Rebekah Bruesehoff (14) stiller for et portrett i Cherry Hill, N.J., fredag 26. februar 2021. – Jeg vet hvordan det er å ha spørsmål om kjønnet mitt, sa den transkjønnede tenåringen. – Det er invaderende og pinlig. Jeg vil ikke at andre skal gjennomgå det. I New Jerseys Camden County konkurrerer den tidligere gutten, nå transseksuelle Rebekah, på ungdomsskolens landhockey-lag for jenter, og hun håper hun/han kan fortsette å spille på jentelaget også på High School (videregående). Foto: Matt Rourke / AP / NTB

Teaterstykket om jenta Cecilie som helst vil være Tobias, har ført til reaksjoner blant småbarnsforeldre på Sunnmøre. Da teaterstykket ble vist fram for elever i Giske, skal det ifølge NRK ha vært 15 foreldre som nektet barna å delta på framvisningen. Det burde ha vært flere.

Psykologspesialist Marit Bruset har kommentert stykket, og sagt at hun frykter at sårbare barn som sliter med psykiske vanskeligheter skal komme til å tro at det å endre på kroppen er løsningen på problemene.

Mathilde Decaen Fossheim, som er styreleder i Pasientorganisasjonen for Kjønnsinkongruens, reagerer kraftig på uttalelsene til psykologspesialist Marit Bruset, og sier til NRK:

– Vi vet at dette ikke er sant. Vi har hørt slik retorikk før, at dersom vi snakker med barn om homofili, så blir barn homofile, at det smitter sosialt. Det er ikke slik. (NRK)

Og hun får støtte fra alle de fagfolkene NRK tar kontakt med. Som professor ved Senter for kvinne- og kjønnsforsking hos Universitetet i Bergen, Randi Gressgård. Hun er positiv til teaterstykket, og sier:

– Fordi kjønnsmangfald eksisterer, og transpersonar opplever mange former for undertrykking. For ikkje lenge sidan forhindra mange foreldre sine barn i å høyre om homoseksualitet i skolen, og no gjentek historia seg om transpersonar. (NRK)

For det først må det kommenteres at kjønnsdysfori ikke er det samme som seksuell orientering. For det andre må det være lov å påpeke at konsekvensene av å definere seg som et annet kjønn, og få en medisinsk behandling som skal «endre» kjønnet på kroppen, er en irreversibel behandling som blant annet medfører sterilitet.

Vi vet imidlertid at det har vært en eksplosiv økning i antallet som søker helsehjelp for kjønnsdysfori, og at det er også fagfolk som mener at dette skyldes det man kan kalle sosial smitte. Senest da Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme/kjønnsinkongruens/dysfori (NBTS/NBTK)-barn og ungdom ved Barne- og ungdomsklinikken ved Oslo Universitetssykehus søkte etter barn og unge til å delta i en studie om dette fenomenet i juni i fjor (studien er fortsatt åpen), skrev de:

Vi har de siste årene opplevd en stor økning i antall henvisninger til NBTS/NBTK barn og unge. Vi vet for lite om dere som var under 18 år da dere søkte dere til oss for kjønnsbekreftende behandling. Noen av dere har kanskje ikke lenger kontakt med NBTS/NBTK, men allikevel ønsker vi deg med i en studie. (OUS)

En av dem som har forsket på denne årsaken til økningen i antall personer som sliter med kjønnsdysfori, er forskeren Lisa Littman ved Brown University i USA. Lisa Littman har utført en systematisk studie av 256 tilfeller av unge med transpersonell dysfori, fra 11 til 27 år gamle. Og det synes som Lisa Littmans studie bekrefter påstanden om sosial smitte. Lisa Littman ga foreldre til barna med dysfori et spørreskjema med 90 spesifiserte spørsmål, og artikkelen «Rapid Onset Gender Dysphoria in Adolescents and Young Adults» ble publisert i PLOS One 16. august 2018.[i]

Ingen av pasientene i undersøkelsen hadde opplevd seksuell dysfori tidligere i livet, og studien til Lisa Littman viser at seksuell dysfori kan oppstå ganske plutselig, og i løpet av kort tid. Foreldrene rapporterte at 62 prosent av tilfellene hadde en eller flere psykiatriske diagnoser eller «nevrodevelopmental disability» like før begynnelsen til det seksuelle avvik. Cirka halvparten, 48 prosent, rapporterte at deres barn hadde opplevd en traumatisk eller stressende hendelse rett før sin opplevelse av kjønnsdysfori, slik som sterk mobbing, voldtekt eller å oppleve at foreldrene gikk fra hverandre.

Lisa Littman antyder at kjønnsdysfori kan opptre i sosiale grupper – som sosial smitte. Unge kan også bli påvirket og tiltrukket av ulike sosiale medier. Hennes undersøkelse av unge jenter er interessant. Det viste seg at flere i en vennekrets omtrent samtidig begynte å gi uttrykk for seksuell dysfori. Littman antyder at årsaken til utvikling av transpersonelle følelser hos disse unge kunne være en skadelig reaksjonsmåte på linje med rus, spiseforstyrrelser og selvskading.

Denne gruppen var sterkt preget av sosial isolasjon både fra foreldre, familie, og venner som ikke hadde seksuell dysfori. Foreldrene gav uttrykk for en intens gruppedynamikk hvor transseksuelle vennegrupper lovpriste og støttet hverandre, samtidig som de latterliggjorde og snakket ondsinnet om dem som ikke hadde slik dysfori.

Lisa Littman møtte som ventet stor motstand fra transbevegelsen etter at hun publiserte resultatene, noe som førte til at Brown University valgte å trekke artikkelen tilbake. Den ble imidlertid publisert igjen etter noen små korreksjoner.

Det er imidlertid forbundet med akademisk risiko å gå imot det som er den rådende oppfatningen om flytende kjønnsidentitet. Lederen for Storbritannias kristne legeforening sa til avisen Dagen i 2017 at endringene på dette området har gått fort, og at de er drevet fram av ideologiske grunner, ikke faglige, og han sa at kvalifiserte fagpersoner ikke lenger tør å gi uttrykk for hva de virkelig mener. Det var blant slike forhold som ledet til at ca 100 akademikere i 2018 skrev under på et opprop der de uttrykte bekymring med tanke på den frie og uavhengige forskningen. De skrev blant annet:

We are also concerned about the suppression of proper academic analysis and discussion of the social phenomenon of transgenderism, and its multiple causes and effects. Members of our group have experienced campus protests, calls for dismissal in the press, harassment, foiled plots to bring about dismissal, no-platforming, and attempts to censor academic research and publications. Such attacks are out of line with the ordinary reception of critical ideas in the academy, where it is normally accepted that disagreement is reasonable and even productive. (The Guardian)

Dette er forhold som NRK har kjennskap til, og som de bør opplyse leserne om. Den uenigheten man opplever er ikke faglig begrunnet, men ideologisk, og kostnadene ved å stå opp mot den massive ideologisk baserte indoktrineringen om flytende kjønnsidentitet som i dag finner sted i norske barnehager og skoler kan være så store at de fleste ikke orker tanken på å gjøre det.

 

[i] https://quillette.com/2019/03/19/an-interview-with-lisa-littman-who-coined-the-term-rapid-onset-gender-dysphoria/

NRK: Åtvarar sterkt mot teaterstykke – meiner fleire foreldre burde sett ned foten

NRK: – Like lite som homofili kan smitte, blir barn transpersonar av å høyre om kjønnsmangfald

Les og se også:

Doc-TV: Sodoma og Gomorra

 

 

Kjøp boken til Kjell Skartveit her!


Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂