Overdriver vi tiltakene mot korona-pandemien og samtidig holder effektive legemidler unna befolkningen? En håndtørker i Sarpsborg må her holde stengt på grunn av koronavirus. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Vi har nå i Norge økende antall bekreftede smittede, men nesten ikke døde. Dette er veldig bra for immunitet, og da er det meningsløst å holde strenge tiltak gående.

En artikkel fra NTB den 3. august, viser at totalt antall døde i Norge falt med 3,5 prosent i forhold til samme periode de siste fem årene. Er det da riktig å stenge landet slik vi gjør nå?

Ifølge en fersk artikkel hos Steigan.no, har dette ført til den verste arbeidsløsheten siden 30-tallet, og over 65.000 mennesker i Norge har fått avlyst sine operasjoner.

Myndighetene har valgt å ikke tillate bruk av legemidler som veldig mange andre land bruker, både som forebyggende og for å lette sykdomsforløpet. Medisin må gis så tidlig som mulig ved symptomer, for å unngå sykehusopphold – og ikke sent når pasienter allerede er alvorlig syke. Risikogrupper kan også bruke medisin i mindre doser som forebyggende.

Hvorfor har vi ikke en åpen diskusjon om hva som virker forebyggende og hva som er bra i forhold til behandling av sykdommen? Det var tidlig synlig at dette hovedsakelig rammet den eldre befolkningen. Det å miste de som er i slutten av livet, er for et land noe helt annet enn å miste unge mennesker.

Mange undersøkelser tyder på at d-vitamin er spesielt bra. Det gjelder for immunsystemet generelt. D-vitamin omdannes i leveren, og det tar noen dager før det er virksomt i kroppen. I USA er afro-amerikanere og latin-amerikanere høyt oppe på statistikken for lave d-vitamin verdier. I Norge burde vi ha startet testing av d-vitamin og tilskudd til de som ligger lavt. Det beskytter mot å bli syk, og det ser ut til å hindre død om man blir syk.

Det er mye diskusjon om hvorvidt masker virker eller ikke, men i Asia ser de ut til å ha stor tro på dette. Det er også undersøkelser som kan tyde på at mengden virus man blir utsatt for i starten, har mye å si for hvor syk du blir av viruset.

Litt historikk

Viruset het opprinnelig Wuhan-viruset. Det er vanlig å gi dem navn etter hvor viruset først ble oppdaget/oppstod. Dette følte Kina at ble for følsomt. De fikk Verdens Helseorganisasjon (WHO) med på å omdøpe pandemien til Covid-19. Selve viruset tilhører en stor familie kalt Corona-virus, og det blir også kalt SARS-CoV-2 fordi det er veldig likt det tidligere SARS fra Kina i 2002-2003.

Taiwan har lite til overs for kommunistpartiet i Kina, og var allerede i desember i kontakt med WHO. Wuhan er et knutepunkt for internasjonal handel i Kina, og Taiwan fikk tidlig høre at et mulig virus som lignet på SARS var i omløp i Wuhan. De stoler ikke på Kina eller WHO, og satte tidlig i gang egne tiltak med håndvask, munnbind og sosial avstand hvor mulig. De har blant de laveste tallene på verdensbasis. De er nesten 24 millioner som bor tett, men har ikke flere enn 7 døde og 499 smittede – hvorav kun 16 aktive.

Nord-Italia har over 300.000 registrerte kinesere som jobber i konfeksjons-industrien. De hadde billig direkterute mellom Milano og Wuhan. Dette stod det ikke et ord om noe sted i vanlig presse, til tross for at de omtalte Nord-Italia daglig som en smitte-hub.

Det kan se ut som om svenskene har valgt å la sine gamle og svake dø. De har nesten 12 ganger så mange døde som oss (regulert for folketall). De hevder selv at de oppfordret eldrehjem og andre med høy risiko til selv å ta ansvar, vel vitende om at de ikke har fått noen opplæring i dette. De har i liten grad stengt ned noe som helst, og mange har derfor dratt på «Corona-ferie» til Sverige for å komme bort fra eget lands begrensninger.

Norge har fått mye av sin smitte fra skiturister i alpene – og fra Sverige. I tillegg er innvandrere statistisk høyt representert blant de som blir smittet.

I England har myndighetene besluttet at fra og med 14. september er det ulovlig med arrangement hvor antall deltagere er flere enn 6 personer. Dette kommer nok til å skape store problemer for innbyggere og myndigheter.

New York er et knutepunkt for USA og resten av verden, og har med sin udugelige borgermester og guvernør, greid å vinne kappløpet om å bli aller verst i verden — målt i dødsfall. Der har de gjort det meste feil. De har blandet Covid-19-smittede med andre på sykehus, og de har til og med pålagt eldre, som tester positivt retur til pleiehjem, i stedet for å bli isolert på sykehus.

Oversikt for Norge

Folkehelseinstituttet (FHI) og norske myndigheter har valgt å stole blindt på WHO og Kina. Først fikk vi høre fra WHO at masker ikke virker. Samtidig støvsugde Kina markedet i hele verden etter mest mulig verneutstyr og masker. Kina hadde på et tidspunkt mer enn ti prosent av verdens totale befolkning under en eller annen form for karantene. Likevel oppga de svært lave tall på døde og smittede; tall som ikke samsvarte med at krematorier i Wuhan jobbet skift 24 timer i døgnet, 7 dager i uka. De stoppet innenrikstrafikk til og fra Wuhan den 23. januar, men lot samtidig de internasjonale flyvningene fortsette å spre viruset til resten av verden.

Til å begynne med visste vi ingenting, og vi reagerte dessverre veldig sent – først når WHO omsider gikk ut med pandemi-varsel den 12. mars. En nedstengning av landet, med firkantede påbud som alle skal følge, får naturligvis negative konsekvenser for økonomi og privatliv. Dette er heller ikke egnet til å stoppe spredning av viruset – kun forsinke det.

Det var en stund viktig å ikke overbelaste helsevesenet, og å gi oss selv tid til å vurdere strategi videre. Denne tidsluken burde vært brukt effektivt for å se på hva som virker, og samtidig akseptere at store deler av verden allerede har gjort mye av dette før oss.

Vi har 16 personer på sykehus, hvorav to på intensiven – og det snakkes om en farlig eksplosjon av tilfeller. Dette er kostbart og klaustrofobisk overformynderi. Disse grafene viser forholdet mellom smittede og døde til nå. Å fortsatt stenge ned landet på grunn av såvidt over en død person i uka siden 20. juli, virker hysterisk for å si det forsiktig.

Her er antallet nye bekreftede tilfeller i Norge (kilde: Our World in Data):

Kumulative covid-19-tilfeller. Norge. Kilde: Our World in Data

Her ser vi antall døde av Covid-19 i samme periode (kilde: VG):

Kilde VG

Her sammenlignet med Sverige: (Kilde: Our World in Data; ikke justert for folketall)

Covid-19 daglige døde. Sammenligning Norge og Sverige. Kilde: Our World in Data

(Artikkelen fortsetter etter annonsen.)

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!

Hvilke alternativer har vi?

Legen Vladimir Zelenko er medisinsk overhode for en ortodoks jødisk gruppe på nesten 40.000 jøder, like utenfor New York. De har veldig mange barn og lever tett.

I et intervju med tidligere borgermester i byen, Rudy Giuliani i mars, forteller han at han begynte å søke på nett for å høre hva andre leger hadde gjort for å kurere de som var smittet. Ut fra de forskjellige opplysningene han fant, laget han en cocktail til cirka 11 dollar, bestående av HydroxyChloroquine (HCQ), sink og Azithromycin (antibiotika). Han hadde ikke tid til å vente på at folk skulle dø.

Som han selv sier i et annet intervju: «Om det kommer et flyangrep over New York, så kan man ikke vente fordi man skal begynne å forske på hvilken ammunisjon som fungerer best. Da skyter man med alt man har, samtidig som man forsøker å finne ut av hva som virker best.»

Dette er doseringen som Dr. Zelenko bruker på sine pasienter ved symptomer: Hydroxychloroquine: 2 x 200 mg x 5 dager, sink: 2 x 220 mg x 5 dager, Azithromycin: 1 x 500 mg x 5 dager. En fem dagers kur koster som nevnt ikke mer enn cirka 11 dollar i USA.

Her i Norge har myndighetene bestemt at vi skal bruke titalls millioner kroner på å forske ved Oslo Universitetssykehus – samtidig som folk dør.

Det finnes undersøkelser som viser at vi taper flere leveår som følge av nedstengning enn fra viruset. Dette skyldes mange ting, men gamle og metabolsk syke mennesker har ikke nødvendigvis så mange leveår igjen.

Når ellers friske mennesker tar selvmord, biltrafikken øker fordi fly og kollektivt ikke benyttes og så videre, så øker antall leveår som går tapt. I denne undersøkelsen mener de at nedstengning kan være over ti ganger så dødelig som selve viruset.

Avigan/Fabiflu/Favipiravir (ulike navn på samme legemiddel) eller Remdesivir gis til dem som har blitt syke. Hovedforskjellen mellom Favipiravir og Remdesivir er prisen. I India koster en kur med Favipiravir ned mot 20 dollar. Remdesivir koster 3000 dollar.

Den pensjonerte legen og eier av Fornebu legesenter, Peter Dvergsdal, har åtte års erfaring med Avigan.

Han sier at begge virker på samme formerings-system for RNA-type virus inne i cellene. Begge er falske byggesteiner for RNA-virus. Fordi de hindrer formering av virus inne i cellene, er det viktig å gi tidlig, helst før dag seks. Tatt senere (i sykehus) har begge liten effekt. Tatt tidlig blir alle bedre allerede neste dag.

Han har erfaring med Avigan/Favipiravir på 150 pasienter med RNA type virus; av disse hadde fem korona — alle ble bedre den andre dagen. Etter hans mening er det ikke viktig hvor mye bedre de ble; det som er viktig, er at de ikke ble dårligere. Ingen av pasientene meldte bivirkninger.

I seks år har han forsøkt å komme i samtale med Folkehelseinstituttet (FHI) om å ha lager av Avigan som epidemi-forberedelse. Det hjelper mot 97 prosent av alle virustypene som affiserer luftveier, og har nesten ikke bivirkninger. Det skal ikke gis til gravide. Han tenker som man gjør i India: Man må bruke alt tilgjengelig på riktig tidspunkt.

Slik det er nå, har legene ingenting å tilby forebyggende eller til dem som er syke. Man lar pasienter dø i respirator helt unødvendig. Han ser på dødsfall ved unnlatelse som mord: «Jeg tror det må sterkere lut til for å få de til å høre; en anklage om folkemord kan kanskje hjelpe på konsentrasjonen?»

Det er mye erfaring med disse rundt i verden. Pasienter melder bivirkninger på linje med placebo, og bivirkninger fra laboratorier er minimale. Det skal ikke gis til gravide.

Den indiske produsenten Glenmark har allerede bedt Legemiddelverket om lov til å markedsføre Favipiravir/Fabiflu i Norge. De har fått negativt svar. Legemiddelverket hindrer her fornuftige tiltak. De er skyld i at mange mennesker dør unødvendig.

Avigan ble testet ut mot influensa i 2013 på 3000 personer, og uten bivirkninger; langt bedre enn Tamiflu. FDA nektet å godkjenne Avigan i 2014. Tamiflu virker bare om du bruker det allerede dag en eller to etter at symptomer oppstår, mens Avigan virker inntil seks dager etter symptomer.

Nå ser det ut til at det kanadiske firmaet Appili kanskje får Favipiravir godkjent i Canada og USA. Da kommer det et gjennombrudd i Vesten.

Appili har vært lure: De vil starte behandling i sykehjem – først mest forebyggende. De beskriver Favipiravir som et bredspektret, antiviralt middel. Sykehjem er en god start, ettersom mange av de som blir smittet, dør, og fordi vaksine virker dårlig på gamle. Man kan både forebygge og starte behandling tidlig i forløpet. På sykehjem kommer man tidlig til, og det betyr at de er garantert et svært positivt resultat. De kommer til å stadfeste at bivirkninger er nærmest null, sier Dvergsdal.

Dette er et bredspektrum-middel, og det er ikke bare korona som av og til ødelegger lunger, hjerte og hjerne; mange forkjølelsesvirus og tarmvirus kan også føre til alvorlig skade. Nå har vi behandling. Det er derfor han har gitt Avigan i fire år.

Dette kommer til å bli haste-godkjent i Canada – et land som vi sammenligner oss med, og da kan ikke toppene her i Norge hindre at demningen sprekker, avslutter Dvergsdal.

Dvergsdal forteller at Legemiddelverket har gått ut med sterke advarsler mot å bruke Hydroksyklorokin, ja, nærmest forbudt det mot korona. Grunnlaget for dette er overdosering i sykehus til hjertesyke. Vedtaket i Legemiddelverket vil føre til at mange mennesker dør.

Han vet at det virker. Det hindrer alle virus til å trenge inn i celler i cellekulturer. Han har brukt det på tre stykker med korona-smitte. De ble ikke syke. Man bruker det i India. I så liten dose er det minimale bivirkninger. Det har vært brukt i denne dosen som forebyggende mot malaria i 70 år til hundretalls millioner mennesker; ofte uten resept.

Hydroksyklorokin virker forebyggende mot korona: 2 tabletter en gang i uka til de som er under sterk smitterisiko, og 2 tabletter 2 ganger første dag, og 2 daglig en gang i uka til de som er smittet.

Med disse tiltakene unngår man sykehusinnleggelse hvis man når fram til pasienten i tide. Å nå pasienten i tide er problemet i India, der selv 20 dollar er mye. Ved sykehus-innleggelse er det ofte ikke nok bare å stoppe virusets formering. Da kommer i tillegg høydose Vitamin D hormon, intravenøs Remdesivir, Dexametason, og medikamenter mot Bradykinin – og selvsagt respirator.

(Artikkelen fortsetter under annonsen.)
Norge forandrer seg raskt i takt med innvandringen. Kjøp Halvor Foslis bok her!

Lys i enden av tunnelen

Her i Norge er vi ikke hemmet av politikk, slik som i USA, og vi burde for lengst ha frigitt disse legemidlene i stedet for å drive med hysteriske nedstengninger. Det er svært lite dødelighet i forhold til smittetall for øyeblikket, men det kan snu i løpet av høsten når D-vitaminet fra sola blir borte. Allerede i 2005 visste man at Hydroksyklorokin (HCQ) var effektivt mot det første SARS-viruset, og det er et av verdens mest brukte legemidler – og det er billig.

Vi vet at Norge hadde altfor få munnbind tilgjengelig etter Svineinfluensaen i 2009, men hvem har skylden for at disse ikke ble kjøpt inn? Vi vet jo at det kommer stadig nye virus hele tiden. Er det derfor at FHI var så kjappe med å følge WHO, og si at munnbind ikke virker – fordi de visste at de ikke engang kunne tilby helsepersonell beskyttelse?

Over mesteparten av verden brukes HCQ preventivt av helsepersonell og leger – selv i USA, men da uoffisielt der det ikke er politisk korrekt. Det samme skjer også i Norge. HCQ, eller Plaquenil som det heter på apoteket her, ble stoppet den 31. mars fordi man var redde for at de som var avhengige av det – de med malaria, lupus og revmatisme – ikke skulle få medisinen sin. Norske leger skrev ut så mye HCQ til seg og familie, at lagrene stod i fare for å tømmes.

Fordi Trump sier at HCQ virker, har dette blitt en politisk stridstema – i stedet for å forholde seg objektivt til de medisinske og vitenskapelige sidene. Takket være Demokratene i USA har det rast en politisk kamp om å forby HCQ, som tross alt er legemiddel vi vet veldig mye om. Det er billig og det brukes over hele verden mot sykdommer som malaria og revmatisme.

En tidligere studie, i det kjente The Lancet, skulle vise at HCQ ikke fungerer – men det viste seg at dette var en svindel, og studien ble fjernet. En nyere studie ved Henry Ford Health Systems viste omtrent en halvering i antall døde.

Mange har vært spente på hvordan dette kommer til å gå i Afrika og den tredje verden forøvrig, men der brukes HCQ av mange daglig på grunn av malaria. Ser en på dødstallene fra India og Afrika, så er de forbausende lave. Resett hadde nettopp en artikkel om blant annet dette.

Helt til slutt: Det har blitt bedt om at evalueringen av myndighetenes håndtering av pandemien skal taushetsbelegges i 100 år. Hvem tror de egentlig at de er? Sist jeg så etter, var de folkevalgte og ansatte som skulle gjøre en best mulig jobb for hele landet og velgerne. Nå skal de ikke bare frataes et ansvar, de helt sikkert likevel kommer til å vri seg unna, men de skal sørge for at færrest mulig kan lære av deres feil de neste 100 år!

Richard Krogstad er sentralstyremedlem i Demokratene

Kjøp boken fra Document Forlag!