Sakset/Fra hofta

Foto: Facebook

Muslimsk, bifil SV-politiker opplevde samme kø for psykisk helsehjelp som alle andre pasienter opplever. Hun mener løsningen på ventetidsproblematikken er raskere psykisk helsehjelp til minoriteter.

I et debattinnlegg i Dagsavisen med overskriften «Når avvisningen blir komplett» tar Hasti Hamidi, organisatorisk leder i Salam og aktiv SV-politiker, til orde for at muslimer, bifile og transpersoner skal få raskere psykisk helsehjelp enn andre. Hun mener å kunne vise til at smertetrykket for disse minoritetsgruppene er sterkere enn hva det er for pasienter i majoritetsbefolkningen.

Hamidi ser ut til å mangle forståelse for hvordan fastlegene foretar sine vurderinger ved henvisninger. Hun mangler også forståelse for at ventetid er et problem som rammer alle, ikke bare henne selv.

Jeg fikk en sykemelding, men ingen hjelp til å bearbeide de vonde følelsene. Lenge var jeg for frisk for DPS samtidig som jeg ikke nådde frem til psykologer med driftsavtale. Ventelistene var for fulle. Jeg fikk avslag fra 21 psykologer før jeg sluttet å sende henvisningen til flere.

Nei, du får ikke avslag, men du settes i kø. Du må vente. Dersom du ikke fyller diagnosekriteriene for henvisning til DPS (distriktpsykiatrisk senter), er det akkurat like fortvilende for alle andre som det er for deg å måtte vente. Men DPS forbeholdes de alvorlige tilfellene av psykiske lidelser.

Fastlegene har klare retningslinjer for hvordan de skal møte pasienter med psykiske lidelser. De skal vurdere alvorlighetsgrad og henvise til rett instans. I mange tilfeller er det, som Hamidi selv nevner, slik at pasienten henvises til en avtalespesialist, altså en psykolog med refusjonsavtale. Det er trangt om plassene hos avtalespesialistene, og ventelistene lange. For absolutt alle.

Det er noe absurd med det å få avslag på spørsmål om hjelp, når det du søker hjelp for handler om avvisning fra majoritetssamfunnet. Avvisningen blir liksom komplett.

Nei, det er ikke absurd og du er ikke avvist av majoritetssamfunnet. Det er ikke, og bør ikke være, automatikk i at du kommer foran i køen dersom du har opplevd rasisme. Hva med pasienter som har opplevd sosial kontroll? Hva med pasienter som har blitt mobbet? Hva med pasienter i andre livskriser? Er de mindre viktige enn deg?

Vi har de siste årene fått mer kunnskap om skeives levekår. Det som går igjen i samtlige undersøkelser er at skeive personer rapporterer om dårligere psykisk helse enn befolkningen for øvrig.

Den mest omfattende levekårsundersøkelsen på feltet er «Seksuell orientering og levekår» fra 2013.

Undersøkelsen viser at lhb-personer er mer utsatte for psykiske lidelser, selvmordstanker og selvmordsforsøk, og her skilte særlig bifile kvinner seg ut negativt.

Et demokratisk samfunn bygger på prinsippet om likeverd. Enhver henvisende fastlege må vurdere alvorsgraden i pasientens psykiske uhelse og henvise på bakgrunn av denne vurderingen. Det kan ikke være utløsende for raskere behandling at du er muslim, bifil eller transperson. Smertetrykket ditt vurderes etter faglige kriterier for deg som enkeltperson, ikke etter hvilken sårbar gruppe du tilhører.

Dersom ditt henvisningssystem skulle blitt implementert ville det blitt umulig for fastlegene å gjøre korrekte faglige vurderinger. Og hvem skulle utarbeidet listen over viktige og uviktige sårbare grupper? Ut fra hvilke kriterier? Å sette disse gruppene opp mot hverandre gir ingen vinnere, det gir utelukkende tapere. Så får vi heller enes om at ventelistene til avtalespesialistene er for lange og at de er vonde å stå i. For alle. 

 

 

Kjøp boken til Kjell Skartveit her!