Gjesteskribent

Amal Wahab, Klassekampens Kairo-korrespondent, kommenterer debatten om hijab, og korrigerer gjengivelsen av hennes uttalelser på cafe Mono. Artikkelen var formet som et brev til red. og vi har latt formen stå:

hei Hans,

Jeg takker for din kommentar ang. debatten med Hege Storhaug på Mono kafe.

Jeg vet ikke om du var der, eller om du er blitt fortalt av andre hva jeg har sagt.Uansett, feilsiteres jeg av deg i din kommentar. HRS filmet hele debatten, og jeg regner med at du kan ta en titt og høre hva jeg sa der.

Uansett hva du mener om hijab, håper jeg at vi kan få til en konstruktiv dialog, Hans. og at du med et åpent sinn forsøker å i det minste ikke feilsitere meg, enten det nå er bevisst eller ikke.

Du skriver:

Retoriske grep

«Derfor hadde Kairo-korrespondenten Amal Wahab tilpasset budskapet så det glattet over disse motsetningene: selvfølgelig var også hun mot kvinneundertrykking, i Kairo såvel som i Kvinesdal, og selvfølgelig var det muslimske assholes, liksom det finnes norske menn som dreper sine koner. Det var ikke der skillelinjene gikk, så hvorfor snakker Storhaug bare om muslimske kvinner som undertrykte? Det er suspekt.
For det er like store forskjeller blant dem som blant kristne. «

Dette er greit sitert, selv om du unnlater å skrive at jeg sa: Jeg setter pris på at du har hjulpet jenter som Kadra. Men Hege Storhaug, det er ikke slik at alle jenter vil til deg for å få hjelp. Det må være et alternativ til andre jenter, som føler at de ikke kan få hjelp av deg.

Det jeg mente var at det måtte være rom for å aksptere at kvinner som meg må få lov til å få en plass i kampen mot kvinneundertrykkelsen. Og Storhaug mener at det ikke går an, fordi jeg per definisjon er undertrykt selv. Sirkelen er sluttet: Den eneste måten den muslimske kvinnen kan bli frigjort på, er å trå ut av denne sinnsyke religionen.
Noen vil gjøre det, men svært mange andre vil det ikke. Hva har vi oppnådd ved å nekte kvinner i hijab en plass i kampen mot kvinneundertrykkelse – jo vi har gitt makten til ekstremistiske muslimer. Når du overser meg som en frigjørende kraft – så hjelper du
ekstremistiske muslimer til å overse meg og mine argumenter.

«Wahab nektet selvfølgelig å anerkjenne Storhaugs premiss: at hijab er undertrykkende. Derfor måtte hun kompromittere hennes utgangspunkt, ikke ved å diskutere hva hijaben står for – det ville hverken Braanen eller Wahab – men ved å kjøre på det prinsippielle – den personlige valgfriheten – og angripe Storhaug for å nedvurdere muslimske kvinner.»

Jeg kan ikke si meg enig i noe som generaliserer hva et plagg er for ca. 750 millioner kvinner!! Jeg kan si at i ekstremiske miljøer blir kvinner tvunget til å ta på seg hijab – det er jeg imot. og svært mange er enige med meg i det. Men jeg kan ikke si at kvinner som sier at de selv har valgt å ta det på, er eg. undertrykte.

Se for deg to jenter i 16 års alderen: en muslimsk og en ikke-muslimsk: Og la det være sagt at jeg har full respekt for norske og vestlige verdier. Jeg er meget glad i Norge. Jeg feirer jul hjemme hos meg, selv om jeg bor i kairo. jeg baker julekaker og hører på
julesager, slik at mine barn skal bli tokulturelle mennesker. Jeg er fadder til to barn, den ene ( nå 18 år) døpt i Uppsala Domskirke, den andre (8) ble døpt i en liten kirke på et lite nedlagt fiskevær utenfor Smøla ( Kristiansund).

Jeg har mange ateistiske venner, som faktisk møtte opp til debatten med Storhaug og støttet meg.

I samfunnet vårt idag anser vi at en etnisk norsk ikkemuslimsk jente er moden nok til å fatte beslutninger om: Hvem hun skal være kjæreste med, hvem hun kan ha sex med ( om hun vil selvsagt), hvordan hun skal gå kledd,om hun skal bli gravid eller ikke, om hun i tilfellet skal ta abort eller ikke.

På den andre siden, er hennes jevnaldrende muslimske jente ansett som ikke moden nok til å fatte beslutningen om å ta på seg hijab. En umyndiggjøring av de muslimske jentene som fører til at ekstremistene får servert alt på et sølvfat – selv deT frigjorte demokratiske Vesten mener at muslimske kvinner er umyndiggjort – de er per def. ikke
modne nok til å fatte egne beslutninger.

«Det er et effektivt våpen: den undertrykte som sier: «Jeg er fri. Hvordan våger du påstå noe annet?»

Wahab fløy rett i strupen på Storhaug fra første stund. Hun spottet Storhaug som en evangelist som preket at den eneste frelsen gikk gjennom henne. Men hun ville ikke bli befridd av Storhaug!»

Leser du hva du skriver? Du har allerede stemplet meg som undertrykt. Kjære Hans: Du kjenner meg jo ikke. Jeg dømmer deg ikke for å være det ene eller det andre. Jeg kjenner deg ikke.

Hadde jeg vært i Oslo nå, ville jeg invitert deg ut på en kopp kaffe, om du hadde giddet da å sitte med en slik kvinne som meg. Men jeg er oppriktig opptatt av folk får møte meg som muslim – bli kjent med meg. Som jeg sa til Storhaug: snakk til meg og ikke om meg.

Jeg sier ikke at det ikke finnes mye dritt i muslimske samfunn – jeg sier bare at generaliseringer er falrig og jeg sier at muslimske samfunn er så mye og man er nødt til å bruke de liberale delene av det i kampen mot undertrykking.

Jeg spottet ikke Hege Storhaug – jeg mente bare å si at hun ikke hadde rett til å dømme meg, til å bestemme at jeg er undertrykt.

«Wahab leste fra Storhaugs bok, der iransk-fødte Djervann siteres: om hvordan hijaben ble påtvunget henne og hva den representerte av undertrykkelse. Wahab: – Jeg beklager at hun opplevde det slik, men nå spør jeg deg: anerkjenner du min frihet til å ta den på, min opplevelse av befrielse?»

DETTE ER GANSKE UETISK OG UÆRLIG!!!! Som sagt kjenner jeg deg ikke, så jeg kan ikke si om du feilsiterer meg bevisst. Om du feilsiterer meg bevisst er dette ganske uærlig og uetisk. Om du skriver det du er fortalt av andre at jeg skal ha sagt – er det fortsatt ikke riktig at du ikke dobbeltsjekker før du bruker sitatstrek. JEG SA IKKE DETTE I
DET HELE TATT!!! HRS HAR SPILT INN HELE DEBATTEN – TA EN TITT OG HØR
NØYE ETTER HVA JEG SA!!!!

Jeg sa>: jeg tror på det denne kvinnen sier, jeg tror henne når hun sier at hun ble tvunget i hijab, jeg tror på henne når hun forteller at hun tok den av seg, at hun syntes disse var de verste årene i hennes liv. Jeg støtter henne fullt i at hun tar av seg hijaben, fordi jeg ikke synes noe kvinne skal tvinges til noe. Jeg tror på det hun sier, jeg respekterer hennes følelser og hun har min fulle støtte. Men Hege Storhaug, kan du fortelle meg hvorfor du tror på henne og ikke på meg når jeg forteller min versjon? VÆR SÅ SNILL OG DRA BORT TIL HRS OG HØR PÅ OPPTAKET AV DEBATTEN!

Og dette er noe helt annet enn det som står i document.no. Om dette er et bevisst feilsitat, tar jeg det som et kompliment – mine uttalelser er for farlige til å sitere ordrett. De river ned fundamentet i Storhaugs generaliserende argumentasjon.

Men Storhaug er et resultat av skammelige stillhet i muslimske samfunn. Derfor vil jeg kjempe for at den norskmuslimske kvinnen kommer på banen og kjemper for sine rettigheter. Jeg pleier å si: Islam har gitt meg masse rettigheter, mange muslimer har tatt disse rettighetene fra meg.

Jeg håper virkelig at feilsiteringen ikke er bevisst – jeg velger å tro at dere som jobber så hardt for demokratiske verdier, som jeg setter pris på, ikke har sunket til et lavmål. Uansett håper jeg at du selv skriver en rettelse av mitt sitat, når du har dobbeltsjekket at jeg faktisk ikke sa det slik.

Og jeg håper at vi kan holde kontakten, selv om vi har forskjellige syn på ting. Forresten min aller beste venn er ateist inntil beinmargen.

Altå er jeg ikke farlig. lover å ikke misjonere..heheheh vil bare ha en dialog med deg. kanskje vi begge kan lære av hverandre?

ha en riktig god dag Hans.

amal

PS

oppdaget at du hadde brukt sitatstrek. men fortsatt mener jeg at det er en feilsitering.

også når det gjelder spm om hvorfor jeg går med hijab:

jeg føler bare at det blir feil at jeg må forsvare og overbevise andre om hvorfor jeg går med hijab. Jeg føler selv at jeg ikke må forsvare mine valg, samtidig som dersom jeg skal overbevise andre om at dette er det riktige, så blir det ganske misjonerende. Og jeg misjonerer ikke!

Jeg har ingen ting imot å forklare hvorfor jeg går i det, men da må det ikke kreves at jeg skal overbevise personen som spør. Mitt svar må respekteres, for hvis jeg må overbevise andre om at dette er det riktige.

min hijab er riktig for meg – ikke for alle andre. Mitt svar var oppriktig – at min hijab var min gave til Gud. At jeg etter å ha tolket Koranen selv mener at dette er Min tolkning – om ikke nødvendigvis andres tolkning, av det som står der.

Litt også om integrering: Jeg er heldig som har et bredt kontaktnett av norske venner. Hadde jeg ikke hatt det, ville jeg kanskje tatt et par skritt tilbake og søkt tilhørigheten i et samfunn der jeg ikke konstant må forsvare mine private valg ( som f.eks. av ektemann). En konstant fremmedgjøring og fiendtliggjøring er utrolig slitsomt. Ingen
kan si noe om det enn den som selv er utsatt for det. Derfor tror jeg også på Sara når hun forteller hvordan det var å blir fremmedgjort og fiendtligjort og kalt for hore da hun tok av seg hijab. Og hva gjorde sara – jo hun tok avstand fra dette samfunnet som urettmessig hadde fiendtliggjort henne!!

håper dette var klart formulert.

hilsen
amal

Les også

-
-
-
-
-