Flere bivirkninger meldes inn etter hvert som flere vaksineres med de ulike koronavaksinene. Fagfolk erkjenner at noen dør som følge av vaksinering, men fastholder at fordelene mer enn veier opp for ulempene. Er det virkelig slik? Document kontaktet Legemiddelverket og Folkehelseinstituttet for å få svar på en rekke spørsmål.

Syv tilfeller av akutt perikarditt er meldt inn til Legemiddelverket som mistenkt bivirkning etter Pfizer og Moderna-vaksine. Per 27.april er det meldt om 142 dødsfall i forbindelse med Pfizer-vaksinen og 4 dødsfall i forbindelse med Moderna, men noen pause i vaksinasjonen er ikke aktuelt.

Da det kom meldinger om alvorlige bivirkninger av AstraZeneca ble vaksinen  satt midlertidig på vent, for å undersøke om vaksinen forårsaket blodpropp. To personer hadde da dødd som følge av blødning. Det alvorlige sykdomsforløpet tok ytterligere to liv etter at vaksinasjonen var satt på pause.

Meldingene om akutt perikarditt og de 146 dødsfallene som følge av Pfizer og Moderna-vaksine er imidlertid ikke alvorlig nok for å stanse vaksinasjonen, sier Steinar Madsen i Legemiddelverket til Document.

– Perikarditt er en langt mindre farlig tilstand. I de fleste tilfellene går det over av seg selv eller med enkel behandling med betennelsesdempende legemidler, sier Madsen.

Perikarditt er en betennelsestilstand i hjertesekken. Perikard er en sekk med væske som ligger utenpå hjertet for å forhindre friksjon ved utvidelse og sammentrekning av hjertemuskelen. Perikarditt forekommer i tre hovedformer: Akutt, subakutt og kronisk perikarditt.

«En akutt, uspesifikk perikarditt (…) arter seg som en betennelse i hjertesekken, og som sannsynligvis i de fleste tilfeller skyldes en virusinfeksjon. Den går over på mindre enn 4-6 uker. Subakutt eller vedvarende perikarditt (…) vil si en betennelse som varer mer enn 4-6 uker, men mindre enn 3 måneder. Kronisk perikarditt varer mer enn 3 måneder» skriver Norsk helseinformatikk.

Norsk helseinformatikk skriver at perikarditt er en forholdsvis sjelden tilstand og at det er den akutte, uspesifikke formen er den hyppigste varianten. Perikarditt kan forekomme i alle aldre, men er vanligst hos personer mellom 15 og 30 år, og forekommer hyppigst hos menn. De viktigste årsakene til akutt perikarditt er virusinfeksjoner.

– Hvorfor stanset dere AstraZeneca etter fire dødsfall, men forsetter med Pfizer etter 142 dødsfall? 

– Det er meldt om seks tilfeller av alvorlige bivirkninger og 4 dødsfall i Norge ved bruk av AstraZeneca, men det er større på verdensbasis med nærmere 300 tilfeller av den alvorlige bivirkningen. Vaksineringen med AstraZeneca ble stanset før de fire dødsfallene. Med Pizer er det dødsfall hos sykehjemspasienter og det kan være et tilfeldig sammenfall i tid. Ved vaksinering av sykehjemspasienter visste vi at det ville skje en del dødsfall som er tilfeldig sammenfall i tid, slik at det er en vesensforskjell mellom disse fire dødsfallene og de dødsfallene som er registrert i tidsmessig tilknytning til vaksinasjon med Pfizer og Moderna, sier Madsen og legger til:

– Vi har en gruppe eksperter som har gått gjennom de 100 først dødsfallene, konklusjonen legges fram ganske snart.

– Hvem dør av Pfizer-vasksinen?

– Det er nesten utelukkende eldre mennesker, med gjennomsnitttsalder på godt over 80 år, svarer Madsen.

–  Hvordan stiller disse vaksinene seg mot, for eksempel influensavaksiner med tanke på bivirkninger og dødsfall?

– Det er svært sjeldent for influensavaksiner. Med de nye vaksinene, mRNA og virusvektor-vaksiner, så vet vi at det er en høyere forekomst av forskjellige reaksjoner, og blant annet kraftige allergiske reaksjoner, sier Madsen.

RNA-vaksinene til Pfizer og Moderna gir begge en kraftig immunrespons. Mange vil oppleve bivirkninger som feber, kvalme eller smerter på injeksjonsstedet i etterkant av vaksinasjon.

– Til VG tidligere i år sa du «Hvis en person som er veldig skrøpelig og har en underliggende sykdom blir vaksinert og får en kraftig reaksjon med feber, kvalme og nedsatt matlyst, kan det føre til at deres underliggende sykdom kan få et mer alvorlig forløp. Disse bivirkningene er hos de fleste helt ufarlige og går over i løpet av kort tid, men kan være en stor belastning for svært skrøpelige mennesker.»

– Det stemmer.

– Men er ikke dette nettopp samme resultat som ville forekommet av et sykdomsforløp med covid-19? Hvorfor er vaksinasjonen å foretrekke når det er så mye bivirkninger tilknyttet de ulike vaksinene – og ikke minst dødsfall? Hvorfor har man stengt ned samfunnet for å beskytte disse sårbare mot slike symptomer? Er det da forsvarlig å vaksinere eldre mennesker?

Madsen sier til Document at han ikke forstår spørsmålet.

Mer gevinst enn ulemper

Document kontakter Folkehelseinstituttet for å få svar på spørsmålet om hvorfor samfunnet har vært nedstengt over så lang tid for å skjerme sårbare og eldre når det viser seg at så mange eldre og skrøpelige personer dør av lette symptomer ved vaksinering.

–  I rapporten fra Legemiddelverket den 27. april ble det opplyst om 142 dødsfall i mulig forbindelse med Pfizervaksinen. Rapporten og personer jeg har snakket med i Legemiddelverket konkluderer med at dette i all hovedsak er på grunn av vaksinestrategien om å vaksinere de eldste først. Flere dødsfall kan være tilfeldig, rundt 300-400 dør på sykehjem hver uke i Norge, sier Legemiddelverket, og de som er skrøpelige kan dø av så milde symptomer som feber, kvalme og nedsatt matlyst. Hvorfor vaksineres da eldre mennesker? 

– Vaksinasjonsprogrammets fremste mål, bestemt av regjeringen, er å redusere død og alvorlig sykdom. Jo eldre man er, jo større er risikoen for død og alvorlig sykdom dersom man blir smittet. Derfor vaksineres de eldre først, svarer overlege Preben Aavitsland i Områdeledelsen for Smittevern, miljø og helse ved Folkehelseinstituttet til Document i en e-post.

– Legemiddelverket sier at det ikke er farlig for eldre mennesker å vaksinere seg, men stadfester likevel at eldre, skrøpelige mennesker kan dø av milde symptomer. Er det ikke nettopp dette vi har stengt samfunnet for i over ett år, for å hindre at mennesker med underliggende sykdommer og eldre, skrøpelige personer ikke skal bli smittet?

– Vi er ikke enige i at samfunnet har vært «stengt» i «over ett år». Det har vært en del kontaktreduserende tiltak i hele eller deler av landet siden mars i fjor, men mye av samfunnet har vært åpent, svarer Aavitsland og legger til:

– Det stemmer at strategien mot epidemien tar sikte på å beskytte særlig de eldre og syke, altså de som har høyere risiko for å dø hvis de blir smittet.

Både FHI og Legemiddelverket sier at de eldre og syke har høyere risiko for død ved smitte av Covid-19, men at de mest sårbare kan dø av milde symptomer som majoriteten får ved vaksinasjon.

Drastiske tiltak og en inngripen i den norske befolknings privatliv Norge ikke har sett siden andre verdenskrig, ifølge Erna, er tatt i bruk for å skjerme sårbare grupper. Den andre begrunnelsen for nedstengning er å ikke overbelaste helsevesenet. Konsekvensen av tiltakene har så langt hatt direkte innvirkning på innbyggeres sosiale liv, økonomiske situasjon, og folks mentale og fysiske helse. Noen har ikke sett familie på veldig lang tid på grunn av restriksjoner og mange opplever å være isolert.

I enkelte deler av landet har det, siden i fjor høst, ikke vært mulig å utføre dagligdagse aktiviteter, foruten om handling i matbutikker, apotek og lignende. I Oslo og omegn har samfunnet vært mer stengt enn åpent.

Begrunnelsen for de drastiske tiltakene har vært å redusere smitte og gjentatte ganger har vern av eldre og sårbare blitt trukket fram.

– Medfører det ikke en større risiko for bivirkninger av vaksinen hos eldre og andre sårbare grupper?

– Vi har sett at noen av de eldste og skjøreste av sykehjemsbeboere har dødd få dager etter vaksinasjon. I noen av disse tilfellene kan vanlige reaksjoner på koronavaksinasjon som feber, uvelhet, smerter og kvalme ha bidratt til dødsfallet. Dette er veldig beklagelig, og vi har presisert rådene til helsetjenesten om at de nøye vurderer nytte og ulempe av vaksinasjon av de alle skrøpeligste eldre, svarer Aavitsland.

– For mindre skrøpelige eldre og utenfor sykehjemmene har ikke alvorlige bivirkninger vært noe problem. Disse eldre har gjennom vaksinasjon kraftig fått redusert sin risiko for alvorlig koronasykdom, og de har kunne gjenoppta mye sosial kontakt. Vi mener at nytten i denne gruppa har vært mye større enn ulempene, avslutter Aavitsland.

Vaksinerte smittes 

«Vaksiner gir aldri 100 % beskyttelse mot smitte eller sykdommen det vaksineres mot. Det betyr at selv om en person er fullvaksinert mot koronavirus, kan koronaviruset (SARS-CoV-2) påvises» står det i FHIs ukerapport for uke 17.

Flere personer har fått påvist koronavirus etter vaksinasjon, både etter første og andre dose.

«De siste to ukene har 50 tilfeller av SARS-CoV-2 blitt påvist hos vaksinerte som har fått 2 doser koronavaksine. Totalt er 366 417 personer vaksinert med to doser koronavaksine med anbefalt intervall per 12. april, og av disse har 284 personer (0,08%) fått påvist koronavirus, de fleste av disse er påvist lengre tilbake enn de siste 2 ukene. De fleste vaksinerte personene som smittes av koronaviruset, får kun mildere symptomer av kortere varighet enn hos uvaksinerte. Kun noen få personer utvikler symptomer på covid-19-sykdom. Alvorlig sykdom er sjelden, men når det forekommer, er det viktig å gjøre nærmere undersøkelser for å forstå hva som kan ha vært årsaken.»

Totalt 1560 personer har fått påvist smitte etter første dose med koronavaksinen, ifølge ukerapporten.

Kilder har tidligere fortalt Document at flere pasienter som har blitt innlagt med Covid-19 har vært fullvaksinert.

– Har dere tall på hvor mange av de som er innlagt på sykehus med Covid-19, som er vaksinert fullt eller delvis?

– Dette har vi ikke sammenstilt informasjon om, men det pågår analyser for å se på hvor mange av de som har får påvist koronavirus etter vaksinasjon, har blitt lagt inn på sykehus med årsak covid-19, svarer avdelingsdirektør for Smittevernregistre Karianne Johansen til Document i en e-post.

Fire nye bivirknings­dødsfall siste uke – totalt 151