Nytt

FNs rasediskrimineringskomite er en aktivistisk komite. Den vil ha overvåking av hatefull tale som en innarbeidet del av politikamrene. Det siste er et ønske om at myndighetene begynner registrering av etnisitet i offisiell statistikk.

Det har nok ikke streifet FN at denne registreringen kan slå begge veier. Det er flere grunner til at Norge ikke lager slik statistikk. En av dem er utvilsomt at det vil kunne bringe ubehagelige data til torgs, data som myndighetene ellers stempler som fordommer. f.eks over hvem som begår uforholdsmessig stor kriminalitet, hvem som er største mottakere av offentlig støtte, hvem som gjør det dårlig på skole og i arbeidsliv.

Norske myndigheter ønsker kontroll på denne type informasjon. Men FN-komiteen ønsker at «etniske» skal kunne rapportere anonymt. De ser tydeligvis for seg at det skal gjelde diskriminering, utenforskap, krenkelser, hatprat osv., det vi på vanlig godt norsk kaller angivervirksomhet, i offentlig regi.

While noting that statistics are provided on the Sami community by Statistics Norway, the Committee regrets the lack of statistics on the ethnic composition of the population and of socioeconomic indicators on the enjoyment of rights by persons belonging to various ethnic groups.

Kritikken forklares med at dette medfører at man ikke er istand til å frembringe et godt nok empirisk grunnlag for å overvåke hvorvidt ulike minoritetsgrupper og innvandrere, i samsvar med FNs rasediskrimineringskonvensjon, nyter økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter på lik linje med den øvrige befolkningen.

FN-komiteer som disse tiltrekker seg aktivister og representanter for korrupte land som ønsker å redusere vestlige lands betydning.

Norge er opptatt ikke å stigmatisere og viser til at etnisitet er et minefelt man også av historiske grunner viser stor forsiktighet overfor.

Statistisk sentralbyrå produserer ikke statistikk over etnisk bakgrunn. Det skyldes både manglende tilgang på data og at det er vanskelig å tallfeste etniske grupper. På generelt grunnlag utviser virksomheten stor forsiktighet med å produsere statistikk, basert på sensitive personopplysninger, som kan bidra til å stigmatisere utsatte grupper i samfunnet.

 

FNs rasediskrimineringskomité kritiserer Norge for at myndighetene unnlater å inkludere etnisitet som markør i offisiell statistikk.

Komiteen mener at manglende statistikk gjør det vanskelig å overvåke om ulike minoritetsgrupper og innvandrere nyter de samme økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene som resten av befolkningen, skriver tidsskriftet Minerva.

FN-komiteen mener Norge bryter organisasjonens rasediskrimineringskonvensjon. De anbefaler Norge å gå i dialog med etniske minoritetsgrupper, og å innhente data fra det etniske mangfoldet i landet gjennom undersøkelser hvor de som ønsker, kan være anonyme.

Norge på sin side mener en slik statistikk vil bryte med personvernhensynet, og vil kunne oppleves som ubehagelig av dem det omfattes.

– Regjeringen er enig i at mer informasjon om etniske minoriteter kan være et nyttig hjelpemiddel. Samtidig er det sterke og historiske grunner til at den norske regjeringen ikke registrerer en persons etnisitet, sier statssekretær Tom Erlend Skaug (H) i Barne- og likestillingsdepartementet til tidsskriftet.

– En persons etnisitet anses som «særlig sensitiv informasjon» i norsk lov, og flere minoriteter i Norge uttrykker sterk skepsis til enhver form for registrering, tilføyer han. (NTB)