Gjesteskribent

Dommedagsprofetiene basert på klimaprognoser har skapt en egen sjanger av katastrofefilmer, her fra «The day after tomorrow» (2004). Stillbilde: YouTube.

Skatt som innkreves av eiere av «fossil­biler» som passerer betalings­bommer, er ikke progressiv. Fattig og rik betaler like mye. Bompenge­skatten skal, i tillegg til å finansiere veier og broer, gjøre livet så surt for lavt­lønnede «fossil­bilister» at de vil bli tvunget til å redusere bilbruken. Målet er å få redusert «klima­utslippene».

Dette er også begrunnelsen for å subsidiere de noe mer velstående som eier elbiler. De slipper dertil bompenge­skatt og parkerings­avgifter. Elbileiere snylter følgelig gladelig på felles­skapet til jubel fra MDG. Primat­skriket fra Lan Marie Nguyen Berg, MDG på valgnatten lød typisk nok slik: «Jeg elsker bomringer!».

MDG bygger hele sin politikk på en religiøs fore­stilling om at kloden går en sikker undergang i møte dersom verdens befolkning ikke stenger ned alle virksom­heter som slipper CO2 ut i atmosfæren, innen 2030. Partiet, i godt lag med Rødt, SV og Venstre, vil helst stenge ned olje- og gass­virksom­heten i morgen «for å redde kloden», uten en gang å ha en forstilling om hvordan stats­kassen skal kunne skaffe seg de 600 milliarder kroner som denne industrien bringer inn årlig. Men det er kanskje deres hensikt å ruinere vårt kapitalistiske samfunn for å kunne bygge et lutfattig kommunistisk likhets­samfunn på ruinene. Denne artikkelen viser at det byggverk som nevnte partiers politikk hviler på, vakler. Det vil falle. Og det bør skje snart.

For første gang i manns minne kunne vi foran og under årets kommune­valg registrere – og glede oss over – et folkelig opprør mot dum politikk. Opprøret rettet seg mot bompenge­skatten. Opprørerne samlet seg i ett politisk parti, nemlig FNB (Folke­aksjonen Nei til mer bompenger). I kommune­valget gjorde partiet det spesielt godt i Bergen og Stavanger. Men politisk utroskap preger det nye partiet i minst like stor grad som den preger de etablerte partiene. I Stavanger har eksempelvis FNB-leder Frode Myrhol prioritert egen posisjon og status ved å inngå i en allianse med MDG fremfor å være lojal mot egne velgere. Ikke på noe samfunns­område er sviktende lojalitet og mangel på ryggrad mer utpreget enn i forhandlingene etter kommunevalg.

Det som er enda verre, er at alle mediene snakker de politiske partiene etter munnen. Og i dag er det klima­industrien som er premiss­leverandører for den mest heftige diskusjonen. Den går på utslipp og klodens undergang. Problemet er at hele diskusjonen bygger på myter. Og de som leder an i diskusjonen i NRK, avisene, klima­industrien og hele det politiske liv, er i denne sammenheng fakta­fornektere. De lever av å være fakta­fornektere. Det er PK å være fakta­fornekter.

Alle vet at klodens klima forandrer seg over tid. For å dra det litt langt: Ingen vet om vi får en ny istid. Det ville blitt en utfordring. Det ville vært hyggeligere om vi fikk det en smule varmere. Poenget er imidlertid at det ikke finnes klima­fornektere. Men det finnes heldigvis flere meninger om årsakene til klodens klima­forandringer, selv om NRK, avisene, klima­industrien og hele det politiske liv har festet skylappene.

Den faktiske (målte) temperatur­stigningen mellom april 1995 og september 2015 var 0,002 grader. Data­modellene i FNs klimapanel (IPCC) viste en modellert stigning som var 10 ganger så stor. Det er katastrofalt at NRK, avisene, klima­industrien og hele det politiske liv forholder seg til det feilaktige modell­tallet og ikke til faktum. En temperatur­topp i 1998 og en ny i 2016 som skyldtes El Niño, ble avløst av et fall i temperaturen på 0,6 grader. IPCC har nå selv slått fast at det ikke har vært noen signifikant global oppvarming etter 1998. Og dette i en periode med store utslipp av CO2. Iskjernene viser at det aldri har vært noen direkte sammenheng mellom CO2 og global temperatur. Konklusjonen fra IPCC, som er basert på målinger, bekrefter hva iskjernene har vist oss. Allikevel kaller IPCC den temperatur­stabile perioden mellom 1998 og i dag en «varmepause/hiatus». Juks?

Fakta­fornekterne i NRK, avisene, klima­industrien og i det politiske liv vil ikke berøre disse – for dem – ødeleggende fakta med ildtang. De lever nemlig alle høyt på myten om klodens undergang.

Statens årlige pengebruk på meningsløse klimatiltak, inkludert subsidie­milliardene til elbiler, passerte 30 milliarder i 2015.

Klima­hysterikerne i MDG (og deres etterapere i Rødt, SV og Venstre) burde vært stoppet med fakta før valget. Det skjedde ikke, og nå kan disse forrykte menneskene iverksette en svindyr og menneske­fiendtlig politikk som hviler på humbug. Organisasjoner (som LO) og politiske partier (som Høyre, SP og FRP) som innlater seg i et samarbeid med dem, vil bli infisert og stå i fare for å miste taket på virkelig­heten. De har to år å områ seg på før neste stortingsvalg.

Meld deg inn i Klima­realistene her: medlem@klimarealistene.com

 

Kjøp Roger Scrutons bok “Konservatismen” fra Document Forlag her!