Sakset/Fra hofta

Gynekolog Vivek Kumar Sethis advokat Brynjar Meling. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Vivek Kumar Sethi har klaget Document inn for Pressens Faglige Utvalg. Sethi og hans advokat Brynjar Meling hevder at omtalen av ham er rasistisk og bryter god presseskikk på flere punkter.

Sethi er dømt til 12 års fengsel for å ha voldtatt syv kvinner mens de var til gynekologisk undersøkelse som pasienter i hans private praksis.

I klagen til PFU skriver Sethi også at saken skal anmeldes til politiet.

Gynekologen hevder det er i strid med god presseskikk å identifisere ham:

Det bestrides at denne artikkelen er forenlig med god presseskikk, og publiseres med fullt navn og bilde, samt noe rassistisk fremstilling av utenlandsk opprinnelse. Det er æreskrenkelse og brudd på privatlivets fred. De har publisert navn og bilde før avjørelse fra retten som gir tillatelse for gjengivelse i anonymisert form med unntak av domfeltes identitet, er rettskraftig. Denne avgjørelsen er ikke rettskraftig fordi den er anket. Denne avisen har publisert fullt navn og bilde på tross av at det er anket. Det er barn og familie inni bildet som blir sterkt berørt i et lokalsamfunn.

Har tapt to runder i retten

Sethi krevde i februar at retten skulle pålegge Document å fjerne sakene avisen har publisert om dommen mot ham, men tapte fullstendig i Oslo byfogdembete, som avviste saken. Han måtte også betale Documents saksomkostninger.

Like etter tapte han igjen i lagmannsretten.

Meling hadde på vegne av sin klient anket Nedre Romerike tingretts kjennelse om å oppheve anonymitetskravet til Eidsivating lagmannsrett. Vivek Kumar Sethi tapte også i lagmannsretten, som enstemmig forkastet anken.

– Ikke privatlivet

I tilsvar fra Documents sjefredaktør Hans Rustad bestrider han at saken gjelder Sethis privatliv.

Dette dreier seg ikke om domfeltes privatliv. Det dreier seg om en meget alvorlig straffesak, hvor klageren er domfelt for å ha voldtatt syv pasienter, samt for å ha å ha skaffet eller forsøkt å skaffe seg seksuell omgang ved misbruk av sin stilling som gynekolog. Han ble også dømt for å ha opptrådt skremmende og plagsomt overfor en kvinne.

Alle seksuallovbruddene har skjedd i forbindelse med gynekologisk undersøkelse i hans private praksis – mens pasientene lå i gynekologstolen, påpeker Rustad.

Sethi kunne utføre overgrepene fordi ofrene valgte å stole på at han – i kraft av sin yrkestittel og sin offentlige autorisasjon som lege – var en seriøs yrkesutøver og hvor de, med dette som utgangspunkt, plasserte seg i en særlig sårbar situasjon, en situasjon han utnyttet på det groveste. Punkt 4.3 i VVP er derfor irrelevant i denne sammenheng.

Omtaler ikke familieforhold

Saken handler ikke om omtale av klagerens barn eller familie forøvrig. Vi har overhodet ikke nevnt familieforhold. Document har selvsagt forståelse for at omtalen er en belastning for klagerens nærmeste, skriver Rustad: «men vi mener, i likhet med Eidsivating lagmannsrett, at dette hensynet må vike for allmennhetens rett til og behov for informasjon om hvem som er domfelt i en så alvorlig sak.»

Redaktøren påpeker også at omtale og identifisering av serieovergripere kan være avgjørende for at flere ofre melder seg for politiet:

Kopseng-saken er et illustrerende eksempel, den startet med en dom for to voldtekter og endte med 21 års forvaring for overgrep mot 19 kvinner. For Document har dette vært ett av flere momenter i vurderingen av identifisering.

 Rustad refererer fra Eidsivating lagmannsretts avgjørelse om identifisering av Sethi:

 «(..) allmennhetens behov for kunnskap om at straffbare handlinger iretteføres og sanksjoneres fra samfunnets side tilsier at straffedommer i størst mulig grad er offentlige. Offentlighet innebærer muligheten til å finne ut om det er flere som kan være fornærmet i samme sak.»

Meling: – Berører barn og familie

I et tilsvar skriver Sethis advokat Brynjar Meling:

Uavhengig av om det er tale om en meget alvorlig straffesak eller ikke, dreier det seg parallelt om domfeltes privatliv. Selv om saken ikke direkte omhandler klagerens barn eller familie, er det helt klart at det vil berøre disse indirekte. Dette kan medføre alvorlige konsekvenser i form av mobbing og utestenging, som kan få uheldige utfall. At noen som ikke har del i saken, ufortjent kan møte slike konsekvenser, er svært uheldig.

Meling tar utgangspunkt i Vær Varsom-plakatens punkter 4.1, 4.14 og 3.2. Punkt 4.1 stiller krav til saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

Ut ifra dette kravet er det klart at flere av leserkommentarene ved artiklene publisert av Document.no burde vært redigert eller fjer-
net, herunder eksempelvis: «Man kan forestille seg hvilken tortur disse kvinnene har vært gjennom: Fastspente i en gyneklogstol, med nakent underliv, med en synlig opphisset, fremmedkulturett, hvitløks-stinkende mannsperson over seg, som slukket lyset og forgrep seg på dem. Trolig har han også kjøpt sine legepapirer, men som fremmedkulturell «hellig ku», har han sluppet unna med det».

Disse kommentarene er blant annet et resultat av overskriftene; «Gynekolog Sethi til pasient: – Liker du store negerpeniser?» og «Retten: Vivek Kumar Sethi voldtok syv pasienter i gynekologs-tolen. Mediene: «østlending»».

Formuleringen i overskriften i førstnevnte artikkel er delvis tatt ut av kontekst. Videre i artikkelen står det «Sethi hadde ikke spurt om hun «liker store negerpeniser» slik hun har forklart, men kan ha spurt om hun «har hatt en stor negerpenis inni seg». Dette var ikke ment som en fleip». Videre bidrar formuleringen «Mediene: «østlending» i sistnevnte artikkel til at fokuset vendes mot Sethis bakgrunn, noe som har bidratt til flere stigmatiserende kommentarer ovenfor minoritetsgrupper i Norge.

Ingen av artikkeloverskriftene bidrar til å opprettholde saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. Det gjøres gjeldende at overskriftene sammenholdt med unnlatelse av redigering og fjerning av leserkommentarer utgjør brudd på VVPs punkt 4.1.

Samtidig imøtegåelse

Den som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger (VVP 4.14).

Meling mener at Document ikke «har anstrengt seg for å få Sethi i tale. Dette skulle vært gjort samtidig som publiseringen av artiklene,
ikke i ettertid, sammenliknet med VVP 4.15. Dette utgjør klart brudd på VVPs punkt 4.14.» hevder advokaten.

Meling påpeker at VVP krever at en må være «kritisk i valg av kilder, og kontroller[e] at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presse-
skikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. [En skal være] spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder […].»

I den foreliggende saken er vitneforklaringene anonyme, noe som gir Document.no særlig insentiv til å være spesielt aktsomme. Artiklene baserer seg så å si utelukkende på tingrettens dom, og det mangler følgelig klart bredde og relevans i valg av kilder. Det som ikke blir gjengitt i anførselstegn opplyses det ingen kilder på utenom formuleringen «Fra dommen:» innledningsvis. Mangelfull kildehenvisning samt mangel av bredde i valg av kilder utgjør klart brudd på VVPs punkt 3.2.

– Gikk over i rasisme

Advokat Meling mener også at «omtalen har hatt som mål å opplyse at Sethi er av utenlandsk opprinnelse».

I forlengelsen av dette, anføres at en slik fremstilling av den norske statsborgerens opprinnelse, åpenbart hadde som formål å henge ut at han var innvandret til Norge. Denne opplysningen var verken relevant eller nødvendig for å omtale de faktiske handlingene som saken gjaldt, og gikk over i rasisme ved måten dette ble formulert på.

– Ikke krav til samtidig imøtegåelse

I siste tilsvar til PFU hevder Hans Rustad at det i utgangspunktet ikke påkrevet å innhente samtidig imøtegåelse ved gjengivelse av offentlige rapporter, og heller ikke når det gjelder rettsavgjørelser, fordi kontradiksjon er en del av den rettslige prosessen.

Han gjør gjeldende samme argument til kravet om opplysningskontroll og «kildebredde»; «det må forutsettes ivaretatt av retten. Retten har foretatt kontradiksjon. Man kan ikke kreve at pressen skal gjøre samme øvelse som retten allerede har gjort, og overprøve sakens beviser.»

– Absurd anklage om rasisme

Rustad henviser til at klager mener omtalen av ham som utlending «har bidratt til flere stigmatiserende kommentarer ovenfor minoritetsgrupper i Norge», og skriver: «Det er et faktum at flere medier har løyet om hvor Sethi er fra. Det må være lov å påpeke dette faktum.»

Vi reagerer på at klager fremstiller det slik at Documents fremste mål har vært å «henge ut en utlending». Vi har gjort et grundig stykke
journalistikk som, som det fremgår av hovedartikkelen, strakk seg over flere måneder. Artikkelen er kritisk til medienes fremstilling av
Sethi, men inneholder langt flere momenter enn det. Blant annet går den inn på statsadvokatens og tingrettens hang til hemmelighold.

I vår dekning av krim/rett har vi konstatert at innvandrere er systematisk overrepresentert som gjerningsmenn i volds- og ranssaker, samt at norsk-etniske er klart overrepresenterte som ofre. I motsetning til hva klager anfører er dette faktisk viktig informasjon for det offentlige ordskiftet om kriminalitet. Vi kan ikke se noen grunn til å bedrive selvsensur om dette, uansett hvor lite politisk korrekt det måtte være. Å hevde at det er et uttrykk for rasisme er absurd.

I den forbindelse viser vi til erfaringene med de såkalte grooming-sakene i England, hvor det i ettertid er dokumentert at en viktig grunn til at seksuell masseutnyttelse av mindreårige jenter kunne gå under radaren så lenge var politi og andre offentlige myndigheters frykt for å bli kritisert for rasisme dersom de tok affære.

Redaktøren viser til at Sethi selv har bidratt til fremheve sin etniske bakgrunn, og siterer fra Nedre Romerike tingretts dom: «Han opplevde å være en sårbar mann i en privat praksis. Det var en utfordring å være mannlig gynekolog, mørk og med utenlandsk opprinnelse.»

– Skal være «stor takhøyde»

Hva gjelder leserkommentarene som er innklaget, viser Rustad til at disse gir uttrykk for den enkelte lesers meninger, og følgelig ikke kan bedømmes på lik linje med nyhetsartikkelen. Han viser til PFUs egne uttalelser om at på meningsplass «skal det være stor takhøyde» og «rom for både spisse formuleringer og sterke meninger».

Klagen er nå tatt opp til behandling i PFU, hvor den tidligst vil bli avgjort i mai.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

Støtt oss fast med Paypal:


 

 

Kjøp «Sammenstøt mellom sivilisasjoner?» her!