Peder Jensen 
Den norske forskeren Sigrid Bratlie gav i 2025 ut boka «Mysteriet i Wuhan – Jakten på covid-pandemiens opphav». Jeg fikk den i julegave og leste den ved inngangen til 2026.
Å avdekke hva som egentlig skjedde med viruset fra Wuhan, er en sann kriminalfortelling med geopolitiske dimensjoner. Direkte eller indirekte påvirket det hvert eneste menneske på denne planeten.
I ettertid er det bemerkelsesverdig hvor mye latterliggjøring man kunne bli utsatt for bare for å støtte en idé som aldri var dum eller en «konspirasjonsteori».
Kina er så stort at det nærmest er et kontinent i seg selv. Det er nesten like stort som Europa i fysisk størrelse, og har en større befolkning enn hele Europa pluss Russland. Hvis det plutselig dukket opp et nytt, smittsomt virus like utenfor det viktigste viruslaboratoriet i hele Europa, ville folk bli mistenksomme, og det med rette.
Wuhan Institute of Virology er underlagt Det kinesiske vitenskapsakademiet og ble rangert som det viktigste viruslaboratoriet i hele Kina. Og så dukket det plutselig opp et svært smittsomt nytt virus høsten 2019, rett utenfor dette laboratoriet.
Dette beviser ikke automatisk at viruset kom fra dette laboratoriet. Det er likevel ekstremt mistenkelig. Og det var aldri dumt å påpeke dette.
Et engelsk begrep som ofte dukker opp når man studerer bakgrunnen for covid og koronaviruset, er såkalt gain-of-function-forskning. Dette er et vanskelig begrep å oversette, men kan kanskje kalles funksjonsforbedrende forskning. Bak denne tilsynelatende uskyldige betegnelsen skjuler det seg en ekstremt uforsvarlig praksis som går ut på å forsøke å gjøre eksisterende virus eller andre organismer mer skadelige for mennesker, mer dødelige, mer smittsomme – eller begge deler. Denne utrolig farlige praksisen har pågått i flere land i mange år, og fortsetter angivelig fortsatt, selv etter covid-perioden.
Den nobelprisvinnende franske virologen Luc Montagnier uttalte offentlig i april 2020 at det nye koronaviruset viste tegn på å ha blitt manipulert av mennesker, og at det sannsynligvis kom fra laboratoriet i Wuhan. Han var seinere også kritisk til vaksinasjonskampanjen. Disse uttalelsene ble mye latterliggjort i mediene. Da Montagnier døde i 2022, 89 år gammel, het det i den offisielle nekrologen i Nature at «hans grunnløse påstander om covid-19 – at vaksiner ville føre til fremveksten av farlige varianter, eller at viruset var manipulert – ble brukt som våpen i desinformasjonskampanjer».
Noen motsto likevel latterliggjøringen ved å hevde at viruset ikke var naturlig. Professor Angus Dalgleish fra London, sammen med de norske forskerne Birger Sørensen og Andres Susrud, publiserte i juli 2020 en artikkel der de så nærmere på koronaviruset SARS-CoV-2 og dets spikeprotein. De konkluderte med at bevisene tyder på at dette ikke var et naturlig utviklet virus, men at det sannsynligvis var konstruert i et laboratorium. Sørensen forsvarte dette synet i avisen Minerva. Dalgleish har også gjentatt denne påstanden flere ganger.
Ifølge Sørensen hadde viruset egenskaper som aldri tidligere var blitt påvist i naturen. «Når vi teknisk beskriver viruset, ser vi jo at det ikke er blitt til ved en naturlig utvikling. Det er gjort av amerikanere og kinesere, som del av det som heter ‘gain of function’-studier. Det gjøres over hele verden. Man sier at man ikke gjør det, men det skjer hele tiden på avanserte laboratorier», uttalte Birger Sørensen til NRK i 2020.
Sørensen advarte også om at flere av vaksinene som da var under utvikling, ville ha stor risiko for bivirkninger, fordi de siktet mot virusets spikeprotein, der 80 % av arvestoffet er såkalt human-likt. «78,4 % av epitopene i spike-proteinet er identisk med oss som mennesker. Og konsekvensen av det er at det er 78,4 % sannsynlighet for å få bivirkning i en eller annen form av vaksiner som retter seg inn mot dette proteinet».
Sigrid Bratlie kan ikke kalles en pioner på dette feltet. Hun begynte selv først å undersøke dette spørsmålet flere år seinere. Men hun har gjort grundige undersøkelser om Wuhan-laboratoriet og identifisert mange nøkkelpersoner. Blant dem er Peter Daszak i forskningsnettverket EcoHealth Alliance, et sentralt bindeledd mellom USA og Kina i virusforskning, Jeremy Farrar, David Morens og andre. Hun identifiserer korrekt viktige aktører som driver med potensielt farlig virusforskning og virusmanipulering, som Ralph S. Baric i USA og Shi Zhengli i Kina.
En av de mest siterte – og kontroversielle – artiklene fra hele covid-epoken het «The proximal origin of SARS-CoV-2» og ble publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Nature Medicine den 17. mars 2020. Forfatterne påstod der at det nye koronaviruset fra Wuhan hadde et naturlig opphav. Men artikkelen ble ikke publisert i god tro. At Nature fortsatt ikke har trukket den tilbake seks år seinere, er en skandale.
En rekke e-poster som i ettertid er blitt offentliggjort, viser at flere sentrale aktører, deriblant svært mektige amerikanske helsebyråkrater som Francis Collins og Anthony Fauci, allerede tidlig i 2020 mistenkte at det nye viruset faktisk kom fra laboratoriet i Wuhan. Til tross for dette ble det satt i gang en kampanje for å hevde at koronaviruset var av naturlig opprinnelse.
En av medforfatterne av «The proximal origin»-artikkelen er evolusjonsbiologen Kristian G. Andersen fra Danmark. Sigrid Bratlie beskriver i sin bok en ubehagelig konfrontasjon med ham, og her sympatiserer leseren med henne. Andersen satte sitt navn under en artikkel hvis konklusjoner han selv ikke var overbevist om, en artikkel som villedet hele verden.
Hva er hennes konklusjon? På side 286 skriver Bratlie at «Jeg mener den trolige lablekkasjen fra Wuhan er bioteknologiens Tsjernobyl – en industriell ulykke som ble forårsaket av dårlig sikkerhet – med enda større konsekvenser».
Dette er en konklusjon som jeg personlig deler. Det mest sannsynlige er at koronaviruset slapp ut fra laboratoriet i Wuhan på grunn av et uhell. Laboratoriet hadde tidligere blitt kritisert for dårlig sikkerhet.
Selv om den kinesiske kommunistledelsen kan være ganske kynisk, høres det direkte uintelligent ut å bevisst slippe løs et virus som også smitter kinesere i en av Kinas største byer. Hvis viruset ble sluppet ut med vilje, er det litt mer sannsynlig at det ble gjort lokalt av noen i Wuhan enn av sentrale myndigheter i Beijing. Likevel fremstår en laboratorielekkasje som trolig.
Men selv om utslippet av koronaviruset i begynnelsen kan ha vært et uhell, bør kinesiske myndigheter få kritikk for at de ikke gjorde mer for å hindre at viruset spredte seg utenfor byen. De fortsatte til og med å tillate internasjonale flyreiser fra Wuhan i denne perioden.
I andre spørsmål er derimot Bratlie ikke like god i sin bok. Som forsker og selvutnevnt lidenskapelig forkjemper for vitenskapen unnlater hun å påpeke de mange gangene det vitenskapelige etablissementet sviktet under covid-perioden.
Noe av det urovekkende man oppdager når man ser noen år tilbake, er hvor mange som hevdet, og muligens trodde, at spikeproteinet er et stort sett ufarlig stoff. Det viste seg å være fryktelig feil. Spikeproteinet er faktisk meget skadelig, og kan forårsake en rekke skader på menneskekroppen som er dokumentert i tallrike vitenskapelige artikler de siste seks årene.
I juni 2021 publiserte de selvoppnevnte faktasjekkerne Faktisk.no en signert artikkel av journalistene Silje S. Skiphamn og Eva Akerbæk. De hevdet da dette: «Vaksinene mot covid-19 inneholder oppskriften på det såkalte spikeproteinet, eller piggproteinet, som finnes i koronaviruset som gir covid-19. Spiken gir ikke sykdom, men kroppen vil lage antistoffer mot den og gjøre immunforsvaret i stand til bedre å bekjempe SARS-CoV-2-viruset dersom man senere blir smittet».
Dette var en pinlig feil i 2021, en feil fra Faktisk.no som satte helsen til flere millioner nordmenn i fare. Det er enda verre å opprettholde denne feilen flere år seinere, når vår kunnskap om spikeproteinet har vokst dramatisk.
Dr. Peter Parry, førsteamanuensis ved University of Queensland, publiserte sammen med seks andre australske forskere artikkelen «Spikeopathy’: COVID-19 Spike Protein Is Pathogenic, from Both Virus and Vaccine mRNA» i tidsskriftet Biomedicines i august 2023. De konkluderte med at covid-19-spikeproteinet er patogent (sykdomsfremkallende), fra både virus og vaksine mRNA: «Spikeproteinet til SARS-CoV-2 har vist seg å være patogent. Begrepet ‘spikopati’ er blitt myntet ettersom dets patologiske effekter, i likhet med tuberkulose, ser ut til å være tallrike, utbredt i kroppens organer og indusere en myriade av kjente sykdommer og syndromer».
Bratlies bok inneholder en kort ordliste. Furinsete (på engelsk: furin cleavage site) er en liten bit av piggproteinet/spikeproteinet i SARS-CoV-2 som gjenkjennes og klippes over av enzymer når koronaviruset binder seg til «inngangsporten» ACE2, som finnes på cellemembranen i mange celler, slik at viruset enklere kommer seg inn i celler. Bratlie skriver selv, på side 88 i sin bok, at «Faktum er at det spesifikke furinsetet som finnes i SARS-CoV-2, gjør det til et svært smittsomt virus – for mennesker».
Furinsetet i koronaviruset fra Wuhan er noe av det som ofte pekes ut som genetisk manipulert, av dem som tror at dette er et delvis menneskeskapt virus.
På side 306 gir Bratlie en kort forklaring på piggproteinet, også kjent som spikeproteinet (fra engelsk «spike» for pigg), fra Wuhan-koronaviruset. Hun skriver der at dette er «Virusets utstikkende ‘pigger’ som det bruker til å feste seg på og trenge inn i celler. Vaksiner og behandlinger retter seg ofte mot dette proteinet».
Hvorfor nevnes det ikke at det også er meget skadelig? Sigrid Bratlie skrev ferdig sin bok «Mysteriet i Wuhan» tidlig på våren 2025. Det er sjokkerende og utilgivelig at en forsker som har spesialisert seg på molekylærbiologi i 2025 ikke ser ut til å ha vært klar over at spikeproteinet har mange skadelige effekter på menneskekroppen. Et enkelt nettsøk på noen få minutter ville ha vært nok til å slå dette fast.
Det faktum at spikeproteinet er svært skadelig, betyr at det var en helt forferdelig idé å bruke dette i vaksineprodukter. Likevel har Bratlie selv entusiastisk støttet bruken av dette. Hun antyder til og med, i likhet med flere andre forskere, at spikeproteinet fra Wuhan-koronaviruset har spesifikke egenskaper som ser ut som om de er fremstilt i et laboratorium for å være skadelige for mennesker. Det gjør beslutningen om å bruke dette proteinet i vaksiner enda verre.
Det finnes ulike typer biologiske våpen. Noen dreper mange mennesker raskt. Andre virker mer gradvis for å svekke og uskadeliggjøre fienden.
Den kortsiktige dødeligheten fra covid-19 og eksponeringen for koronaviruset og spikeproteinet fra dette viruset var aldri høy.
Men spikeproteinets evne til gradvis å fremkalle alvorlige og kanskje til og med livstruende former for sykdom i kroppen på lengre sikt, ble i begynnelsen undervurdert av svært mange mennesker, meg selv inkludert. I dag vet vi at spikeproteinet kan fremkalle prionlignende sykdommer ved at det får andre proteiner til å feilfolde seg. Det kan også skade hjernen og hjertet, og det er under sterk mistanke for å kunne bidra til kreftutvikling. At ett enkelt protein kan gjøre alt dette, er forbløffende, og øker mistanken om at spikeproteinet virkelig ble skapt i et laboratorium.
For de millioner av mennesker verden over som nå lider av sykdom forårsaket av spikeproteinet, enten fra de såkalte vaksinene eller fra viruset, må det være svært ubehagelig å forestille seg at dette proteinet kan ha blitt genmanipulert av mennesker med vilje for å være skadelig for mennesker. Dessverre er det mulig at dette er sant.
Bratlie har en stor blindsone når det gjelder de såkalte koronavaksinene. I sin lange samtale med podkasteren Wolfgang Wee nevnte hun knapt covid-vaksinene med ett eneste ord, men beklaget seg over konspirasjonsteoretikere som «anti-vaksere» og klimafornektere.
Bratlie jobber deltid i tankesmien Langsikt med bioteknologi og sikkerhet. På sin egen nettside presenterer hun seg slik:
«Sigrid Bratlie er en profilert molekylærbiolog og en av Norges fremste eksperter innen bioteknologi. Hun er kjent for sin evne til å formidle komplekse vitenskapelige konsepter på en måte som engasjerer et bredt publikum, fra akademikere og politikere til skoleelever og allmennheten. Utdannet ved University of Glasgow og Imperial College London, fullførte Sigrid sin PhD ved Institutt for kreftforskning ved Radiumhospitalet, hvor hennes banebrytende forskning ble belønnet med H.M. Kongens Gullmedalje i 2015. Denne prestisjetunge anerkjennelsen understreker hennes bidrag til vitenskapen og hennes kontinuerlige streben etter å forbedre forståelsen av bioteknologiske prosesser og deres innvirkning på samfunnet. Etter sin akademiske karriere har Sigrid jobbet som seniorrådgiver i Bioteknologirådet og som spesialrådgiver i bioteknologi for Kreftforeningen og Norsk Landbrukssamvirke. Hennes arbeid strekker seg også til offentlig formidling gjennom foredrag, bokskriving og deltakelse i mediedebatter, hvor hun belyser aktuelle vitenskapelige temaer og etiske dilemmaer knyttet til bioteknologi».
Hun har også kreftfaglig bakgrunn. Er hun klar over at det nå er svært alvorlig bekymring for at sprøytene hun har fremmet, kan bidra til kreftvekst?
Genforskeren Bratlie har gjennom hele covid-perioden vært en varm tilhenger av covid-vaksinene, spesielt dem som bruker genterapi med kunstig mRNA. I januar 2021 foreslo hun overfor NRK at den kliniske utprøvingen av de nye vaksinene, som allerede var uforsvarlig kort, burde gjøres enda kortere. «En av fordelene til de nye typene vaksine, som er basert på RNA, er at de er forholdsvis enkle å gjøre om på. Så man kan endre vaksinen til å matche den nye virusvarianten. Det kan man gjøre på noen uker – i teorien», uttalte hun.
Men for å få til dette, må regelverket rundt vaksineutprøving revurderes. Flere forskere tok til orde for at nye vaksiner må utvikles i stor fart. Bratlie var veldig spent på om myndighetene vil godta å droppe en ny runde med klinisk testing, som tar flere måneder. Bratlie var klar på at folk bør ta koronavaksine. Hun hevdet at risikoen for helseskade fra naturlig smitte av koronaviruset er veldig mye større enn fra mRNA-sprøytene.
30. november 2021 rykket Sigrid Bratlie ut med en kronikk i NRK hvor hun igjen oppfordret alle til å ta mRNA-sprøyter:
«Selv om vaksinene antagelig vil fungere dårligere, vil neppe hele effekten forsvinne. Vi må bygge immunitet, og det gjør vi som sagt tryggest gjennom vaksinering. Ta tredje dose, eller første, for den saks skyld, om du ikke allerede har gjort det. Det som er veldig godt nytt, er at både Pfizer/BioNTech og Moderna sier de kan ha en oppdatert vaksine klar raskt, omtrent 100 dager etter at man trykker på den store røde knappen. Det er fordi de har forberedt seg godt på dette scenarioet, samt at mRNA-teknologien gjør det mulig med raske tilpasninger. De andre virusvariantene vi har hatt, har ikke gjort det nødvendig med oppdatering av vaksinene. Med omikron er det ikke overraskende om vi må».
Folk som ikke vet så mye om genetikk, kunne kanskje bli tilgitt for å tro at de nye mRNA-sprøytene var vanlige «vaksiner». Men spesialister i molekylærbiologi og genetikk, som Sigrid Bratlie, burde ha gjort mer for å informere publikum om de potensielle farene ved denne nye genterapien. I stedet foreslo Bratlie enda slappere medisinske kontroller enn de skrekkelig mangelfulle som allerede ble utført.
Sigrid Bratlie fikk Naturviterprisen i 2023. Hun ble tildelt prisen for sitt arbeid med å spre kunnskap og skape offentlig debatt om hvordan genteknologi kan brukes i medisin- og matproduksjon.
Bratlie er selvsagt ikke forpliktet til å dekke alle temaer i sin bok, men antallet viktige covid-relaterte emner hun knapt berører i det hele tatt, er betydelig.
Professorene Paul R. Goddard og Angus Dalgleish ga i 2023 sammen ut boka «The Death of Science: The retreat from reason in the post-modern world». Tittelen kan oversettes som «Vitenskapens død: Fornuftens retrett i den postmoderne verden». De hevder der at vitenskapen ikke lenger fungerer som den skal. Løgn, falske argumenter og svindel florerer i en rekke vitenskapelige virksomheter, inkludert behandling og vaksiner mot covid-19. Ledere og politikere har tatt over der forskerne tidligere hadde ansvaret. De har klart å utnytte det bisarre språket og de selvmotsigende prosessene i den politiske korrektheten og gjort seg selv til yppersteprester for en ny religion, en religion som avler flere politisk korrekte ledere og forakter eksperter.
Covid-epoken var plaget av mange og grelle eksempler på misbruk av vitenskapen og tilsidesettelse av vitenskapelige prinsipper. For det første var de langvarige og dyptgripende nedstengningene av samfunnet, som rammet milliarder av mennesker, uvitenskapelige, unødvendige og meget skadelige.
I mars 2020, da nedstengningen av samfunnet ble iverksatt, husker jeg at jeg rolig fortalte en yngre slektning at dette nye viruset sannsynligvis ville spre seg globalt, og at jeg selv trolig ville bli smittet av det på et eller annet tidspunkt. Det forsto jeg allerede da, og jeg er ikke epidemiolog.
Koronaviruset fra Wuhan var aldri veldig dødelig, men det var svært smittsomt og spredte seg raskt. Sannheten er at våren 2020 var viruset allerede etablert på flere kontinenter, og den globale spredningen var trolig uunngåelig. Kanskje kunne den globale spredningen ha blitt forhindret høsten 2019 hvis byen Wuhan hadde blitt satt i karantene. Kanskje. Der har kinesiske myndigheter en del å svare for. Men våren 2020 var det nesten helt sikkert for seint. Vestlige myndigheter holdt i praksis sin egen befolkning som gisler med nedstengninger som manglet et vitenskapelig grunnlag, og som gjorde massiv sosial og økonomisk skade.
Det har aldri noe sted i verden fra 2020 og fram til i dag eksistert gyldige vitenskapelige studier med langtidsdata som viser at mRNA-sprøytene er trygge og effektive. Hver eneste person eller institusjon som fremmet denne påstanden, fremmet en løgn.
Vi har kommet til et punkt der biler kontrolleres grundigere for sikkerhet enn medisinske produkter som puttes inn i menneskekroppen. Er det en overdrivelse?
Tenk på følgende sammenligning. La oss si at noen har laget en bil der det bare finnes en gasspedal og ingen bremsepedal. Det finnes heller ikke noe ratt eller andre måter å styre retningen du beveger deg i. Dessuten er dørene låst når du setter deg inn, og du kan ikke komme deg ut.
Du kan ikke gjøre stort annet enn å se på at bilen kjører rundt på ubestemt tid og krasjer tilfeldig inn i alt som kommer i dens vei. Du har ingen mulighet til å endre retning, stoppe eller bremse ned. Ikke bare dét, men dine egne myndigheter og massemedia forteller deg at dette faktisk er helt trygt. Hvis du ikke tror på det, er du en dum konspirasjonsteoretiker som setter bestemors liv i fare, og muligens fortjener du å miste jobben din.
Det høres for sprøtt ut til å være sant. Likevel er det i praksis det som skjedde med de mRNA-baserte såkalte koronavaksinene: Du kan ikke kontrollere eller styre hvor nanopartiklene tar veien etter en injeksjon. Det er litt mer sannsynlig at de havner i organer som er viktige for forplantning, som eggstokkene hos kvinner og testiklene hos menn, men de kan i prinsippet havne i alle kroppens organer. Hver gang du får en sprøyte med lipidnanopartikler, kaster du i utgangspunktet terning med ditt liv og din helse. Dette er gambling, ikke vitenskap.
Hvis du ikke fikk noen skader av disse sprøytene, var du rett og slett heldig, ikke smart. Du kan heller ikke kontrollere hvor mange spikeproteiner som vil bli produsert etter injeksjonen, hvor lenge eller hvor. Hvis noen vet om en måte å forutsi hvor i kroppen spikeproteiner vil bli produsert etter covid-«vaksinasjon», hvor mange eller hvor lenge, vil jeg gjerne se det. Så langt har jeg ikke sett noe bevis på dette, selv ikke fra produsentene.
Begrepet dosering er helt grunnleggende i medisin. Du bør motta en viss mengde av et legemiddel i løpet av en viss periode. Noen stoffer, som kvikksølv, er rett og slett skadelige i enhver mengde, og du bør ha så lite som mulig av dem.
Mange andre kan ha gunstige egenskaper, men bare i riktig mengde. Hvis du har hodepine og tar to tabletter paracetamol, er det ikke femti ganger så bra for deg å ta femti ganger så mange tabletter. Dette vil utgjøre en overdose, noe som kan skade deg.
På samme måte kan morfin brukes som smertestillende medisin, selv om det er farer forbundet med det. Det er vanedannende og kan gjøre deg avhengig av det. Det brukes under visse omstendigheter, men det bør bare brukes med stor forsiktighet og i riktig dosering. Ett mikrogram er ikke nok til å gi ønsket effekt. Men hvis du får for mye av det, kan det forårsake alvorlig skade eller til og med ta livet av deg.
Hvis du gir den samme sprøyten til to forskjellige mennesker, og den ene vilkårlig fikk femti til hundre ganger så mye morfin som den første, ville dette blitt ansett som grovt uansvarlig, og med god grunn. Likevel er dette i bunn og grunn hva flertallet av befolkningen i den vestlige verden ble utsatt for med covid-sprøytene.
Det finnes eksempler på at sykepleiere eller andre ansatte i helsevesenet er blitt straffeforfulgt for å ved et uhell ha gitt pasienter en overdose av et medikament. Men med koronavaksinene med modifisert mRNA har så godt som hele den medisinske profesjonen gitt sine pasienter sprøyter der det, så vidt vi vet, er teoretisk umulig å forutsi eller regulere doseringen. Hvordan kan de se seg selv i speilet?
Det fantes aldri noe holdbart vitenskapelig eller medisinsk-etisk grunnlag for å lansere eksperimentelle genetiske sprøyter med modifisert mRNA som en løsning på spredningen av dette nye viruset.
Nesten hele det vitenskapelige etablissementet, inkludert de fleste biologer og leger, unnlot å stille et enkelt spørsmål: Hvordan vil kroppen og det naturlige immunforsvaret reagere på den svært unaturlige oppførselen til menneskeceller som blir tvunget til å produsere ikke-menneskelige proteiner som spikeproteinet?
Nå har vi fasitsvaret: Ditt eget immunforsvar kan angripe og drepe dine egne celler, som de oppfatter som virusinfiserte. Forskernes manglende evne til å stille dette grunnleggende spørsmålet har forårsaket enorme menneskelige lidelser og svært mange dødsfall.
Menneskelige celler er fra naturens side ment å lage menneskelige proteiner. De er ikke ment å produsere ikke-menneskelige giftstoffer, noe injeksjonene med modifisert mRNA tvinger dem til å gjøre.
Det disse sprøytene i praksis gjør, er å forvandle dine egne celler, potensielt i alle kroppens organer, til giftfabrikker i et ukontrollerbart tidsrom. Det er fullstendig galskap, og en av de verste beslutningene i medisinsk historie. Likevel fulgte de fleste leger og forskere denne planen som hypnotiserte sauer, og resten av flokken fulgte etter.
En av de opposisjonelle stemmene var den amerikanske intensivlegen Pierre Kory, medforfatter av boka «The War on Ivermectin: The Medicine that Saved Millions and Could Have Ended the Pandemic». Der beskrives «krigen mot Ivermektin».
En rekke studier som var blitt gjennomført før 2020, viste at det nobelprisvinnende legemiddelet Ivermektin, opprinnelig brukt mot parasitter, også var beviselig effektivt i bekjempelsen av sykdom fra mange ulike virus, spesielt RNA-virus. SARS-CoV-2, koronaviruset fra Wuhan, er et RNA-virus.
Etter å ha gjennomgått tilgjengelige studier og data tok Pierre Kory og kolleger som Paul E. Marik offentlig til orde for at Ivermektin burde tas i bruk globalt og systematisk i forebygging og behandling av covid-19. De bruker også Ivermektin til å behandle vaksineskader og lang covid. Medikamentet ser ut til å ha biokjemiske egenskaper som gjør det velegnet til å undertrykke spikeproteinets evne til å skade kroppen. Kory prøvde også intravenøs C-vitamin, vitamin C injisert direkte inn i kroppen i store doser, med god effekt mot covid-19.
Dr. Pierre Kory innrømmer at han ikke selv forutså den enorme motstanden og massive svertekampanjen de ville bli utsatt for, bare for å ha tatt til orde for bruk av et svært trygt medikament som kunne forebygge sykdom og redde mange liv. Dette kan ikke tilskrives mangel på vitenskapelig dokumentasjon.
På dette tidspunktet, mot slutten av 2020, hadde store farmasøytiske selskaper som Pfizer en gigantisk interesse av å få godkjenning fra helsemyndighetene for sine hastig utviklede vaksineprodukter. Anvendelsen av eksisterende medikamenter som Ivermektin mot covid-19 utgjorde en alvorlig trussel mot vaksinene deres og profitten deres. Enorme summer sto på spill.
For at firmaer som Pfizer og Moderna skulle få den lukrative «nødbrukstillatelsen» (Emergency Use Authorization) fra helsemyndighetene i USA, EU og andre land for vaksinene sine, måtte det ikke finnes noen eksisterende legemidler på markedet som var effektive mot covid-19. I potten lå milliarder av dollar i fortjeneste, og da var åpenbart ingen løgner for store.
Det som fulgte, var en langvarig og intens svertekampanje som dessverre var ganske effektiv. Den rammet alle grupper eller enkeltpersoner som våget å antyde at Ivermektin var effektivt mot covid-19. Kory omtaler noen av disse metodene som nærmest mafialignende.
Professor Robert Clancy fra Australia er er meget erfaren immunolog og medforfatter av boka «Covid through our Eyes». Clancy har gjennomgått ulike studier rundt om i verden for å se hvilke legemidler som var mest effektive i behandlingen av covid-19. Det beste medikamentet var Ivermektin, spesielt når det ble brukt i tidlig behandling. Det andre gode alternativet, også med god effekt mot covid-19, var Hydroksyklorokin, et legemiddel som opprinnelig brukes mot malaria. Da professor Robert Clancy selv fikk covid, tok han både Ivermektin og Hydroksyklorokin og var tilbake i jobb dagen etter.
Ivermektin og Hydroksyklorokin er trygge og relativt billige legemidler som har vært brukt i mange år og som allerede i 2020 ble nevnt som mulige legemidler mot covid-19.
Hele den juridiske basisen for å lansere mRNA-sprøytene med «nødbrukstillatelse» etter bare noen måneder, i stedet for et tiår med testing, som er normalt, var at det ikke fantes noen eksisterende medisiner på markedet som var effektive mot covid-19. Dette var rett og slett en løgn. Minst to legemidler – Ivermektin og Hydroksyklorokin – er beviselig effektive mot covid-19 i flertallet av tilfellene, og noen leger rapporterte også om suksess med andre metoder.
Hvis man bare hadde økt inntaket av vitamin D i befolkningen for å styrke immunforsvaret deres, og gitt syke mennesker Ivermektin, enten aleine eller i kombinasjon med Hydroksyklorokin, så kunne de fleste tilfeller av alvorlig covid-19 vært behandlet uten en eneste sprøyte.
Hvis man absolutt ville bruke vaksiner, ville det vært tryggere å bruke mer tradisjonelle og velprøvde metoder som sprøyter med inaktivert virus. Disse sprøytene kan ha bivirkninger, som alle legemidler. Men dette var i det minste kjent teknologi som hadde vært brukt i mange år.
Det var en massiv og helt uakseptabel folkehelserisiko å satse på en helt ny teknologi som aldri tidligere hadde vært brukt på denne måten. Legemiddelselskaper som Pfizer tjente store penger på mRNA-sprøytene, men ville ikke ha tjent mye penger på Ivermektin, som kunne produseres billig av hvem som helst.
Avgjørelsen om å lansere mRNA-sprøytene med sterkt mangelfulle sikkerhetsdata, var altså ren og skjær korrupsjon. Det er vanskelig å se noen annen forklaring. Den var i hvert fall ikke basert på sunne vitenskapelige prinsipper eller en grunnleggende respekt for menneskeliv.
Kjøp «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone!
Kjøp Totalitarismens psykologi her! Kjøp e-boken her!
