Gjesteskribent

Skjermdump fra NRK-innslaget. Det kan sees her.

Takk til Kjell Skartveit for at du tar deg tid til å si hva du mener om vårt innhold. Jeg er litt usikker på hvorfor du blander barne-tv inn i dette, men «Hvor udgangspunktet er galest, blir tidt resultatet orginalest.» La meg heller forklare hva nyhetsprogrammet Supernytt faktisk forklarte i sendingen – for budskapet var slettes ikke at deres kjønn kan endres med en sprøyte.

Det er riktig at Supernytt på tirsdag hadde en reportasje om to danske barn som er født med jentekropper, men som føler og mener at de er gutter. Reportasjen handler om deres tvil, bekymringer og sårhet rundt dette faktum. Vi får blant annet være med når Marcus er sammen med klassen sin og læreren leser et brev fra foreldrene hvor det opplyses om at han vil bli kalt Marcus og ikke Ida Marie.

Marcus forteller at tankene om kjønn surrer rundt i hodet hans hele tiden, og han er veldig usikker på om han egentlig vil være gutt eller jente for resten av livet. Marcus vil imidlertid ikke gå med kjole mer. Han har ikke begynt på noen hormonbehandling, men er glad for å kunne bli kalt Marcus.

Kim – som er to år eldre – har bestemt seg for å ta kjønnshormoner i sprøyteform, som du faktisk kan gjøre i Danmark i mye yngre alder enn i Norge. Vi sier tydelig i reportasjen at det å ta en sprøyte er en stor og viktig beslutning, og hvis du har tanker som disse guttene, bør du snakke med en voksen om hvordan du har det. Vår erfaring er nemlig at barn som får vite om problemstillinger som dette, kan i ettertid trenge å snakke med foreldre og voksne om temaet enten de selv bærer på tankene eller ser at klassekamerater gjør det. Det er som regel barnas egne foreldre som kan gi barna den beste omsorgen og de beste rådene når de har spørsmål og utfordringer i livet.

Å være transkjønnet har omtrent samme betydning som kjønnsinkongurent, nemlig at det opplevde kjønnet ikke passer overens med det tildelte kjønnet. Hvert år blir rundt 50-70 nye personer henvist til Rikshospitalet i Oslo, og deres gjennomsnittsalder er rundt 20 år. Hos enkelte viser symptomene seg tidlig. Uten behandling, kan personen utvikle psykiatriske lidelser som depresjon, angst, stoffmisbruk, personlighetsforstyrrelser og lignende. Ved tidlig henvisning er prognosen meget bra. Hele 75 prosent av Rikshospitalets pasienter avslutter behandlingskontakten med helsevesenet etter tre-fem år med behandling, skriver Helsenett.

I reportasjen påpeker en lege nettopp det faktum at det er viktig at barn får behandling. Behandling er her ikke ensbetydende med å få hormonell behandling i sprøyteform, men å snakke med kompetente mennesker om det den enkelte opplever.

I mange barns hoder surrer denne problemstillingen rundt i hodet hele tiden, og vi ønsker å se og bekrefte også disse barnas opplevelser. Vi gir tydelig og faktabasert informasjon om to danske barn som er født som jenter, men opplever at de er gutter. Det kommer tydelig fram at den ene gutten synes det er vanskelig å bestemme seg for hva han skal gjøre, mens den andre har bestemt seg for å få hormoner for å få behandling.

Det at vi har med guttenes tvil og refleksjoner rundt hva de vil gjøre med opplevelsene sine, viser at det ikke er så enkelt for dem, og det viser at det ikke bare er en enkel løsning på dette. Her må barn og voksne selv erfare og snakke seg gjennom utfordringene.

Jeg vil oppfordre alle til å se innslaget selv og gjøre sine egne vurderinger.  I reportasjen ber vi også alle som ser på om å snakke med en voksen de stoler på – gjerne helsesykepleier – dersom de har tanker som dette. Denne reportasjen handler først og fremst om de barna som opplever disse tankene, den vil se og bekrefte dem, samtidig som vi mener at alle barn kan ha godt av å vite at disse problemstillingene faktisk eksisterer hos noen, kanskje deres egne klassekamerater.

Vi kunne i reportasjen gjerne hatt med at det er normalt for både gutter og jenter å føle at de i perioder er motsatt kjønn – uten at man dermed er det. Det poenget skal vi gjerne ta med tydeligere neste gang vi lager innslag om transkjønnethet, men akkurat i denne reportasjen var det likevel viktigst å se og bekrefte de barna som faktisk opplever det samme som danskene i reportasjen.

NRK ønsker ikke å pushe barn verken til å søke hormonbehandling – eller ikke søke hormonbehandling. Supernytt har ingen andre intensjoner enn å gi informasjon om og til en gruppe mennesker som har høyere grad av psykisk uhelse enn andre, og det finnes dessverre mange som ender opp med å ta sine egne liv. Barn i Norge kan ikke få offentlig hjelp til hormonbehandling før de er 16 år, et faktum vi også kunne ha nevnt i reportasjen.

Så Kjell Skartveit, jeg vil anbefale deg å se innslaget på nytt og tenke over om det faktisk kan være nyttig for barn å få informasjon om vanskelig tematikk de kan bli utsatt for og samtidig bli oppfordret av Supernytt til å snakke med sine foreldre dersom de lurer på mer.

Mvh

Frank Sivertsen

Redaksjonsleder i Supernytt