I årene fra 2008 til 2015 døde 1910 pasienter i psykisk helsevern i selvmord. Det tilsvarer mer enn en pasient annenhver dag. Svært mange av pasientene som døde var enten innlagt på sykehus eller var nylig skrevet ut fra tidvis omfattende behandling når selvmordet skjedde. (Nrk 2018) 

 

Et altfor lite omtalt tema er anti-depressiva som gir selvmordstanker. Denne typen medisiner (såkalt SSRI-preparater, som hemmer serotonin-opptaket i hjernen) deles dessverre altfor villig ut av de  fleste leger.

Nordmenn spiser mer enn 13 millioner flere doser antidepressiva enn for 10 år siden viser en NRK-artikkel fra 2018.

Bivirkningene av endel anti-depressiva kan ifølge det amerikanske legemiddeltilsynet være forløpere til selvmord, skriver det danske tidsskriftet Vitenskap.dk  som refererer til et studie som viser at selv folk uten depresjoner fikk alvorlige bivirkninger etter å ha blitt satt på anti-depressiva.

Dødelige bivirkninger

Informasjonen om at anti-depressiva gir fare for suicidal atferd, tør også være velkjent for norske leger og helsearbeidere, da informasjon om de dødelige bivirkningene står svart på hvitt i informasjonen om de ulike medisinene i den norske Felleskatalogen. Den  er helsevesenets egen oversikt over alle medisiner som er i omløp, se www.felleskatalogen.no

For å si det forsiktig, det er egnet til forbauselse at medisiner som er tydelig merket med fare for suicidal atferd, deles ut til mennesker som allerede er deprimerte!?

Sett i lys av de tragiske og økende selvmordstallene her til lands, bør det nå komme en debatt om praksisen av foreskriving av denne type medisin. Hvilke medisiner har blitt gitt til de som har tatt sitt eget liv? Det burde være en selvfølge at det blir en åpen informasjon, med statistikk og forskning på dette feltet.

Kjent i helsevesenet

Her er et utsnitt av bivirkningene av medisinen Cymbalta, sakset fra den norske medisinoversikten Felleskatalogen Cymbalta er et av flere SSRI-preparater som legene skriver ut til deprimerte mennesker:

«Risiko for suicid kan øke i tidlig stadium av bedringen. Pasienter med suicidrelaterte hendelser i sykehistorien eller som i vesentlig grad fremstår med suicidale tanker før behandlingsstart, har større risiko for suicidale tanker eller suicidal oppførsel, og bør få nøye oppfølging under behandling. Metaanalyser av antidepressiver har vist økt risiko for suicidal oppførsel hos pasienter <25 år. Tilfeller av suicidale tanker og oppførsel under duloksetinbehandling eller nylig etter avsluttet behandling er rapportert. Tett oppfølging av pasienter og spesielt de med høy risiko bør ledsage legemiddelbehandlingen, spesielt tidlig i behandlingsforløpet og etter doseendringer. Pasienter og omsorgspersoner bør gjøres oppmerksomme på og se nøye etter tegn på klinisk forverring, suicidal oppførsel eller tanker og uvanlige endringer i oppførsel, og søke medisinsk hjelp umiddelbart dersom slike symptomer oppstår. Bruk ved andre psykiatriske lidelser, kan også assosieres med økt risiko for suicidrelaterte hendelser. De samme forholdsregler bør gjelde, som ved behandling av depressive lidelser. Barn og ungdom <18 år: Bør ikke brukes til barn og ungdom <18 år. Suicidrelatert oppførsel (suicidforsøk og suicidale tanker), og fiendtlighet (særlig aggresjon, opposisjonell atferd og sinne) er sett hos barn og ungdom behandlet med antidepressiver. Dersom en likevel bestemmer seg for å behandle, bør pasienten overvåkes nøye mht. suicidale symptomer. I tillegg foreligger det ikke langtidssikkerhetsdata hos barn og unge mht. vekst, modning samt kognitiv- og atferdsutvikling.»

Allerede i år 2000 kom den norske psykologen Ellen Kolsrud Finnøy ut med boken “Dødelig terapi” hvor hun advarer mot bruk av anti-depressiva. Hun fikk kraftige motreaksjoner fra det psykiatriske miljøet i Norge da boken kom ut.

Men også det etablerte psykologiske miljøet er enige i at tilrettelegging av sosiale faktorer og psykoterapi bør undersøkes før medisinering, og at det kan bedre selv tunge psykiatriske lidelser.

Som nevnt i utdraget fra Felleskatalogen over her har det lenge vært kjent i medisinske kretser at unge (under 25 år) har en suicidal risiko ved bruk av anti-depressiva /SSRI-preparater.

Farlig både for ungdom og voksne

Men et helt ferskt studie fra 2019 fra det britiske «Council for evidence based psychiatri» viser at også voksne har en forhøyet risiko for selvmord ved bruk av disse medisinene.

Det fins mange sterke pasient-historier fra mennesker som har vært svært tett på å avslutte eget liv, men som har kommet ut av selvmordstankene etter de har blitt medisinfri. Her er en personlig beretning, postet på siden til ovenstående britiske “Council for evidencebased psychiatri”. Det fins flere sterke personlige opplevelser på samme side:

As a person over 50 who became suicidal after taking antidepressants, and then being told I needed a higher dose because antidepressants couldn’t be the cause, I welcome these findings.

The whole time I was on them, I had a simply overwhelming desire to kill myself, and very nearly succeeded. And guess what?…As an involuntary patient hey told me I need MORE antidepressants…but they needed to be combined with antipsychotics because I was so mentally ill. I was forced to take them and it was pure hell.

Despite my drug induced fog, I managed to do some research, escape psychiatry and gradually wean off their drugs…a horrible process. I stopped being suicidal.

A few years later when I was down my doc suggested an antidepressant and I decided to give it another go. Big mistake! My overwhelming desire to kill myself returned, but this time I was very quick to stop the meds. Guess what? No more overwhelming desire to kill myself.

Doc said it likely wasn’t the meds because there was no evidence of this in the research, but, thankfully, didn’t try and coerce me to stay on them.

This research needs to be widely disseminated and fast!

Samtaleterapi

Psykolog Kolsrud Finnøy hevder at enhver depresjon er en tilstand av fortrengt sorg og aggresjon, og en må tørre å komme inn til disse følelsene for å løse opp i problemene og bli frisk. Hun mener at medisiner fungerer til å sløve ned kropp og psyke og gjør at man ikke får tak i ressursene sine til å løse problemene. Hun understreker at om man går på medisiner må man ikke kaste disse umiddelbart, men at en sakte nedtrapping er viktig.

Kolsrud Finnøy får støtte av en internasjonal bevegelse av forskere:

 Antidepressiva tar makten fra folk. Det får dem til å føle at de ikke har kontroll og at det ikke er noe de kan gjøre med det. Det sier den britiske psykiateren og forskeren Joanna Moncrieff, i nevnte NRK-artikkel fra 2018. Hun har blant annet skrevet boken «Den bitreste pillen» om antipsykotika, og tilhører en bevegelse av psykiatere som ønsker en helt ny tilnærming til behandling av psykiske problemer.

Alarmerende tall blant unge

I løpet av de siste ti årene har bruken av antidepressiva økt betraktelig blant eldre tenåringer, ifølge tallene fra Reseptregisteret.skriver helsebiblioteket.no I aldersgruppen 15-19 år var økningen, justert for endring i antallet innbyggere, på hele 48 prosent.

NRK-artikkelen fra 2018 om anti-depressiva har også et intervju med 18 år gamle Emilie Ørbech, som fikk seks medisiner samtidig:

En av dem som har fått erfare hva bruken av for mye antidepressive medisiner gjør med kroppen er Nina Emilie Ørbech. Hun fikk utskrevet antidepressiva for første gang som 18-åring. Tre år senere gikk hun på seks medisiner samtidig. Flere typer antidepressiva, angstdempende medisiner, stemningsstabiliserende medisiner og sovepiller.

– Jeg gikk rundt som en zombie hele tiden. Jeg husker knapt noen ting fra disse årene, seks medisiner samtidig er jo altfor mye.

Til slutt satte hun selv foten ned for multimedisineringen, og fikk et godt utbytte av samtaleterapi.

Anti-depressiva er big business

Det tør også være kjent at legemiddelindustrien er en av verdens største og mest lukrative bransjer. Tidligere direktør i det store amerikanske legemiddelfirmaet Eli Lilly, John Virapen har kommet med avsløringer om hva som foregår på innsiden av denne kyniske bransjen i boken “Dødelige bivirkninger”, omtalt i fagbladet “Sykepleien”. Virapen var i sin tid land-ansvarlig for Sverige, for det amerikanske selskapet. I boken forteller han blant annet om hvordan han fikk antidepressiv preparatet “Prozac” inn på det svenske markedet, ved å bestikke en psykiater som skulle legge fram saken for de svenske helsemyndighetene.

Det er på tide at medisinering med anti-depressiva kommer høyere opp på dagsorden og at skadevirkningene blir tatt på alvor både i helsevesenet og blant politikere. Og for meningmann kan det være en idé å søke opp medisiner som står på resepten fra legen på nevnte www.felleskatalogen.no og lese om bivirkninger.

Kjøp boken til Kjell Skartveit her!


Les også