Tapte igjen: Advokat Brynjar Meling (t.h.) hadde på vegne av sin klient Vivek Kumar Sethi anket Nedre Romerike tingretts kjennelse om å oppheve anonymitetskravet, men Eidsivating lagmannsrett avviste i dag anken enstemmig. For to uker siden tapte Sethi og Meling også i sitt krav om midlertidig forføyning mot Document for Oslo byfogdembete. (foto: privat og Terje Pedersen / NTB Scanpix).

Gynekolog Vivek Kumar Sethi ville at retten skulle forby identifisering av ham, men tapte igjen – denne gang i Eidsivating lagmannsrett.

Sethi er dømt til 12 års fengsel for å ha voldtatt syv kvinner mens de var til gynekologisk undersøkelse som pasienter i hans private praksis.

Sethi tapte for to uker siden i Oslo byfogdembete, hvor han krevde at retten skulle pålegge Document å fjerne eller anonymisere sakene avisen har publisert om dommen mot ham. Han tapte saken fullstendig, idet retten avviste saken på grunn av at den allerede var anket inn for Eidsivating lagmannsrett. Han måtte også betale Documents saksomkostninger.

• Voldtektsdømt gynekolog ville sensurere Document – retten avviste saken

Sethi og hans prosessfullmektig Brynjar Meling kjørte to løp: Parallellt med at Document mottok prosessvarsel om midlertidig forføyning, anket Meling på vegne av sin klient Nedre Romerike tingretts kjennelse om å oppheve anonymitetskravet til Eidsivating lagmannsrett.

Nå har altså Vivek Kumar Sethi tapt også i lagmannsretten, som enstemmig har forkastet anken.

– En god og betryggende kjennelse

Det var Norsk Redaktørforening som var motpart i saken, på vegne av norsk presse. Generalsekretær Arne Jensen er ikke overrasket over kjennelsen.

– Jeg forventet at retten skulle trekke den konklusjonen, noe annet ville vært ganske oppsiktsvekkende. Men det er betryggende å se at retten har gjort det, og det er interessant å lese rettens vurderinger av åpenhet i rettspleien og de hensynene som slår inn der, sier Jensen til Document.

Generalsekretær i Norsk redaktørforening Arne Jensen. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

Helsetilsynet hadde allerede fratatt Sethi autorisasjonen som lege da Nedre Romerike tingrett i november dømte gynekologen til tolv års fengsel for blant annet å ha voldtatt syv pasienter mens de lå i gynekologstolen. Han er også dømt til å betale ofrene tilsammen nær én million kroner i erstatning. Dommen er anket.

Kan få flere ofre til å melde seg

Rettslige avgjørelser er som utgangspunkt offentlige, påpeker retten, og viser til at dette et grunnleggende rettssikkerhetsprinsipp.

Retten viser til at formålet er å sikre offentlig kontroll med og mulig kritikk av rettergangen, men påpeker også at offentlighet kan føre til at flere ofre melder seg:

» (..) allmennhetens behov for kunnskap om at straffbare handlinger iretteføres og sanksjoneres fra samfunnets side tilsier at straffedommer i størst mulig grad er offentlige. Offentlighet innebærer muligheten til å finne ut om det er flere som kan være fornærmet i samme sak.»

Ville skåne familien

Sethi begrunnet sitt krav om anonymisering med hensynet til å skåne familien for den belastningen straffedommen har medført for dem.

En dom kan innebære et stort personlig stigma for en domfelt, og også for familien, medgir retten, men:

Slike konsekvenser kan som det klare utgangspunkt ikke begrunne unntak fra hovedregelen om offentlighet.

Spørsmålet om anonymisering beror på en avveining av alle de hensyn som gjør seg gjeldende. Saken gjelder svært omfattende overgrep, begått av en lege som ledd i utøvelsen i hans yrke og endog innen hans spesialitet som gynekolog. Overgrepene har kunnet skje ved at de fornærmede har oppsøkt tiltalte for råd og behandling. Leger nyter gjennom den offentlige autorisasjonsordningen en omfattende offentlig tillit. Også forholdet mellom legen og pasienten tilsier at det må herske et udiskutabelt tillitsforhold. Så vel undersøkelser som behandling kan ha en invaderende og integritetskrenkende karakter, og pasienten må derfor kunne stole på at de er medisinsk forsvarlige.

«Click bait» fordi saken har betydelig offentlig interesse

«Saksforholdet er slik at det i stor grad er gjenstand for «click bait»-artikler», anførte Brynjar Meling på vegne av sin klient. Retten kommenterer tørt at det er sakens betydelige offentlige interesse som fører til at den kan utgjøre «click baits»:

Lagmannsretten finner det klart at når det foreligger en fellende straffedom for så alvorlige forhold som voldtekt, begått av en lege under utøvelse av sitt yrke, må hensynet til den offentlige interesse tillegges svært stor vekt selv om offentliggjøring kan ha uheldige konsekvenser for domfelte og hans nærmeste. At saken har en karakter som gjør at den fenger interesse – at den kan utgjøre «click baits» – er en følge av at saken har betydelig offentlig interesse.

Document har bedt advokat Brynjar Meling om en kommentar til dagens kjennelse, som vanlig uten å få svar.