Sakset/Fra hofta

Lesesalen ved Riksarkivet. Illustrasjonsfoto: TommyG / Wikimedia Commons.

At Vest-Europa på mange måter er blitt en dekadent sivilisasjon, er åpenbart for den som bruker øynene. Så oppsatt som vår del av verden er på å utslette seg selv demografisk, religiøst og kulturelt, er det tvilsomt om den fremdeles er i stand til å ivareta sine egne interesser.

Dette etter hvert nokså fremskredne forfallet har også en intellektuell dimensjon som blir stadig tydeligere. Vest-Europa har lagt ut på en ferd som truer med å gjøre det til verdens åndelige bakevje.

Mens USA, Brasil, Kina, Japan og flere andre land er i ferd med å legge klimareligionen bak seg, går Frankrike, Tyskland og de skandinaviske landene i motsatt retning. Her tror man for eksempel i fullt alvor at det har betydning for klimaet hvis folk på Hamar sykler mer om vinteren, mens nye kullkraftverk bygges verden rundt.

Slike utslag gjør at landene i våre nærområder i global sammenheng fortoner seg som en slags sekt.

Nå ser det ut til at Universitetet i Bergen ønsker å ta plassen som sektens mest nidkjære medlem. Forskerforum opplyser tirsdag at universitetsledelsen lufter tanken om å begrense åpningstidene på lesesalene og laboratoriene for å bidra til reduksjon i energiforbruket.

Bak det hele ligger en jernhard ideologi som nærmest avstedkommer ut-av-kroppen-opplevelser. Et notat fra universitetsstyret forkynner at Universitetet i Bergen etterstreber å bli «klimanøytralt» innen år 2030. Noen formuleringer er utrolige.

I 2016 vart UiB det første av dei store universiteta som vart sertifisert som miljøfyrtårn.

Notatet skryter videre av hvor godt UiB er rangert på området:

UiB kan dokumentere at vi over tid har teke miljøleiing og klimatiltak på alvor, at vi alt har oppnådd gode resultat på ei rekkje område, og at vi er det universitetet blant dei norske universiteta som har teke ei førande rolle i dette arbeidet.

Det er noe puritansk og erstatningsreligiøst ved det hele som skygger for nokså enkle innsikter, for eksempel at livsnødvendig menneskelig virksomhet krever energi. Bare det å sette mat på bordet til verdens befolkning og for øvrig gi den en levelig tilværelse, fordrer en økonomi med et energiforbruk som ligger skyhøyt over det som kreves for å holde verdens lesesaler åpne. Deres bidrag er simpelthen neglisjerbare. Selve livet kan umulig bli «klimanøytralt» på lang tid ennå, om noen gang.

Den optimale tilstanden for mennesket under klimareligionen er at det foretar seg minst mulig. Man bør helst sitte i mørket og fryse, ernære seg med kortreiste insekter, og risikere livet med en tohjuling på glattholka ved behov for transport.

Noe av problemet med denne anskuelsen er at ideologiens logiske konklusjon er selvmordet. Det mest klimanøytrale er ganske enkelt ikke å eksistere.

Klimatiltak presenteres av og til som en form for forsikringspremie: Gå ned i levestandard i dag for at dine etterkommere ikke skal bli stekt en gang langt inn i fremtiden.

Vi skal ikke bare blåse i at temperaturen på jorden etter alt å dømme har vært mye høyere enn i dag lenge før menneskene begynte å slippe ut nevneverdige mengder CO2, vi skal også la være å vurdere om ikke forsikringspremien er så høy at det å betale den rent faktisk er en større ulykke enn den forsikringen påstår å beskytte mot – i seg selv en høyst tvilsom påstand, gitt at verden utenfor Vest-Europas åndelige mørke ikke er med på dette tøvet.

Det er ikke så mye det enkelte menneske kan gjøre med slike åndelige strømninger. På 1970-tallet var det kommunistisk ideologi som herjet med universitetene, i dag er det blant annet klimaideologi.

Men det alle må gjøre, er å beskytte sine egne. Er du sikker på at det er en god investering i ditt barns fremtid å studere ved Universitetet i Bergen, hvor man finner seg i å ha en ledelse som lar klimareligionen virke negativt på universitetets arbeid? Med mindre man klarer å identifisere et fagmiljø som er tilstrekkelig vaksinert mot denslags i kraft av fagdisiplinens indre logikk, er det langt fra sikkert at universitetet lærer avkommet ditt å tenke.

Et slikt mål synes da også helt underordnet, vanskelig målbart som det også er. Og dersom UiB ganske enkelt avvikler all forskning og undervisning, kan man ta steget helt opp i toppen av de internasjonale klimarangeringene.

Ved helt og holdent å slutte med fri tenkning, kan universitetet også gjøres islamkompatibelt. Hvordan klimareligionen skal iverksettes i praksis, blir tema for det nye fagfeltet klima-sharia. Vel bekomme!

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.