Erling Marthinsen 
Keir Starmer tilbyr seg å tilpasse seg EUs karbonavgifter som en del av et nærmere samarbeid med Brussel.
Flere frykter at dette kan trekke Storbritannia inn i en handelskonflikt med USAs president Donald Trump. Dette er noe Starmer må ta seriøst, ettersom USA og Storbritannia skal nærme seg en handelsavtale. USAs visepresident J.D. Vance sa denne uken at det var en «god sjanse» for en «flott» avtale.
Denne prosessen kan falle i grus hvis Labour-regjeringen velger å samarbeide med EU og innføre klimaskatter. Det er tvilsomt om Trump og hans team vil akseptere noe slikt.
Statsministeren vil være vertskap for et toppmøte mellom EU og Storbritannia 19. mai i London, der han vil forsøke å lette handelsbarrierene med Brussel, skriver The Times.
Han foreslår et tettere samarbeid med Brussel om EUs grensejusteringsmekanisme for karbonutslipp (CBAM), en måte å beregne avgifter på industrier som forurenser mye.
Representanter for britisk næringsliv hevder at uten en EU-avtale kan Storbritannia ende opp med å betale 800 millioner pund i året i «grønne» skatter til Brussel, penger som ellers ville gått til statskassa via HM Revenue & Custom.
Dermed befinner Starmer seg i en diplomatisk vanskelig situasjon. Han må balansere Storbritannias økonomiske interesser med EU mot Trumps kompromissløse tilnærming til amerikansk handel.
En høytstående kilde i Washington sa til The Times at en handelsavtale med Storbritannia var «mulig» innen tre uker, ettersom Det hvite hus skynder seg å fullføre forhandlingene med flere titalls land.
Det hvite hus er ivrig etter å kunngjøre «noen avtaler veldig snart», og holder samtaler i Washington denne uken med representanter fra Japan. En sørkoreansk delegasjon kommer på besøk i neste uke.
Matstandarder
Et annet problem i forhandlingene mellom USA og Storbritannia er at USA ønsker at britene skal redusere sine krav angående matvarer, slik at amerikanske bønder kan selge produkter som klorholdig kylling og hormonbehandlet storfekjøtt i britiske supermarkeder.
Næringsminister Jonathan Reynolds har utelukket enhver endring i matvarestandardene.
– Klorkylling og hormonbehandlet storfekjøtt er en rød linje i forhandlingene med USA, sier en regjeringskilde.
Reynolds er dog villig til å inngå en handelsavtale med Kina, og planlegger en reise til Beijing senere i år for å forbedre forholdet mellom britene og ledelsen av det kinesiske kommunistpartiet.
Regjeringen prioriterer også en dynamisk tilpasning til EU når det gjelder matvarestandarder – slik at britisk lovgivning tilpasses EUs lover – for å fjerne helse- og plantesanitære kontroller i havner som Dover.
Emily Thornberry, leder av utenrikskomiteen, og Liam Byrne, leder av nærings- og handelskomiteen, oppfordret onsdag Starmer til å gi Underhuset muligheten til å stemme over en avtale med USA om å redusere tollsatsene på britiske varer.
– I lys av dens betydning, dens kontroversielle karakter og dens hastighet ville det være både rimelig og ansvarlig av Parlamentet å si sin mening. Våre demokratiske institusjoner fortjener intet mindre, sa Byrne til The Guardian.
Regjeringen er splittet, hvor enkelte ifølge The Times argumenterer for en EU-tilpasning som vil gjøre det svært vanskelig å oppnå en avtale med USA. Fra 1. januar neste år vil EU innføre toll på varer som stål, aluminium, jern og kunstgjødsel.
Målet er å forhindre at forurensende industri flytter ut av EU for å slippe unna klimaskatter. Men siden en slik klimatoll vil ramme USA, er dette nesten en garanti for at Trump svarer med toll på europeiske varer. Dermed vil handelskrigen vedvare til Brussel forkaster det grønne skiftet.
Britene må derfor velge side. Trump har ikke direkte kommentert Storbritannias forsøk på å tilpasse karbonprisingen til EUs, men flere amerikanske regjeringer har vært kritiske til karbonavgifter. Trump vil neppe akseptere at britene følger i EU-sporet.
I forrige uke sluttet USA seg til mer enn et dusin stater, deriblant Kina og Brasil, som motsatte seg planene om en avgift på karbonutslipp fra skip.
I den sammenheng truet USA direkte med gjensidig toll mot land som krevde en slik karbonskatt fra amerikanske skip.
Foreløpig ser det ut til at Labour-regjeringen vil velge et samarbeid med Brussel. En talsperson for regjeringen sier det nokså klart og tydelig:
– Vi legger om forholdet vårt til EU for å forbedre handel og investeringer og fremme klima, energi og økonomisk sikkerhet.
– Vi anerkjenner betydningen av internasjonalt samarbeid om karbonprising. I tråd med handels- og samarbeidsavtalen vil vi vurdere å koble sammen våre respektive ordninger.
Dermed kan konflikten med Trump og USA ende med en ny konstellasjon som minner om B-gjengen: Britene, Brussel og Beijing.
Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.
