Forskningsrådet gir omkring 30 millioner til forskning på minoritetungdoms psykiske helse og kvinnehelse. To spørsmål melder seg: Hva er «kvinnehelse» i disse dager? Og hvorfor skal forskningsprosjekter tilegnes etter etnisitet? Er ikke all ungdom like og like viktig?

Det fremkommer av en pressemelding publisert 22. juni. 150 millioner deles ut til ulike prosjekter, blant disse «et prosjekt som handler om urfolk-ungdom, og etnisk minoritetsungdoms behov for informasjon og støtte for å opprettholde god psykisk helse,» samt et prosjekt om kroniske bekkensmerter.

Men, for det er et stort men, hva er «kvinnehelse»? I all den tid vi lever i en verden hvor kjønn beleilig nok ikke eksisterer når det refereres til biologi, men eksisterer når en mann vil tvinge andre til å erkjenne at han er kvinne fordi han tilsynelatende «føler» seg slik, er det et legitimt spørsmål.

Det samme er spørsmålet om hvorfor man skiller på etnisitet i et forskningsprosjekt, når vi alle er like og biologi på dette feltet er et uakseptabelt tema.

For å bli klokere sendte jeg følgende spørsmål til Forskningsrådet:

1. Det skal gis støtte til urfolk-ungdom og etnisk minoritetsungdom, hva er det som gjør at disse har ekstra behov for «informasjon og støtte for å opprettholde god psykisk helse?» Hvorfor skiller man etnisk på ungdom?

2. Det skal gis støtte til «kvinnehelse», kroniske bekkensmerter, er det slik at forsking og medisin fremdeles opererer med biologiske kjønn? Hva er «kvinnehelse»?

Avdelingsdirektør for helseforskning og helseinnovasjon Ole Johan Borge svarte følgende:

Svar spørsmål 1: Prosjektet Improving mental health services with and for indigenous and ethnic minority youth, handler om å øke kunnskapen om hvordan helsevesenet kan tilby bærekraftig, pasientsentrert omsorg.
Forskning og innovasjon innenfor helse skal ivareta mangfoldet i befolkningen. Helse-, omsorgs- og velferdstjenestene må møte behovet hos mange ulike pasient- og befolkningsgrupper for å sikre likeverdige tjenester. Kunnskap om helse og livskvalitet hos ulike befolkningsgrupper, som for eksempel ulike minoriteter, er mangelfull. Det er behov for forskningsbaserte tilnærminger og tiltak som kan redusere sosial ulikhet i helse.

Svar spørsmål 2: Vi viser til prosjektleder ved Universitetet i Tromsø om hvordan de forholder seg til begrepet ‘kvinnehelse’ i dette konkrete prosjektet. I Forskningsrådets utlysning var kvinnehelse bredt definert med fokus på unge kvinners, minoritetskvinners og eldre kvinners psykiske og fysiske helse. Kvinnehelse handler om helseforhold som rammer spesifikt kvinner og der det er stor forskjell fra menn. Betydningen av kjønn er sentral i all helseforskning. Det gjelder både biologisk og sosialt kjønn. Kjønnsperspektivet skal ivaretas i alle prosjekter som involverer mennesker, ikke bare kvinnehelseprosjekter.

Jeg ble selvsagt sittende igjen med flere oppfølgingsspørsmål som følge av disse svarene, som jeg i skrivende stund ikke fikk noen svar på. For vi skiller vel ikke på helsetjenester i Norge? «Likeverdige tjenester» er jo det norske helsetjenester er bygget på og årsaken til at privatisering av helsetjenester resulterer i ramaskrik. Har vi «sosial ulikhet» innen helse? Hva betyr det? Hva slags sosial ulikhet snakker vi om her? Kan det være at enkelte kulturelle betingelser gjør at minoritetsungdom ikke benytter seg av helsetjenester knyttet til psykisk helse? Ja, det kan være, men hvor kommer den sosiale ulikheten inn?

Da artikkelen ble skrevet hadde jeg ikke fått svar på disse spørsmålene. Svarene kom inn senere på fredagen:

1) Hva menes med likeverdige tjenester?
Likeverdige tjenester betyr at alle har tilgang til tjenester av like god kvalitet som er tilpasset den enkelte. Å levere likeverdige tjenester krever tilrettelegging.

2) Får ikke alle like tjenester i Helse-Norge i dag?
Norsk helsevesen skal tilby like helsetjenester til alle innbyggerne. Det er likevel stor forskjell i folks mulighet til å orientere seg og ta i bruk disse tjenestene. Dersom ikke helsevesenet tilpasser seg ulike gruppers behov, vil det oppstå sosiale ulikheter i helse. Slike ulikheter har negative konsekvenser for det enkelte individ, men er også samfunnsøkonomisk uheldig.

3) På hvilken måte er kunnskapen om helse hos minoriteter mangelfull?
Vi vet at det finnes systematiske ulikheter mellom ulike grupper i befolkningen, men vi mangler kunnskap om ulike grupper. Helseforskning skal styrke en helsetjeneste som bidrar til å utjevne forskjeller ved at den tar høyde for forskjellene blant pasientene den møter. Helseforskning legger et godt grunnlag for myndigheter å utvikle strategier og tiltak for å utjevne sosiale ulikheter i helse.

4) Og til slutt: hva slags sosial ulikhet er det snakk om her?
Sosial ulikhet i helse er systematiske forskjeller i helse mellom ulike sosioøkonomiske grupper i et samfunn. Her er det snakk om å forbedre den psykiske helsen og redusere ulikheten i helsetjenestetilbud for urfolk- og minoritetsungdom. Internasjonale studier viser at ungdom fra urfolk og etniske minoriteter har dårligere psykisk helse enn ungdom generelt og de mottar sjeldnere helsetjenester enn majoritetene i befolkningen. Nasjonalt har vi begrenset kunnskap om psykisk helse og behov for helsetjenester hos etniske minoriteter. Mangelfull kulturell tilpasning er en barriere for helsetjenestebruk.

Det som gleder stort er at vi nå en gang for alle har fastslått at gender er en sosial konstruksjon. «Sosialt kjønn» er altså nettopp bare det: sosialt. I den medisinske verden er det vesensforskjeller på kvinner og menn, basta. At enkelte føler seg som noe de ikke klarer å definere, er altså irrelevant i all den tid det handler om kjønnsspesifikke sykdommer og behandlinger. Det kommer vi ikke unna og det er ingen grunn til å ødelegge kvinners rettigheter for.

Det måtte bare 30 millioner kroner til for å finne ut av det.

Artikkelen er oppdatert mandag 27. juni 2022.

 

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.