Tavle

PFU-SAK NR. 122/18

KLAGER:                              

ZZ

PUBLIKASJON:

Document

PUBLISERINGSDATO:

30.11.2017-02.02.2018

STOFFOMRÅDE:

Justis

SJANGER:

Nyhetsartikkel, kommentar

SØKERSTIKKORD:

Saklighet og omtanke, skillet mellom kommentar og faktiske opplysninger, stigmatiserende omtale, dekning for titler etc., forhåndsdom, identifisering, bildebruk, hensyn til barn, rettelse, samtidig imøtegåelse, redigering av kommentarfelt

REGISTRERT:

08.06.2018

BEHANDLET I PFU:

27.11.2018

BEHANDLINGSTID:

169 dager

KLAGEGRUPPE:

Privatperson

PFU-KONKLUSJON:

Brudd på god presseskikk

HENVISNING VVPL.:

4.1, 4.5, 4.7, 4.17 (4.3)

OMTALE/ANONYM.:

Anonymisert

MERKNADER:

PFU vedtok i august å se bort i fra foreldelsesfristen i denne klagesaken, fordi redaksjonen allerede var blitt gjort klar over klagers ønske om å klage.

SAMMENDRAG:

ARTIKKEL 1

Document publiserte torsdag 30. november 2017 en artikkel med stikktittelen «NYTT» og følgende hovedtittel: «Afghaneren NN (20) voldtok jente (14) på skolen – fikk samfunnsstraff».

Et bilde av den unge mannen, der ansiktet var sladdet, stod til artikkelen. Under bildet skrev Document:

«NN har ‘opplyst å være født DATO 99. UDI har i vedtak av 23. desember 2016 lagt til grunn at han er født DATO 97.’ Har er altså ikke en ‘gutt’ som både TV 2 og NTB kaller ham.»

Brødteksten ble innledet slik:

«NN er dømt til 420 timers samfunnsstraff for å ha voldtatt en 14 år gammel jente inne på et toalett på en ungdomsskole.

Voldtekten skjedde på en ungdomsskole på Nordmøre i mars i år.»

Litt lenger ned stod det:

«Det NRKs distriktskontor ikke opplyste, men som går frem av rettspapirene sett i sammenheng med offentlig tilgjengelige kilder, er at den tiltalte 20-åringen er en tidligere asylsøker opprinnelig fra Afghanistan, som fikk oppholdstillatelse i Norge for mindre enn ett år siden.

Voldtekten skjedde altså bare måneder etter at opphold var innvilget.»

Document siterte deretter fra dommen, der det detaljert ble beskrevet hvordan voldtekten skal ha skjedd.

Til slutt i artikkelen skrev avisen:

«Nordmøre tingrett konkluderte med at straffen i utgangspunktet bør være tre års fengsel for voldtekten, men ettersom domfelte var under 18 år på gjerningstidspunktet, kom retten fram til at han skal slippe å sone. NN er derfor idømt samfunnsstraff, samt til å betale jenta 125.000 kroner i oppreisningserstatning.

Vi ser altså at retten godtar ‘guttens’ påstand om egen alder, til tross for at retten selv skriver at ‘Dr med. Grøgaard mente det ikke kunne utelukkes at tiltalte var under 18 år i 2016, men at det var svært lite sannsynlig.’»

Artikkelen hadde et kommentarfelt, der det ble publisert 137 kommentarer. Blant annet disse:

ARTIKKEL 2


Et par timer senere samme dag publisert Document en kommentartikkel om saken. Tittelen var: «Med ulov skal landet ødes?».

Brødteksten begynte på denne måten:

«Når Document velger å gå ut med identiteten til afghaneren som i Nordmøre tingrett den 23. november ble funnet skyldig i voldtekt av en 14 år gammel norsk jente, er vi på det rene med at vi bryter en lydmur – selv om ustraffede personer fra tid til annen navngis for upassende seksuelle tilnærmelser, paradoksalt nok.

Bakteppet for at vi gjør det, er at omtrent hele det offisielle Norge har bestemt seg for ikke bare å snu ryggen til de sosiale realitetene ved nærværet av de tusenvis av ‘enslige mindreårige flyktninger’ som har kommet til landet de siste årene, men også driver en emosjonell kampanje for å påkalle vår medlidenhet med ‘oktoberbarna’, med lykkejegere fra Afghanistan og andre steder som ikke har noe i vårt land å gjøre.»

Deretter skrev kommentatoren:

«Saken om NN handler altså om at en afghaner som etter alt å dømme påberoper seg en lavere alder enn den virkelige, får innvilget opphold i Norge i desember 2016, for drøyt to måneder senere å utsette en fjortenåring for noe dommen beskriver på denne måten:»

Etter dette fulgte en detaljert beskrivelse fra dommen av hvordan voldtekten skal ha skjedd.


Litt lenger ned stod det:

««Vi er altså i den absurde situasjonen at Norge har innvilget denne mannen beskyttelse. Han har – utvilsomt med de oppsparte midlene til familien, som befinner seg i Hellas – tatt seg frem til vårt langstrakte rike, påberopt seg å ha behov for beskyttelse, og fått det.

Men det er ikke denne mannen som trenger beskyttelse. Det er det norske samfunnet som trenger beskyttelse mot sånne som ham. Jenta befant seg på en skole. Skal ikke jenter være trygge der?»

Med hvilken rett inngår norske myndigheter det risikable veddemålet som består i å slippe inn i vårt åpne, tillitsbaserte og naive samfunn tusenvis av menn fra et land med noe av det usleste kvinnesynet i verden? Når veddemålet tapes, er det en fjorten år gammel jente som betaler prisen. Dette utfallet kommer ikke som en overraskelse på dem som har vært på befaring i asylmottak og konstatert at unge menn i sin mest hormonelt intense alder som kommer fra en seksuell forbudskultur, bruker mottakets wifi til å se på porno.»

Kommentatoren argumenterte videre for at mannen burde vært dømt, fordi han sannsynligvis var over 18 år da overgrepet skal ha skjedd. Deretter fulgte følgende passasje:

«Samfunnsstraff til en voksen utlending som etter å ha fått Norges beskyttelse voldtar et norsk barn: Det mener domstolen er rett, og mediene mener det er best å la være å fortelle om det. Vi anser det som en samfunnsplikt å opplyse hva som skjer med landet vårt. Derfor går vi ut med identiteten, slik sedvanen er i mediene i flere europeiske land.

(…)

Inntrengeren og seksualforbryteren blir neppe fratatt oppholdstillatelsen og sendt ut, slik den allmenne rettsoppfatningen tilsier, men kan imøtese en tilværelse på NAVs regning, hele tiden mens myndighetene gjør hva de kan for å skjerme ham og forsøke å legge til rette for at han får et best mulig liv i Norge.»

Artikkelen hadde et kommentarfelt der det ble publisert 204 kommentarer. Blant annet følgende:

ARTIKKEL 3

Fredag 1. desember 2017 publiserte Document hele den omtalte tingrettsdommen i en artikkel. «14-åringen som ble voldtatt på skolen – her er dommen», skrev Document.

Avisen skrev også en kort forklaring på hvorfor de valgte å publisere dommen:

«Noen rettsavgjørelser er spesielt betydningsfulle. De sier noe om retningsskifter i tiden, og fortjener belysning. Dommen i voldtektssaken på Nordmøre er blant dem. Derfor offentliggjør Document den – selvsagt med fornærmede anonymisert.»

Deretter fulgte dommen side for side som JPG-filer. Navnet på skolen og den fornærmede jenta var sladdet.

Artikkelen hadde et kommentarfelt der det ble publisert 40 kommentarer. Blant annet følgende:

ARTIKKEL 4

Samme dag publiserte Document en ny kommentartikkel. Tittelen var: «Et veiskille for rettsstaten».

Et bilde av bautaene på Frostatinget stod til artikkelen. Bildeteksten gikk slik:

«Tingene var lovgivende og konfliktløsende organer allerede under vikingtiden, og de ble holdt i allment nærvær på særskilte steder, gjerne mindre høyder som denne. Da kristenretten ble innført, fantes allerede denne rettsarven, og rettstilstanden i Norge fra det første årtusenskiftet etter Kristus og frem til dansketiden ble en slags symbiose mellom de to. Hvordan ville et slikt ting av nordmenn i dag ha vurdert NN-saken?»

Brødteksten ble innledet slik:

«En ung afghansk mann kommer alene til Norge uten dokumenter og ber om asyl. På grunn av en tilstand av kollektiv og offisiell uforstand og bevisstløshet som har hersket i Nord-Europa de senere årene, får han det han ber om. Utlendingsmyndighetene har faglige grunner til å tro at asylsøkeren lyver på alderen, og fastsetter offisielt en fødselsdato to år tidligere enn han selv gjør.

Litt over to måneder etter at oppholdstillatelsen er innvilget, begår han en voldtekt mot en fjorten år gammel norsk pike.»

Deretter opplyste kommentatoren at retten hadde lagt til grunn at mannen var 17 da voldtekten skal ha skjedd, selv om utlendingsmyndighetenes aldersberegning tilsier at han var 19 år. Videre stod det:


«Det burde egentlig ikke spille noen rolle. Den norske attenårsgrensen for myndig alder er, med alt den innebærer, et resultat av lang tids sosial og politisk utvikling hos et fredelig og sivilisert folkeslag som har minimalt å gjøre med en brutal ung mann fra et brutalt klansamfunn mange tusen geografiske kilometer og kulturelle lysår unna. Han dømmes ikke av sine likemenn i en norsk rett, hans likemenn befinner seg i Sentral-Asia.»

Artikkelforfatteren advarte mot at dommen skal skape presedens:

«Den neste voksne afghaneren som blir trodd når han lyver på seg umyndig alder når den reelle er høyere, kan forholdsvis risikofritt voldta et norsk barn. Han vil slippe fengsel, slippe utvisning og beholde NAV-støtten.»

Artikkelen hadde et kommentarfelt der det ble publisert 126 kommentarer, blant annet disse:

  (…)

ARTIKKEL 5

Mandag 4. desember 2017 publiserte Document en ny artikkel med stikktittelen «NYTT». Hovedtittelen var: «NN risikerer utvisning etter avtjent straff».

Brødteksten åpnet slik:

«NN fikk bare samfunnsstraff for å ha voldtatt en 14 år gammel jente på et skoletoalett, men risikerer likevel utvisning.

Voldtekten skjedde på en ungdomsskole på Nordmøre i mars i år – dommen på 420 timers samfunnstjeneste ble avsagt 23. november.

Nordmøre tingrett konkluderte med at straffen i utgangspunktet burde være tre års fengsel for voldtekten, men ettersom retten godtok ‘guttens’ påstand om egen alder (at han var under 18 år på gjerningstidspunktet), kom retten fram til at han skal slippe å sone.»

Document skrev at det ikke er straffeutmålingen i seg selv som avgjør om det er anledning til å utvise utlendinger fra landet, og at mannen derfor kan komme til å bli utvist.

Artikkel hadde et kommentarfelt der det ble publisert 73 kommentarer, blant annet følgende:

ARTIKKEL 6

Tirsdag 5. desember 2017 publiserte Document en til artikkel med stikktittelen «NYTT». Artikkelen hadde følgende tittel: «NN fikk samfunnsstraff for voldtekt av barn – anker dommen».

Innledningsvis i brødteksten stod det:

«NN, som for to uker siden ble dømt til samfunnsstraff for å ha voldtatt en 14 år gammel jente på et skoletoalett, anker dommen.

NN innrømmet i retten at han hadde seksuell omgang med jenta, men benektet at den foregikk ved vold eller tvang.

Afghaneren har altså innrømmet ulovlig seksuell omgang med et barn, men hevder at den var frivillig.»

Avisen siterte fra tingrettsdommen, der det blant annet stod: «Han har forklart at det var fornærmede som først gikk inn på toalettet og at hun kysset ham først.»

Artikkelen hadde et kommentarfelt der det ble publisert 30 kommentarer, blant annet følgende:

ARTIKKEL 7

Fredag 2. februar 2018 publiserte Document en artikkel med stikktittelen «TAVLE» og tittelen «Nordmøring fra Afghanistan».

Brødteksten åpnet på denne måten:

«Afghaneren NN, som i november 2017 ble dømt til samfunnsstraff etter å ha voldtatt en 14 år gammel jente inne på et skoletoalett på Nordmøre i mars samme år, har anket dommen til lagmannsretten, hvor saken kommer opp i mai.

I Kristiansund-avisen Tidens Krav blir nyheten kunngjort på denne måten:

‘En ung nordmøring anker dommen etter voldtekt av en 14 år gammel jente. Det er nrk.no som melder dette.’»

Deretter stod det:

«Mens folks etniske og kulturelle bakgrunn ser ut til å gis en viss vekt i yrkesmessig sammenheng, er det åpenbart en variant av det vi kan kalle kong Haralds prinsipp som gjelder innenfor strafferetten: Nordmøringer har også asylinnvandret fra Afghanistan

Document skrev også at Tidens Krav hadde underslått at det hefter usikkerhet ved alderen til den domfelte, og avsluttet artikkelen med å spørre om det fortsatt er noen i mediene som lurer på hvorfor de mister tillit.

Artikkelen hadde et kommentarfelt der det ble publisert 72 kommentarer. Blant annet følgende:

KLAGEN:

Klager er ZZ, som klager på med samtykke fra NN. Han mener Document har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:

  1. Punkt 1.5, om å beskytte enkeltmennesker mot overgrep
  2. Punkt 4.1, om saklighet og omtanke
  3. Punkt 4.2, om skillet mellom kommentar og faktiske opplysninger
  4. Punkt 4.3, om stigmatiserende omtale
  5. Punkt 4.4, om dekning for titler etc.
  6. Punkt 4.5, om forhåndsdom
  7. Punkt 4.6, om å ta hensyn til pårørende
  8. Punkt 4.7, om identifisering
  9. Punkt 4.8, om hensyn til barn
  10. Punkt 4.9, om omtale av selvmord
  11. Punkt 4.10, om bruk av bilder fra en annen sammenheng
  12. Punkt 4.12, om like aktsomhetskrav for bilder som tekst
  13. Punkt 4.13, om rettelse
  14. Punkt 4.14, om samtidig imøtegåelse
  15. Punkt 4.17, om redigering av kommentarfelt

Klager skriver:

«Document.no har ikke nevnt noe om at gutten er frikjent for voldtekt, da det sannsynligvis ikke passer inn i deres menneskesyn om andre etnisiteter og raser. Gutten har hatt store problemer med den voldsomme negative omtalen som Document.no har distribuert på sine nettsteder. Kommentarfeltene har vært fulle av hatytringer og trusler, både mot gutten og min familie. Det skal også sies at den fornærmede jenta opplevde et voldsomt press etter at dommen ble lagt ut på Document.no. (Dette i flg. bistandsadvokaten hennes). De sladdet hennes navn, men Nordmøre er et lite distrikt, og mange kjente til de involverte i saken. At Document.no stiller seg på ‘offerets’ side blir dermed en sannhet med modifikasjoner, og blir en unnskyldning for kunne forherlige seg selv og tilhengerskaren sin. Jentas omdømme ble ikke ivaretatt med dette. At de ikke stoler på det norske rettssystemet, må ikke bety at de kan være sin egen ‘Shariadomstol’.

Bildet Document.no har brukt, er privat og ble brukt uten samtykke.
Hadde gutten vært av en annen hudfarge eller etnisk norsk, ville saken aldri blitt nevnt i denne nettavisa.

Disse artiklene som navngir gutten vil også skape problemer for ham i ettertid. Går man inn på Google.no, er det disse artiklene som dukker opp. Dette vil gi problemer for ham i ettertid vedr. jobbsøknad osv.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært ikke i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet.

TILSVARSRUNDEN:

Document kan ikke se å ha brutt god presseskikk.

Avisen opplyser at den omtalte tingrettsdommen ikke hadde noen rettslige begrensinger for offentlig gjengivelse. Document påpeker også at redaksjonen har omtalt at mannen anket dommen.

Videre opplyser Document hvorfor redaksjonen ikke har omtalt dommen fra lagsmannsretten, der mannen ble frifunnet for voldtekt, men dømt for seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år:

«I motsetning til  tingretten besluttet imidlertid lagmannsreten i medhold av domstollovens §130, 1. ledd at dommen kun kan gjengis offentlig i anonymisert form (…).

Konsekvensen av dette er at Document.no ikke kan omtale lagmannsrettens dom og relatere denne til saken mot klageren, da dette vil kunne pådra Document.no straffeansvar i medhold av domstollovens §199.

(…)

Når VVP pkt. 4.5 bestemmer at dommen i ankeinstansen bør omtales, mens en slik omtale innebærer brudd på domstollovens §199 så må selvsagt Document.no fravike VVP og i stedet følge lovbestemmelsen dvs. ikke omtale lagmannsrettens dom.»

Når det gjelder bildebruken, skriver Document:

«Bildet er hentet fra klagerens åpne facebook profil og er derfor som offentlig tilgjengelig og til fri avbenyttelse.»

Avisen opplyser deretter mer om bakgrunnen bak de påklagede publiseringene:

«Pressens rolle må være å gjenspeile rettsoppfatningen. Der det er avstand mellom folks rettsbevissthet og rettsanvendelsen må pressen opptre på en avveiende måte.

Det hersker i dag en stor avstand mellom folks rettsbevissthet og lovanvendelsen i volds og sex-saker hvor innvandrere er involvert.

Da Vær Varsom-plakaten ble formulert var man redd for at pressen skulle fyre opp under fordommer.

I dag er situasjonen snarere den motsatte: Pressen legger et beskyttende slør over kriminalitet begått av innvandrere. Dels ved å anonymisere, eller kalle dem norske. Sløret virker ikke. Det virker snarere motsatt.

Grunnen er økningen i kriminalitet begått av innvandrere, herunder andre og tredje generasjon.

(…)

Vi mener at pressen forsømmer seg. Vi leser dommer som er så forferdelige at vi mener offentligheten har krav på å vite hva som kan skje nærmest hvor som helst: På gaten, ved å vise tillit og akseptere et tilbud om skyss eller gå på en fest.»

Og videre:

«Document mener det er livsviktig at noen benytter åpne kilder – som domsavsigelser – til å fortelle hva som foregår i samfunnet. Det er ikke kikkeri. Overgrep mot kvinner og jenter er noe som foregår over hele Vest-Europa, og det vil være å svikte kvinnene ikke å gi en usminket fremstilling av hva de risikerer når de beveger seg ut i samfunnet.

Kvinners frihet er en for viktig verdi til at vi skal prisgi den fordi det skaper kulturelle gnisninger.

Det er den generelle bakgrunnen for at Document har valgt å offentliggjøre dommer som er offentlige.»

Klager fastholder at Document har brutt god presseskikk.

«Grunnen til at de la ut dommen var jo at NN er ‘Innvandrermann’ som Rustad skriver. Det betyr da at de ikke ville gjort det samme med en etnisk nordmann. Dette anser jeg som rasistisk og stigmatiserende.»

Når det gjelder omtale av den fornærmede jenta, skriver klager:

«At fornærmedes navn er sladdet, er heller ikke formidlende, da mange i kommunen visste hvem begge i saken var. Document.no har her påført også fornærmede i saken store påkjenninger. Dette ifølge hennes bistandsadvokat.»

Klager skriver følgende om kommentarfeltene til de påklagede artiklene:

«Kommentarfeltene til hver artikkel viser også at nettstedet tillater hets og forslag til straffemetoder som ikke blir brukt av det norske rettsvesenet.»

Document står fast på at det var riktig å identifisere den omtalte mannen. Avisen skriver:

«Hans (klages) forsvar for NN kan ikke bety at det ikke skal være lov å trekke frem bakgrunn når seksuelle overgrep er overrepresentert for bestemte grupper. Dette er et fenomen som har vært kjent lenge og offentligheten er klar over det og rettelig opptatt av det. PFU og klager burde være opptatt av at fremstillingen skjer på en renhårig måte, ikke at den skal bannlyses. Da vil andre mindre renhårige ta opp sakene. Det går ikke an å legge lokk på disse sakene, slik ZZ åpenbart ønsker. Det er for mange av dem.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder syv publiseringer på Document.no. I artiklene omtalte avisen en afghansk asylsøker som ble dømt i tingretten for å ha voldtatt en 14 år gammel jente da han selv var tenåring. Document navnga mannen og publiserte detaljer fra dommen.

Klager er den omtalte mannens tidligere verge, og han klager med mannens samtykke. Klager opplyser at mannen har fått store problemer som følge av at Document identifiserte ham. Klager reagerer på at avisen ikke har fulgt opp at mannen ble frikjent for voldtekt i lagmannsretten, og mener at kommentarfeltene er fulle av hatytringer og trusler. Slik klager ser det, skriver Document om saken kun fordi mannen har en annen hudfarge og etnisitet.


Document kan ikke se at god presseskikk er brutt. Avisen mener det var berettiget å navngi mannen, og opplyser at redaksjonen ville sette fokus på kriminalitet begått av innvandrere. At avisen ikke fulgte opp dommen fra lagmannsretten, der mannen ble frikjent for voldtekt, men dømt for seksuell omgang med barn, skyldes at retten krevde at eventuell omtale ble gjort i anonym form. Document mener det var umulig å omtale saken anonymt, ettersom avisen allerede hadde identifisert mannen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at mediene må kunne omtale alvorlige forbrytelser som voldtekt og overgrep mot mindreårige. Det er imidlertid avgjørende at det gjøres i tråd med Vær Varsom-plakaten (VVP).

PFU merker seg at den domfelte mannen ble identifisert med fullt navn. VVP punkt 4.7 sier at pressen skal være «varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige og straffbare forhold». Det må foreligge særskilte grunner for at identifisering kan være akseptabelt. Slik PFU ser det, forelå det ikke slike grunner i det påklagede tilfellet. Utvalget mener at sakens alvorlighetsgrad i seg selv ikke var grunn nok til å navngi den domfelte. Mediene har ikke som oppgave å påføre gjerningspersoner tilleggsstraff – identifisering skal begrunnes i offentlighetens behov for å vite hvem det er. PFU mener at offentligheten i dette tilfellet ikke hadde et informasjonsbehov som veide tyngre enn belastningen som identifiseringen utgjorde. Det er også av betydning at mannen er ung, samt at han hadde anket dommen og at dommen dermed ikke var rettskraftig.

I ankesaken ble mannen frikjent for voldtekt, men dømt for seksuell omgang med barn. Det er god presseskikk å omtale rettskraftige avgjørelser i saker som har vært omtalt tidligere, jf. VVP punkt 4.5, men Document omtalte ikke ankesaken. Gitt Documents omfattende dekning av tingrettsdommen, mener PFU at avisen var presseetisk forpliktet til å omtale lagmannsrettens dom. At lagmannsretten la ned forbud mot å navngi partene, var ikke god nok grunn til å se bort ifra Vær Varsom-plakatens krav om oppfølging. Mediene må kunne finne måter å balansere identifisering i tidligere omtale opp mot et rettslig krav om anonymisering i videre omtale.

Et hovedfokus i de påklagede publiseringene er den domfeltes etniske bakgrunn, samt UDIs vurdering av hans egentlige alder. VVP punkt 4.3 ber mediene vise «respekt for menneskers (…) etnisitet, nasjonalitet og livssyn» og unngå begreper som kan virke stigmatiserende. Utvalget mener Documents omtale av afghanere og asylsøkere var generaliserende og i grenseland når det gjelder dette punktet. PFU understreker imidlertid at det ikke foreligger et presseetisk forbud mot å opplyse om bakgrunn og etnisitet. Slik informasjon kan være relevante opplysninger, og PFU mener den domfeltes bakgrunn som asylsøker fra Afghanistan, og spørsmålet om hans egentlige alder, hadde offentlig interesse. Samtidig viser PFU til at det skal være stor takhøyde i meningsjournalistikken, og at også kontroversielle meninger i mange tilfeller må kunne tillattes.

Når mediene dekker overgrepssaker, påhviler det dem et særlig ansvar å ta hensyn til hvordan omtalen kan ramme involverte parter. Det kreves varsomhet når pressen skal ta alvorlige hendelser av privat karakter ut i offentligheten. I to av artiklene gjenga Document en svært detaljert beskrivelse av hvordan overgrepet mot 14-åringen ble gjennomført. Avisen publiserte også hele dommen der hendelsesforløpet ble beskrevet i detalj. PFU mener Document ikke har utvist omtanke for hvordan detaljene kunne være en belastning for partene, ikke minst for jenta. Utvalget viser til punkt 4.1, som ber mediene vise saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

Videre viser PFU til VVP punkt 4.17, som ber mediene fjerne kommentarer som bryter med god presseskikk. Det ble publisert mange innlegg i kommentarfeltet til de påklagede artiklene, og flere av disse inneholdt rasistiske budskap, samt direkte og indirekte oppfordringer til vold mot den domfelte mannen. Disse burde vært slettet.


Document har brutt god presseskikk på punktene 4.1, 4.5, 4.7 og 4.17 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 27. november 2018

Alf Bjarne Johnsen,

Liv Ekeberg, Erik Schjenken, Nina Fjeldheim,

Anne Weider Aasen, Øyvind Kvalnes, Stein Bjøntegård