Kommentar

Sluttscenen i Andrej Tarkovskijs monumentale film Andrej Rublov. Russlands historie viser hvilke krefter som kan slippes løs i et samfunn. Våre ledere er helt uforberedt på slike stormvirvler og likevel har de selv sluppet dem løs. Befolkningen forstår ingenting. Hvordan denne ferden vil gå handler vår fremtid om. Dostojevskij og Solsjenitsyn var for ikke så lang tid tilbake selvskreven lesning. Deres tid vil komme igjen. De har svarene på den floden vi merker omgir oss.

Document har hatt Fornuft og frihet i headingen i mange år, men det er ikke nok, for ordene i seg selv gir ingen anvisning på hvordan de skal brukes. Det vi trenger er balanse.

Hovedstrømsmedier og politikere åkker seg over polarisering og hatkriminalitet og vil bruke de maktmidler de har til rådighet. Det er mange og vi ser allerede en alarmerende tendens til å ville bruke politi og rettsvesen mot ytringer. Grunnen til vår skepsis bunner i at politikerne synes å tro at de kan utrydde et fenomen med straff. De vil ikke innse årsaken til at folk lar ord løpe av med seg som burde forblitt bak fire vegger eller usagt.

Det er ikke vanskelig å se at det er ytringsfriheten de går løs på. Selvsagt med den begrunnelse at det ikke er noen menneskerett å fornærme noen. Men lovgiver sier nå eksplisitt at det er grupper de vil beskytte. (Men vi hører bare om bestemte grupper, ikke andre. Hvorfor en gruppe fremfor en annen? Det er slik vanlige mennesker opplever det….)

Siden vi lever i Samuel Huntingtons clash of civilizations vil dette være det samme som å ta part i en konflikt.

Barnet ut med badevannet

Man kaster ut barnet med badevannet: Den beskyttelsen som fantes i det gamle samfunnet, med opplysningsverdier og et borgerlig samfunn, hvor interesser var i en viss balanse, er bevisst og systematisk demontert til fordel for et nytt, preget av universelle rettigheter.

Problemet oppstår når lovgiver nekter å forholde seg til at dette regimet tramper på andre mennesker. Den opprinnelige befolkningen føler seg deklassert.

En klok politiker ville vært obs på disse konfliktene og sørget for å sende noen beroligende signaler: -Vi ser dere, vi forstår hvordan dere føler det.

Men våre politikere, fra statsministeren fra Høyre og Likestillingsombudet fra Ap,, gjør ikke det. Tvertimot. De later som om vi står på terskelen til den virkelige rettferdigheten.

Dermed har de selv laget en ond sirkel hvor de vil produsere mennesker som begår hatforbrytelser og hets. Det ligger innbakt i systemet.

Slik var også sovjetsystemet: De produserte avvikere, som beviste at teorien var riktig.

Eliten leker med ilden

Som redaksjon har vi to oppgaver som er intimt forbundet: Å informere og belyse sider de andre utelater. Bare slik kan samfunnet komme i balanse.

Dagens samfunn tilter i toppen. Det mangler balanse.

Det skyldes at eliten ikke vil snakke om «det».

Det var en aha-opplevelse da deltakerne på forrig tirsdags møte i Kulturhuset om nettdebatt og kommentarfelt, lot som de ikke var klar over at man risikerer karrieren hvis man ytrer seg ukonvensjonelt om bestemte temaer. Det ble en pinlig taushet og det var skremmende: Mediemennesker som ikke vil snakke om at vi lever i et overvåkingssamfunn.

Alle, uten unntak, kjenner slike historier. Det står også i mediene: Folk som ikke vil si sin mening. Hvorfor vil de ikke det? De er underlagt omerta.

Løgn er et altfor svakt ord. Når en voldtektsmann fra Somalia blir til «nordmøring» i mediene, handler det om noe mer enn løgn.

Denne omskrivning av virkeligheten, som vi nå finner på alle nivåer, over alt, gjør noe med oss. Den forgifter oss.

Vurderingsevne – rett og galt

Fremdeles har folk samvittighet og bevisstheten om galt og riktig, sant og usant, evnen til å skjelne og vurdere som alt dette henger sammen med.

Hvis man mangler denne evnen har man et ganske stort handikap.

Går man gjennom norsk skole og bruker norske medier utsettes man for et vedvarende press som forvirrer og fratar deg denne evnen.

Documents oppgave blir å sortere, veie og måle, slik at folk kan danne seg en oppfatning selv. Vi krever ikke at du skal like Trump. Men vi er overbevist om at dekningen av Trump i norske medier er så skjev at den kan kalles et bedrag som truer norske interesser. Ganske enkelt fordi vårt forhold til USA er avgjørende for norsk sikkerhet.

Under arbeidet med Document har vi merket at dette er en interesse og et behov som deles av mange.

I januar logget vi 430.000 unike IP-adresser.

Det gleder oss umåtelig at vi får slik respons. Det er det som gjør arbeidet lystbetont. Vi føler det er viktig, at vi blir satt pris på.

Vi tar leseren med på en reise, hvor vi sammen kan bruke vår vurderingsevne.

Opp gjennom historien har visse retninger ville diktere hva andre skal mene. Det er et slikt regime vi er på vei inn i, og de har enormt mektige instrumenter til rådighet.

Men det blir ikke sannhet av den grunn.

En ting som slo meg under tirsdagens debatt: De tror de skal kunne diktere hva menneskene skal mene. Men de har totalt glemt Dostojevskis kjellermenneske.

Den ensrettingen og fordummingen som foregår vekker kjellermennesket i oss.

Les Paulus:

For jeg gjør ikke det gode som jeg vil, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.

Slik er mennesket.

 

 

 

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.

Les også

-
-