Sakset/Fra hofta

Donald Trump snakker med pressen i Washington, D.C., før han reiser til Europa den 10. juli 2018. Foto: Leah Millis / Reuters / Scanpix.

 

USAs president Donald Trump viser at han ikke kommer med tomme ord når han sier at handelsbalansen mellom USA og Kina er uakseptabel. USA vil innføre 10 prosent toll på kinesiske importvarer som matvarer, kjemikalier, tobakk og elektronikk til en verdi av 200 milliarder dollar, opplyser NTB.

Den nye tollen vil bli innført om to måneder, opplyser talsperson Robert Lighthizer for US Trade Representatives (USTR).

I forrige uke innførte USA 25 prosent toll på kinesiske importvarer verdt 34 milliarder dollar, omkring 276 milliarder kroner. Kina svarte med å innføre toll på amerikanske varer til en tilsvarende verdi.

Opptrappingen skyldes at forhandlingene med Kina ikke har ført noen vei, opplyser Lighthizer.

Kinas store handelsoverskudd vis-à-vis amerikanerne gjør forhandlinger til et lite ettertraktet alternativ. Resultatet ville vanskelig bli annet enn mindre fordelaktig enn situasjonen er for Kina i øyeblikket. Kineserne benytter i stedet en slags europeisk form for moralisering mens de venter på å se om Trump vil walk the walk:

Viseminister Li Chenggang i Kinas handelsdepartement sier i et svar til Det hvite hus at den varslede tollen er «ødeleggende for verdens økonomiske orden».

– Utbruddet av voldsomme gjensidige innføringer av toll mellom Kina og USA vil ødelegge handelen mellom landene, sier viseministeren og legger til at han mener den amerikanske politikken bryter med økonomisk globalisering.

Men kanskje nettopp det var hensikten? Om vi skal tro Lighthizer, er dette bare begynnelsen:

Det endelige målet er å heve den totale tollen på import fra Kina til 40 prosent, opplyser Lighthizer. Selv har president Donald Trump uttalt at han vil innføre toll på kinesiske varer for mer enn 500 milliarder dollar. Det tilsvarer omtrent verdien av kinesiske varer som ble importert til USA i fjor.

Aksjemarkedene i Kina reagerte straks på nyhetene:

Hang Seng-indeksen i Hongkong stupte 1,4 prosent, mens i Shanghai falt hovedindeksen med 1,9 prosent.

Utviklingen er i tråd med den trenden som Dagens Næringsliv nylig konstaterte som følge av handelskrigen mellom USA og Kina: Det amerikanske aksjemarkedet styrker seg kraftig i forhold til det kinesiske.

Det ville være i Europas interesse å gjøre felles sak med amerikanerne i handelsspørsmålet, skrev nylig Jyllands-Posten i en lederartikkel:

Kampen bliver ikke uden omkostninger, men de vestlige værdier er så fundamentale, at de må beskyttes mod det megalomane kommunistiske diktatur i Beijing, og det er langt bedre, at det sker med en økonomisk krig i dag frem for en militær på et senere tidspunkt, når Kina mener sig stærk nok til at kunne diktere verden sin vilje.

Hvordan skal egentlig siviliserte land kunne konkurrere med en kjempemessig aktør som i praksis driver ofring av både mennesker og natur, og dertil driver omfattende industrispionasje, for å kunne selge sine produkter til lavere pris enn Vesten gjør?

I stedet risikerer vi at europeerne med sitt irrasjonelle hat mot Trump gjør felles sak med Midtens korrupte rike.

Situasjonen risikerer å bli som en hundre ganger forstørret Midtøsten-konflikt: at Europa tar det største antivestlige landets parti mot det største vestlige.