitet og verdighet må bli respektert. En avtale mellom to parter må være basert på likhet og gjensidighet, heter det.

I uttalelsen sier de videre at det er USA sitt ansvar for at de ennå ikke har klart å inngå en handelsavtale. Handelskrigen har ikke gjort «America great again», som spiller på president Donald Trumps valgkampslagord «Make Amerika great again».

– USAs toll har ikke ført til at den amerikanske økonomien har vokst. I stedet har den blitt svært svekket, heter det i uttalelsen.

Dette er en slavisk gjengivelse av den kinesiske versjon. Ville det ikke vært på sin plass å nevne bakgrunnen for konflikten: Det enorme kinesiske handelsoverskuddet med USA?

Visehandelsminister Wang Shouwen sier at i forhandlinger har USA kommet med uakseptable krav som han mener går utover den kinesiske suvereniteten.

– Gir du dem lillefingeren, tar de hele hånden, sier Wang om amerikanernes forhandlingstaktikk.

Omtale av Huawei er så forblommet at leseren ikke får med seg Huaweis ekspansjon og strategi for kontroll over 5G-markedet globalt. Den kinesiske loven som pålegger alle selskaper å samarbeide med kinesisk etterretning, nevnes heller ikke. Ei heller Kinas teknologi- og patenttyveri.

Kina har tidligere uttalt at USA driver med «økonomisk mobbing» av selskapet. Trump har avgjort at Huawei utgjør en sikkerhetsrisiko på grunn av sine bindinger til kinesiske myndigheter og har erklært deres produkter uønsket i USA.

Tonen er annerledes når det kommer til Trump. Han reiser mandag til Storbritannia på offisielt statsbesøk og for å markere 75 år etter D-Dagen, invasjonen av Normandie. Slik Johan Falnes og AP skriver historien er konflikten utelukkende Trumps skyld. At den kan skyldes konflikter som har vokst frem over tid – som at Europa ikke vil betale for sitt eget forsvar, nevnes ikke.

Veteraner holder pusten før minnemarkering med Trump

De høytidelige markeringene av 75-årsdagen for D-dagen kan bli en ubehagelig påminnelse om hvor anspent forholdet til USA er blitt under Donald Trump.

Den amerikanske presidenten deltar kommende uke på minnemarkeringer både i Portsmouth på den engelske sørkysten og i Normandie i Frankrike.

D-dagen var et avgjørende vendepunkt under annen verdenskrig, og mer enn 9.000 amerikanere ofret livet i operasjonen.

Minneseremoniene etter D-dagen er derfor vanligvis en anledning til å markere de sterke og varige vennskapsbåndene mellom Europa og USA.

Men i dag har Trump satt dette vennskapet under press.

Bekymring
Det skaper bekymring blant veteraner, som frykter at politiske spenningene mellom Trump og europeiske ledere skal overskygge 75-årsdagen.

– Det er uheldig at vi i det hele tatt må bekymre oss for at denne historiske minnemarkeringen kan bli i overkant politisert. Men slik er klimaet han har skapt, sier Paul Rieckhoff, grunnlegger av den amerikanske gruppen Iraq and Afghanistan Veterans of America.

Man sender den presidenten man har, konstaterer han.

– Og dette er presidenten vi har. Så vi holder med rette pusten før en begivenhet som denne, sier Rieckhoff.

Solberg deltar
Markeringene begynner i Portsmouth på den engelske sørkysten onsdag 5. juni.

Der vil flere hundre veteraner være til stede sammen med dronning Elizabeth og stats- og regjeringssjefer fra et titall land for å overvære kanonsalutt og overflyginger.

Også statsminister Erna Solberg (H) er blant deltakerne.

Dagen etter, på selve D-dagen, fortsetter markeringene i Normandie. Der vil forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) være til stede.

Fire dager
Trump kommer til Storbritannia allerede mandag og blir i landet tre dager til ende på offisielt statsbesøk.

Under besøket blir det blant annet arrangert statsbankett på Buckingham Palace til ære for gjesten, og Trump vil også holde et møte i 10 Downing Street med avtroppende statsminister Theresa May.

Så krysser han kanalen for å møte Frankrikes president Emmanuel Macron og delta på markeringene i Normandie, der de to blant annet skal besøke den amerikanske gravplassen sammen.

Konfliktsaker
Under besøket har Trump en rekke konflikter å diskutere med europeerne.

Presidenten har skapt alvorlig bekymring med sine uttalelser om NATO, som har sådd tvil om viljen til å komme europeiske allierte til unnsetning.

I tillegg har Trump innført ekstratoll på stål og aluminium, truet med ny toll på europeiske biler og bildeler, trukket seg fra atomavtalen med Iran og gjort det klart at USA også vil trekke seg fra klimaavtalen fra Paris.

Samtidig opplever USA solid økonomisk vekst og rekordlav arbeidsløshet, og europeiske diplomater og politikere har allerede begynt å stålsette seg for at Trump kan bli gjenvalgt til fire nye år.

For vår del vil vi tilføye: Kanskje det er journalistene som har beveget seg et sted som fortjener større oppmerksomhet? Hvis de betrakter et kommuistisk diktatur med vennlige øyne, men ser leder av verdens viktigste og mektigste demokrati som en fiende, et land Europa er helt avhengig av for å forsvare seg, og i særlig grad Norge, kanskje journalistene burde vende blikket innover?

Kanskje deres standpunkt fortjener oppmerksomhet 75 år etter Normandie? Kanskje Trump ikke er problemet, men en reaksjon på problemer Angela Merkel, Emmanuel Macron, Erna Solberg, AFP, AP og NTB nekter å anerkjenne?