MehtabAfsar

Det er krise i Islamsk Råd Norge. Generalsekretær Methab Afsar har fått sparken, styret fikk nok av hans egenrådige lederstil.

44-åringen er en 2.-generasjons norskpakistaner som siden 2011 har vært generalsekretær i Islamsk Råd Norge, et råd som representerer 82.000 muslimer fordelt på 42 islamske trossamfunn og organisasjoner. Methab Afsar har med det vært Norges fremste talsmann for muslimer.

I forrige uke eksploderte misnøyen med lederstilen hans internt i IRN. Styret i Islamsk Råd Norge valgte å sparke generalsekretæren. Det skjedde blant annet etter at muslimske politikere i fjor vinter, som Abid Q. Raja (V) og Akhtar Chaudhry (SV), uttrykte sin misnøye i flere medier.

MehtabAfsar

Politikerne mislikte at Afsar var mer bekymret for trusselen mot muslimer enn å uttrykke sympati med 12 ofre etter Charlie Hebdo-massakren som islamske terrorister sto bak. Men det er ikke det eneste. Det har også kommet for dagen at generalsekretær Methab Afsar har vært en meget krevende samarbeidspartner for norsk presse. Vårt Lands Trygve W Jordheim skriver:

ANNONSE

Tros- og Livssyns-Norge er samstemt om at samarbeidet med Islamsk Råd Norge har vært meget krevende de siste årene. Ingen vil kritisere generalsekretær Methab Afsar åpent, men budskapet er mer enn tydelig når journalisten har lagt ned pennen: Den mannen er det vanskelig å ha dialog med.

Det er frustrerende å være journalist når ingen våger å si det vi vet at alle mener. La meg derfor være tydelig og legge til: Å forholde seg til Afsar som intervjuobjekt har vært en stor prøvelse for flere av våre reportere.

Men Jordheim er ikke alene om å være frustrert over Afsar. Også Stavanger Aftenblads Kristin Aalen har opplevd det samme, og etter at Vårt Lands Trygve W Jordheim har våget å være ærlig, følger Aalen opp med nye opplysninger:

I 2013 skulle Aftenbladet publisere en artikkelserie om islam. Det falt i min lodd å skrive om hvorvidt det er lov for muslimer å forlate islam. Bakgrunnen var at Islamsk Råd Norge og Mellomkirkelig råd for Den norske kirke i 2007 kom med en felleserklæring om trosfrihet, forhandlet fram av Afsars forgjenger, den dialogvillige Shoaib Sultan, som da var generalsekretær i IRN.

For Sultan var det en selvfølge å arbeide for trosfrihet for konvertitter. «Det vil skape hykleri hvis folk fortsetter som muslimer av frykt for å bli drept. De må bli værende av tro, derfor må det finnes frihet til å skifte religion,» sa han i Aftenbladet i 2013.

Men fra Sultans etterfølger, Mehtab Afsar, fikk jeg bare skjenn da jeg ville intervjue ham om den oppsiktsvekkende uttalelsen fra 2007. Jeg ville vite hvordan erklæringen var ble etterlevd i det muslimske miljøet i Norge, men han utsatte gjentatte ganger å svare. Særlig mistenkeliggjorde han mine motiver da jeg trakk fram en britisk rapport om brutal forfølgelse av frafalne muslimer i andre land. Til slutt lot han være å gi lyd fra seg.

Dermed fikk jeg aldri svar på om norske muslimer fortsatt støtter trosfrihet, eller om de har gått tilbake på den radikale felleserklæringen fra 2007.

Med styrets oppsigelse av Afsar skulle man tro at lederutskiftingen i IRN var et faktum. Men nei, kort tid etter satte generalforsamlingen i rådet til side styrets avgjørelse og gjeninnsatte Afsar. Vi fikk en innføring i en organisasjonskultur som er ukjent for de fleste av oss. Personalsaker er normalt ikke et tema for en organisasjons generalforsamling, og vedtaket førte da til at styret trakk seg.

Situasjonen er nå at IRN fortsatt ledes av Afsar. Men det er ikke det eneste som skjedde. Rådsmøtet  utpekte også Kebba Secka til å lede et midlertidig styre.

Kebba Secka er han som i 2000 trakk seg som leder av IRN etter TV2-avsløringer om at han angivelig støttet omskjæring av jenter. Ennå har ingen klart å få Secka til å ta krystallklart avstand fra kjønnslemlestelse.

Til det sier Trygve W Jordheim:

Islam trenger et sympatisk ansikt utad i Norge. Nå har paraplyorganisasjonen for muslimske forsamlinger og organisasjoner ordnet seg med en lederduo der den ene er kjent for å være vanskelig, mens den andre er kjent for forsvare rituell mishandling av jenter. Det gjør kommunikasjonskrisen total.

Også i dialogarbeidet med andre tros- og livssynssamfunn kan det komme til å gå trått. Dialogfolk er velvillige mennesker som strekker seg langt for å forstå annerledes tenkende, men de er ikke immune mot dårlig kjemi og ignoranse.

Det beste muslimer i Norge kan håpe på nå, er at det dukker opp nye og mer uavhengige, islamske stemmer i mediebildet, i stedet for at vi må høre på representanter for et råd som tydeligvis ikke skjønner sitt eget beste.

Det er noe paternalistisk og bedrevitende over norske mediers holdning til muslimer og deres valg av ledere. Det er som om de i fullt alvor mener at muslimer ikke vet hva de gjør, at de ville valgt annerledes dersom de fikk muligheten. Men det er ikke tilfelle. De som har valgt Kebba Secka til å lede det midlertidige styret vet hvem han er, de vet hva han står for. Å hevde at norske muslimer ikke vet sitt eget beste er i verste fall arrogant, i verste fall dypt ignorant. Norske muslimer vet at Secka er en sann frukt av det treet han er vokset ut fra. De måler ikke sine beslutninger og handlinger ut fra norske journalisters behov for politisk korrekte ledere.

Men for Jordheim handler det om evne til kommunikasjon. Det er som om sannheten bak ordene, troen selv, ikke betyr noe.

Det er kanskje på tide å innse at det sier ganske mye om en gruppe mennesker når de velger Kebba Secka som leder…

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629