Sakset/Fra hofta

Nordmenn er generelt sett individualister, noe som gjør dem tilpasningsdyktige i de fleste vestlige samfunn. Dette kan ikke sies om en stor andel av våre nye landsmenn, hvor kollektivismen er en overlevelsesmekanisme for å hegne om familie, venner og trossamfunn. Hvordan kan dette by på problemer i en integreringssituasjon?

Individualisme er et syn som fremhever individets og enkelttingenes verdi og realitet. Individualisme er derfor etiske teorier som tillegger enkeltmennesket moralsk verdi fremfor staten eller det kollektive. Betrakter man dette utfra et politisk filosofisk ståsted vil en individualist hevde at staten eksisterer for individets skyld og ikke omvendt. Derfor vil heller ikke individualisten at staten skal innskrenke enkeltmenneskets valgfrihet.

På den annen side har vi kollektivismen hvor det legges stor vekt på fellesskap og gir dette en primær verdi, noe som gjør at felleskapets interesse skal gå foran enkeltindividets. Dette er noe vi nordmenn har på det nasjonale plan hvor vi har en nasjonal tilknytning og patriotisme.

Blant ikke vestlige innvandrere fra eksempelvis Afrika er svært ofte nasjonal tilhørighet et fremmedord. Der er det stammetilhørighet som trumfer over den nasjonale identiteten. Den kollektive nasjonale tankegangen er så godt som ikke eksisterende, noe som også gjør det svært vanskelig for mennesker fra disse områdene å finne noen nasjonal tilhørighet her hos oss. Barnefødsler i denne gruppen er også svært høye, fordi kollektivet må utvides for å skape trygghet for familie og venner. I Norge får vi ikke flere barn for å ta seg av aldrende generasjoner, det har vi en svært god eldreomsorg som gjør.

Mennesker fra Midtøsten er kollektivister, men her er det religionen som binder dem sammen. Den nasjonale kollektivismen er av sekundær rang, noe man også kan se når muslimer fra ulike nasjoner kaller hverandre «bror», eller «søster». Dette medfører at disse menneskene i stor grad ikke vil bli integrerbare, fordi de ikke kan se seg selv som norske. Deres religiøse identitet er nemlig av større viktighet enn å være norsk, og religionen skal brukes aktivt for å innskrenke enkeltindividets mulighet til å ta egne valg.

Bare for noen få dager siden kom Telia reklamen, og muslimer med ulikt etnisk opphav skrek over seg av sinne og hat, et kollektivt hat. Om du går ut og lager en video av en jente som tar av og på seg et kors, ville du neppe fått noen reaksjoner i det hele tatt. Dette fordi vi har en kristen sekulær tro på et individuelt plan, hvor troen er et eget valg og ikke preget av tvang.

Friheten til å ta egne valg er noe vi nordmenn setter svært høyt. Det er en befrielse for oss å kunne kjøpe det vi vil, elske hvem vi vil, gifte oss med hvem vi vil, og sist men ikke minst kunne mene hva vi vil. Når minoriteter ikke kan kle seg slik de vil, tro på hva de vil, gifte seg med hvem de vil, så vil de heller aldri bli norsk. Når et kollektiv basert på religion eller stammetilhørighet dominerer over den enkeltes valg, så er man ikke norsk, selv om passet sier noe annet.

Forhåndsbestill Oriana Fallacis bok her