Tavle

Pressens Faglige Utvalg vil at konklusjonen publiseres for seg. Derav gjentakelsen.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder syv publiseringer på Document.no. I artiklene omtalte avisen en afghansk asylsøker som ble dømt i tingretten for å ha voldtatt en 14 år gammel jente da han selv var tenåring. Document navnga mannen og publiserte detaljer fra dommen.

Klager er den omtalte mannens tidligere verge, og han klager med mannens samtykke. Klager opplyser at mannen har fått store problemer som følge av at Document identifiserte ham. Klager reagerer på at avisen ikke har fulgt opp at mannen ble frikjent for voldtekt i lagmannsretten, og mener at kommentarfeltene er fulle av hatytringer og trusler. Slik klager ser det, skriver Document om saken kun fordi mannen har en annen hudfarge og etnisitet.


Document kan ikke se at god presseskikk er brutt. Avisen mener det var berettiget å navngi mannen, og opplyser at redaksjonen ville sette fokus på kriminalitet begått av innvandrere. At avisen ikke fulgte opp dommen fra lagmannsretten, der mannen ble frikjent for voldtekt, men dømt for seksuell omgang med barn, skyldes at retten krevde at eventuell omtale ble gjort i anonym form. Document mener det var umulig å omtale saken anonymt, ettersom avisen allerede hadde identifisert mannen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at mediene må kunne omtale alvorlige forbrytelser som voldtekt og overgrep mot mindreårige. Det er imidlertid avgjørende at det gjøres i tråd med Vær Varsom-plakaten (VVP).

PFU merker seg at den domfelte mannen ble identifisert med fullt navn. VVP punkt 4.7 sier at pressen skal være «varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige og straffbare forhold». Det må foreligge særskilte grunner for at identifisering kan være akseptabelt. Slik PFU ser det, forelå det ikke slike grunner i det påklagede tilfellet. Utvalget mener at sakens alvorlighetsgrad i seg selv ikke var grunn nok til å navngi den domfelte. Mediene har ikke som oppgave å påføre gjerningspersoner tilleggsstraff – identifisering skal begrunnes i offentlighetens behov for å vite hvem det er. PFU mener at offentligheten i dette tilfellet ikke hadde et informasjonsbehov som veide tyngre enn belastningen som identifiseringen utgjorde. Det er også av betydning at mannen er ung, samt at han hadde anket dommen og at dommen dermed ikke var rettskraftig.

I ankesaken ble mannen frikjent for voldtekt, men dømt for seksuell omgang med barn. Det er god presseskikk å omtale rettskraftige avgjørelser i saker som har vært omtalt tidligere, jf. VVP punkt 4.5, men Document omtalte ikke ankesaken. Gitt Documents omfattende dekning av tingrettsdommen, mener PFU at avisen var presseetisk forpliktet til å omtale lagmannsrettens dom. At lagmannsretten la ned forbud mot å navngi partene, var ikke god nok grunn til å se bort ifra Vær Varsom-plakatens krav om oppfølging. Mediene må kunne finne måter å balansere identifisering i tidligere omtale opp mot et rettslig krav om anonymisering i videre omtale.

Et hovedfokus i de påklagede publiseringene er den domfeltes etniske bakgrunn, samt UDIs vurdering av hans egentlige alder. VVP punkt 4.3 ber mediene vise «respekt for menneskers (…) etnisitet, nasjonalitet og livssyn» og unngå begreper som kan virke stigmatiserende. Utvalget mener Documents omtale av afghanere og asylsøkere var generaliserende og i grenseland når det gjelder dette punktet. PFU understreker imidlertid at det ikke foreligger et presseetisk forbud mot å opplyse om bakgrunn og etnisitet. Slik informasjon kan være relevante opplysninger, og PFU mener den domfeltes bakgrunn som asylsøker fra Afghanistan, og spørsmålet om hans egentlige alder, hadde offentlig interesse. Samtidig viser PFU til at det skal være stor takhøyde i meningsjournalistikken, og at også kontroversielle meninger i mange tilfeller må kunne tillates.

Når mediene dekker overgrepssaker, påhviler det dem et særlig ansvar å ta hensyn til hvordan omtalen kan ramme involverte parter. Det kreves varsomhet når pressen skal ta alvorlige hendelser av privat karakter ut i offentligheten. I to av artiklene gjenga Document en svært detaljert beskrivelse av hvordan overgrepet mot 14-åringen ble gjennomført. Avisen publiserte også hele dommen der hendelsesforløpet ble beskrevet i detalj. PFU mener Document ikke har utvist omtanke for hvordan detaljene kunne være en belastning for partene, ikke minst for jenta. Utvalget viser til punkt 4.1, som ber mediene vise saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

Videre viser PFU til VVP punkt 4.17, som ber mediene fjerne kommentarer som bryter med god presseskikk. Det ble publisert mange innlegg i kommentarfeltet til de påklagede artiklene, og flere av disse inneholdt rasistiske budskap, samt direkte og indirekte oppfordringer til vold mot den domfelte mannen. Disse burde vært slettet.


Document har brutt god presseskikk på punktene 4.1, 4.5, 4.7 og 4.17 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 27. november 2018

Alf Bjarne Johnsen,

Liv Ekeberg, Erik Schjenken, Nina Fjeldheim,

Anne Weider Aasen, Øyvind Kvalnes, Stein Bjøntegård