Gjesteskribent

Greenpeace demonstrerer foran Brandenburger Tor 13. april 2014, i anledning FN Klimapanels en uke lange møte. Klimabevegelsen og FN er enige om mål og rammer, den ene er bare mer utålmodig enn den andre. Foto: Steffi Loos/Reuters/Scanpix

I tidligere tider kunne religiøse ledere fortelle sine tilhengere at Jordens undergang ville finne sted på et bestemt klokkeslett på en bestemt dato i et bestemt år. Den vettskremte skare korset seg og korset seg til det bestemte tidspunkt inntraff. Undergangen fant ikke sted og livet gikk videre.

I dag bør ingen slå fast overfor seg selv eller andre at klodens undergang kan være nær, uten at det legges frem håndfaste bevis for en slik utvikling. Bevisførselen må være et resultat av en vanlig vitenskapelig prosess, der nye funn og teorier utsettes for kontinuerlig kritikk og eksaminasjon. Dertil må den endelige bevisførselen (konklusjonene) være til å forstå for opplyste og godt utdannede mennesker. Dette viktige spørsmål kan rett og slett ikke overlates til tro og tvil.

Siden undertegnede ikke er kjent med at en bevisførsel etter nevnte kriterier finnes, må det antas at varslene om jordens mulige undergang er bygget på tro. Derfor finner jeg det tvingende nødvendig å forholde meg til alternative studier som, så vidt jeg kjenner dem, bygger på fakta og tall. Siden undergangslobbyen ikke har lagt frem ugjendrivelige bevis, ikke vil ta i alternative studier med ildtang og allikevel seiler med en voldsom vind i seilene, må det søkes etter hvilke drivkrefter som er i sving. Her gjøres et forsøk.

Det finnes en stor, ledende, verdensomspennende og effektiv klimaindustri og en idealistisk massebevegelse som begge bevisst og ubevisst, planmessig og hodeløst arbeider for å legge Vestens kapitalistiske samfunnsstruktur i ruiner, og deretter bygge et kommunistisk likhetssamfunn på ruinhaugen. Klimaindustrien styrer massebevegelsen. Styringsevnen er forsterket av internasjonal industri og politikere i alle land som aksepterer utopien fordi de tror at de vil kunne utnytte det grønne skiftet til sin fordel, økonomisk og politisk.

Styringsmodellen er muligens den mest finurlige verden har sett. Det finnes nemlig ingen nasjoner, virksomheter eller personer som styrer destruksjonen. Den er i dag selvdrevet gjennom intrikate synergieffekter. Det er mulig at noen ledende personer i store internasjonale bedrifter kalkulerer med at de kan bringe normaliteten tilbake dersom massebevegelsen skulle bli for ustyrlig eller miste troen.

Det kan bli for sent.

Anekdote: Det fortelles at den tyske E-sjefen og den tyske generalstabssjefen ofte red sammen i en park i Berlin i årene like før den annen verdenskrig. Der kunne de snakke usjenert sammen. En dag tok E-sjefen opp spørsmålet om Hæren var i stand til å ta makten fra Hitler og landet tilbake fra nazistene. Svaret fra generalstabssjefen var at det var for sent: Hitler, hans massebevegelse og deres maktapparat var blitt for sterkt.

Det begynte med at noen vitenskapsmenn undret seg på om menneskenes CO2-utslipp (gasser omregnet til CO2-ekvivalenter) kan ha betydning for klodens klima. I så fall var den store synderen kull-, olje og gassindustrien, virksomheter som venstresiden alltid har vært skeptisk til. Skepsisen har rettet seg mot BIG OIL (et navn som ifølge wikipedia brukes til å beskrive verdens seks til syv største børsnoterte olje- og gasselskaper, også kjent som SUPERMAJORS. Begrepet legger vekt på deres økonomiske makt og innflytelse på politikken). Nevnte skepsis (hat) finnes i rikt monn i FN, en venstrevridd og gjennomgående udemokratisk organisasjon.

Mot slutten av den kalde krigen (1988) ble «The Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC)» etablert av FN for å gi vitenskapelig baserte analyser av hvordan – og hvorfor klodens klima forandrer seg. Siden det er en kjensgjerning at klodens klima har forandret seg syklisk (ved Guds hånd) siden tidenes morgen, hvilket for eksempel istidene er et håndfat bevis på, har IPCC fokusert på om de CO2-utslippene som er estimert siden starten på den industrielle revolusjon (fra slutten av 1700-tallet) kan korreleres med klimaforandringer gjennom samme periode (uttrykt ved gjennomsnittlig lufttemperatur nær jordoverflaten).

Det er et faktum at et volum CO2 slipper kortbølget varmestråling gjennom og reflekterer langbølget varmestråling. Dermed lå det snublende nær for IPCC å anta at menneskeskapte CO2-utslipp danner en sky (hverken dens dannelse eller eksistens er gitt en forståelig forklaring) som slipper kortbølget varmestråling fra Solen gjennom, men som reflekterer langbølget varmestråling (returstråling) fra jordens overflate. Dermed, ifølge IPCC, oppmagasineres det varme i atmosfæren og den gjennomsnittlige overflatetemperaturen stiger jevnt og trutt. Dermed ble myten om drivhuseffekten, drivhusgasser, stadig temperaturøkning og jordens undergang en realitet for den idealistiske massebevegelsen som grodde opp i alle klodens kriker og kroker (en tumleplass for venstresidens drømmere og ideologer). Politikere av alle avskygninger omfavnet snart dette havet av ensrettede velgere. De er som kjent ruset på politisk korrekthet. I dag må det antas at ett av kravene for å bli minister i Sverige og Norge er å tro på menneskeskapte klimaforandringer (og aldri gi uttrykk for tvil i det offentlige rom).

Det er her den internasjonale klimaindustrien (den som lever av å være klimaaktivistisk) begynte å spille sine kort. Og den spilte dem godt. I møtet med massebevegelsen, klimaindustrien og frelste politikere kom seriøse industribedrifter – store og små – til kort. I stedet for å benytte sine krefter på utfordre klimaindustrien og dens dystre undergangsbudskap, hoppet de over gjerde og gikk inn for det grønne skiftet. Og når til og med toppsjefer i BIG OIL gikk inn for å utrydde seg selv, var det ikke så uventet at store internasjonale selskaper og en mengde små etter hvert ble enige om at det kun er en grønn revolusjon som kan redde verden. Tvilere skal brennes på bålet!

Siden begynnelsen av den industrielle revolusjon har klodens gjennomsnittstemperatur steget 0,7 gradert. I samme tidsrom har de menneskeskapte utslippene av CO2 øket jevnlig. IPCC har vært tidlig ute med å prediktere en temperaturøkning som ville få isbreene i Himalaya til å smelte (med katastrofale følger for lavereliggende land), Maldivene til å forsvinne i havet (på grunn av høyere vannstand), at Arktis vil bli isfritt og at isbjørnen vil forsvinne fra nordområdene for godt. Ingen av spådommene har gått i oppfyllelse. Og det er ikke så merkelig. Iskjerner viser at det ikke er noen direkte sammenheng mellom CO2 i atmosfæren og dens temperatur. Noen ganger kommer en temperaturøkning før en økning i CO2-nivået, andre ganger er et motsatt. Og kanskje viktigst akkurat nå: Til tross for store CO2-utslipp har det ikke vært registrert noen temperaturstigning på 18 år!

Det er forstemmende at slike fakta ikke engang nevnes blant ledende personer i klimaindustrien. Tvert imot. Det følgende er et utsnitt fra en artikkel som stod å lese i The Guardian:

«The scientific concensus that humans are causing global warming is likely to have passed 99%, according to lead author of the most autoritative study on the subject, and could rise further after separate research that clears up some of the remaining doubts.»

Forfatteren kvantifiserer ikke den omtalte menneskeskapte globale oppvarmingen, som han påstår at nesten 100 % av verdens vitenskapskvinner og -menn står bak. Artikkelen diskrediterer dessuten studier som har kommet til andre resultater, og mistenkeliggjør motivene til dem som har gitt økonomisk støtte til studiene.

Den 13. juli 2019 kom det ut en vitenskapelig vurdering av det modellverktøy som benyttes av IPCC. Rapporten kom fra fysikk- og astronomifakultetet ved Universitetet i Turku, Finland. Vurderingen setter artikkelen i The Guardian i et interessant lys. Den konkluderer med følgende:

«We have proven that the GCM-models used in IPCC report AR5 cannot compute correctly the natural component included in the observed global temperature. The reason is that the models fail to derive the influences of low cloud cover fraction on the global temperature. A too small natural component results in a too large portion for the contribution of the greenhouse gases like carbon dioxide. That is why IPCC represents the climate sensitivity more than one order of magnitude larger than our sensitivity 0:24°C. Because the anthropogenic portion in the increased CO2 is less than 10 %, we have practically no anthropogenic climate change. The low clouds control mainly the global temperature.”

Konklusjonen korrelerer utmerket med den observasjon som ble gjort av professor Jens Feder, som døde i februar 2019, nemlig at IPCC først i sin siste rapport tok med effekten av skydannelser. Professor Feder hevdet også at naturkreftene for øvrig (strømmer i de dype verdenshavene, astronomiske fenomener og de globale atmosfæriske luftstrømmene) er tillagt altfor liten betydning for klodens klimavariasjoner.

Det er interessant at Universitetet i Turku har gjort en vitenskapelig analyse av den/de matematiske modellene som benyttes av IPCC. Et spørsmål man kan stille seg er om IPCC bryr seg med å kommentere den finske rapporten. Svaret er trolig nei. Hovedinntrykket er at IPCC kommer med sine rapporter som utlegges av klimaindustrien og dens politisk korrekte støttespillere som evige sannheter, altså som en religion. En av de ekspertene som fullt og fast tror på fremstillingen i The Guardian, er den svenske barn- og ungdomsforføreren Greta Thunberg. Hun vil delta i en stor klimakonferanse i New York den 23. september. Aftenposten (30/7) opplyser at hun lider av flyskam (utbredt i Sverige). Hun vil derfor ikke dra til konferansen med fly, men med amerikabåten. Er den utslippsfri mon tro?

Den IPCC-inspirerte massebevegelsen bygget seg opp gjennom årene 1990–2010, og er i dag sterk nok til å få verdens politikere til å sette målsettinger for å bringe CO2-utslippene til NULL. Krav om rask nedstengning av kull-, olje- og gassindustriene, Thunberg-inspirerte barnetog, veganerbevegelsen, flyskamhysteriet, tøybleiesubsidier og ødeleggelsen av byene (fjerning av parkeringsplasser, rivning av vel fungerende småhusområder, bygging av stalinblokker omkring stasjonene for offentlige transportsystemer mm) er noen av aktivistenes forsøk på å kvitte seg med kapitalismen og erstatte den med et idealistisk kommunistisk likhetssamfunn. Som en flokk lemen vandrer vi inn i totalismen, der menneskene selv ber om å bli hundset og herset med (les den nylig utkomne boken «Revolusjonens barn»).

I 1953 forsøkte professor Ole Kristian Hallesby å tvinge folk til å velge mellom omvendelse eller helvete. Han ble møtt med et folkelig opprør ledet av biskop Kristian Schelderup. Forestillingen om Helvete styrte fra da av hverken religion eller politikk. I dag forsøker klimaindustriens yppersteprester å tvinge alle folkeslag til å velge mellom et utopisk verdenssamfunn uten vekst (bestående av samfunn som hverken kan hjelpe seg selv eller andre) eller klodens undergang. Kan man håpe på et folkelig opprør i 2020 for å bringe normaliteten tilbake, eller vil alle potensielle ledere heller bi kvalt enn å trekke hodet opp av sanden?

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.