Sakset/Fra hofta

Trond Giske på mediekonferansen Svarte Natta i Tromsø 8. november 2019. Han var der for å snakke om medias håndtering av MeToo. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB scanpix

Faktisk.no har faktasjekket HRS’ artikkel «Trond Giskes bunnivå: Mer ekstremisme i bedehus enn moskeer». Men om HRS tøyer tolkningsrammer, spikker Faktisk.no fliser. Behovet for å svekke HRS’ troverdighet gjør at Faktisk.no tåkelegger viktig debatt.

Atter en gang velger de store mediehusenes selvoppnevnte moralsjekk-institusjon Faktisk.no å gå HRS og Hege Storhaug i sømmene. De konkluderer, under slagordet Venner lar ikke venner tro på usannheter, forutsigbart med at Storhaug tar feil når hun hevder at Trond Giske har sagt at det er mer ekstremisme i bedehus enn moskeer i en artikkel publisert torsdag. Men hvorvidt Storhaug har rett når hun viser til at islamsk praksis i Norge er langt mer farlig enn den kristne, sjekker Faktisk.no ikke.

Å påstå at kommunikasjon og et budskap ikke kan ha doble bunner, er meningsløst. Enhver som arbeider med kommunikasjon vet dette, og tilkjennegir at kroppsspråk og toneleie utgjør en tilleggsdimensjon til ordene som uttales. At Hege Storhaug tolket Giskes uttalelser dithen at han mente kristne trossamfunn var verre enn muslimske, er ingen stor blemme, slik Faktisk.no slår opp fredag. Han kunne enkelt tolkes dithen, og en hver står fritt til å selv vurdere tolkningsrammen ved å se på opptaket fra Stortinget.

At Giske selv har en ubehagelig historie der han stadig hevder seg feiltolket, understreker kanskje noe om hans manglende evne til kommunikativ kongruens. Det mangler litt for ofte samsvar mellom kroppsspråk og det sagte ord. Han mener ikke det han tolkes til å mene, hevder han ofte selv. Fallhøyden var da også stor for Giske, og veien tilbake til den politiske toppen er lang å gå.

Etter hva Document har fått opplyst, har Giske truet med videre skritt dersom HRS ikke trekker saken Storhaug skrev. Dersom dette stemmer, er det ikke bare unødig hersketeknikk fra Giskes side, det er noe litt tragisk, panisk over det hele. Giske bør snarere observere seg selv på opptaket og vurdere hvorvidt han kan finjustere kongruensen før han klatrer videre oppover i Ap-hierarkiet.

Så kan man også hevde at Storhaug tøyer tolkningsrammene i dette tilfellet, og Giskes øvrige uttalelser kan lede tankene til at dette er riktig konklusjon. Giske og Faktisk.no har det til felles at de i stor grad har slått seg intellektuelt konkurs i all sin forståelsesfulle impotens.  Alt som lukter av faktabasert empiri er populisme, for sannheter er diskriminerende. Uviktige detaljer gis enormt fokus, slik at viktig debatt om reelle problemstillinger tåkelegges.

Giskes uttalelser i stortingsmøtet levner liten tvil om hans ønske om å være forståelsesfull og tolerant, men han aksepterer ikke rangering. Frps perspektiv, som klart mener noe bestemt og sier at kristendom er bedre enn islam, provoserer Giske:

– Helt til slutt, om Fremskrittspartiets opphenging i islam: Ja, det finnes ekstreme muslimske trosmiljøer, men det finnes kristne sekter som nekter medlemmene å stemme, det finnes kristne trossamfunn som nekter for likestilling, og det finnes kristne sekter som nekter å godta skilsmisse, osv. Den fanatismen og ekstremismen tror jeg vi finner i flere trossamfunn enn i islam.

Men det er ikke bare de religiøse miljøene som må forstås som likeverdige i Giskes verdensanskuelse. Absolutt alt er like viktig eller uviktig:

– Tros- og livssynssamfunn kan ikke melde seg ut av det samfunnet de er en del av. De er omfattet av regnskapsloven, de er omfattet av vegtrafikkloven, de er omfattet av straffeloven.

Vegtrafikkloven? Ja, Giske, tros- og livssynssamfunn er omfattet av all norsk lov, men grunnlaget for debatten om frafall av støtte har ingenting med brudd på vegtrafikkloven å gjøre. Den har å gjøre med det høyst problematiske i å gi økonomisk støtte til miljøer som fungerer som arneplasser for alvorlige brudd på menneskerettigheter, endog terrorvirksomhet.

– Hvorfor i all verden foreslår ikke Fremskrittspartiet at vi skal frata alle politiske partier statlig støtte? Der også går vi jo inn med en overbevisning, det er frivillig, og det er en frihet til å innta egne stillinger. Eller hva med ideelle organisasjoner, hvor man går inn med overbevisning, og hvor man skal ha frihet til å handle selv? Hva med idrettslag eller hva som helst? Dette resonnementet henger rett og slett ikke på greip, hevdet Giske fra talerstolen.

Igjen det påfallende behovet for å sidestille absolutt alt i relativismens fortegn, fullstendig løsrevet fra all relevans. Relativismen medfører at alt er like riktig eller like galt, nyansene forsvinner når Giske skal omtale religiøse miljøer. Ingenting betyr noe mer enn noe annet, alle er like snille eller like slemme. Det er dette tankesettet som utløser de latterlige debattene om «farlige, hvite menn» hver gang en innvandrer begår et alvorlig overgrep.

Giske krever at det ikke finnes noen sannhet om at islam er verre enn norske, kristne trosmiljøer, men hevder samtidig selv at han har sannheten. Det hele er paradoksalt og selvmotsigende. Hypersensitiviteten mot å påføre andre mennesker verdier er påfallende, og det samme kan sies om Faktisk.no.

I stedet for å faktasjekke hvorvidt konservative kristne miljøer virkelig er like ekstreme som de islamske, spikker Faktisk.no fliser. Det er uinteressant, helt enkelt. Har man gitt seg selv et mandat som moralsk overdommer, bør man i det minste dømme moralen i de store debattene, i stedet for ustanselig å lete etter nye fliser å spikke på. Slik Faktisk.no opererer, synes det selvpålagte mandatet snarere å dreie seg om meningskontroll og delegetimering av meningsmangfold enn av reell faktavurdering. Det er underlig, selv i relativismens tid, at de store mediehusene ønsker å fronte en slik fordummende linje.

Igjen: Kommunikasjon har oftest doble bunner. Når Faktisk.no lager høns av fjær, kommuniserer de samtidig det åpenbare: Ønsket om å svekke tilliten Hege Storhaug og HRS’ opplysningsarbeid om de muslimske miljøene.