Overlege Anders Bugge stiller seg kritisk til det norske fagmiljøets manglende vilje til å ta i bruk det antivirale midlet ivermectin mot covid-19. 11 overleger ved Norsk forening for infeksjonsmedisin (NFI) mener potensielle bivirkninger må utredes bedre, men hvordan stiller ivermectin seg mot koronavaksiner?
«Hva man legger i «eksperimentell behandling med ivermectin», kan diskuteres. Da korona kom, hadde ingen leger brukt paracet hos koronapasienter. Med overlegenes logikk kunne jeg nektet å gi paracet til pasientene fordi det ennå ikke fantes store medisinske forskningsstudier. Men jeg gjør ikke det. Som erfaren lege vet jeg at man balanserer risiko mot mulig gevinst ved all behandling.
Det er helt greit at NFI-overlegene ikke mener studiene om ivermectin mot korona er gode nok. Men andre svært meritterte leger kommer til andre konklusjoner. Ved å uttale seg så bombastisk fratar NFI norske pasienter muligheten til å ta del i denne vurderingen», skriver han i et debattinnlegg i Aftenposten.
Overlegene ved NFI skriver at ivermectin kan vise seg å være et effektivt medikament mot covid-19, men mener likevel at bruken av medikamentet bør forbeholdes forskningsstudier og ikke brukes i behandling. Årsaken er at medikamentet har påvist fosterskade hos dyr, samt potensielle bivirkninger som blødninger og skader på nervesystemet, som de mener ikke er studert godt nok i større forskningsstudier.
Overlegene viser til og lener seg på Verdens helseorganisasjon (WHO) konklusjon, som mener at større forskningsprosjekter må utføres først.
Bugge deler ikke overlegenes bekymring og viser til forskeren Jacques Descotes konklusjon om at bruk av ivermectin så langt har vært svært trygt hos de fleste mennesker. Han viser også til en studie fra 2016 i Journal of Drugs in Dermatology som kommer fram til samme konklusjon.
«Overlegene fra NFI nevner også muligheten for blødning ved samtidig bruk med andre legemidler. Verdens helseorganisasjon lister opp på databasen VigiAccess meldte bivirkninger av ivermectin fra 1992 til i dag. Én blødning er rapportert.
Det finnes et fåtall studier som har vist blødning ved kombinasjon med middelet marevan. Det er det eneste middelet i bruk i Norge som kan gi blødning med ivermectin. Konklusjonen i den anerkjente databasen Lexicomp Drug Interaction lyder: «Utenom to pasienter fra én studie har ingen studier beskrevet relevante komplikasjoner som resultat av denne mulige interaksjonen», skriver Bugge.
Spørsmålet Bugge indirekte stiller er hvordan de få kjente bivirkningene av ivermectin stiller seg i forhold til bruk av en helt ny, hasteutviklet vaksine, basert på ny vaksineteknologi som har vist å gi langt flere bivirkninger, som blant annet blødninger, med dødelig utfall.
Per 22.juni 2021 er det meldt 1590 alvorlige bivirkninger til Legemiddelverket som følge av vaksinasjon med ulike typer koronavaksine. Bivirkninger blir klassifisert som alvorlige når de omfatter følgende:
• har medført sykehusopphold eller forlenget sykehusopphold
• har gitt vedvarende betydelig nedsatt funksjonsevne
• har medført livstruende sykdom eller død
• har medført fosterskade/medfødte misdannelser
• står på EMAs liste over viktige medisinske hendelser (Important medical event (IME)-listen)
Per 22.juni 2021 er det meldt om 42 tilfeller av akutt perikarditt (betennelse i hjerteposen) og 7 tilfeller av myokarditt (betennelse i hjertemuskelen).
Legemiddelverket har også mottatt flere meldinger om menstruasjonsforstyrrelser hos vaksinepasienter. Meldingene omfatter ulike typer menstruasjonsforstyrrelser og klassifiseres ikke som alvorlige.
Behandling med ivermectin mot korona synes likevel å være mer kontroversiell enn massevaksinasjon med hurtigutviklede koronavaksiner.
Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!
