Kommentar

Alle totalitære systemer har fokusert på barna. Det skjer i våre samfunn uten at mediene vil skrive om det. Kommunene vil heller ikke si noe om det. Normstormerne får 7,3 millioner av Københavns kommune og skal nå utvide undervisningen til også å omfatte lavere klasser. 

Det skjer noe i og med våre samfunn som er så forferdelig at man blir syk om hjertet av å tenke på det. Nei, jeg mener ikke covid.

Torsdag 24. september forsøkte en 11 år gammel gutt å henge seg på Lindehøjskolen i Herlev, ikke langt fra København. Han var blitt mobbet i lang tid og kom til et punkt hvor han ikke orket mer. Han var ikke alene under selvmordsforsøket.

Mens resten af eleverne gik ind i klasserne, fulgte en lille gruppe efter drengen mod skråningen. De slog ring om ham. Nogle, fordi de var bekymrede. Enkelte heppede (heiet) på hans makabre forehavende. En sagde, at nu var det tid til popcorn, som var de på vej i biografen.

Emil snoede et reb fra en gynge eller et sjippetov om sin hals – hvad præcis han brugte, er uklart. Sikkert er det dog, at nogle elever tilkaldte hjælp, hvorefter to voksne kom og hjalp Emil. Herefter kontaktede skolen Emils forældre, som hurtigt ankom til stedet.

En dreng, der var vidne til episoden, har fortalt sin mor, at man bagefter kunne se de røde mærker fra rebet på Emils hals.

11-årig ville tage livet af sig selv i skolen – 200 forældre i oprør mod ledelse, der ikke har reageret mod »mobbekultur«

Foreldrene har i lang tid forsøkt å slå alarm om volds- og mobbekulturen på skolen. Men de møter en mur. Det er ingen vilje til å ta tak i problemene. Skolens ledelse vil ikke gjøre noe med mobberne og deres foreldre. Hvis foreldre klager over grove voldsepisoder, blir eleven flyttet. Det var bakgrunnen for at 11-åringen hadde det så dårlig: Han hadde falt til ro i en ny skoleklasse da han ble flyttet til en ny, hvor mobberne så at han var et perfekt offer.

Det er ikke første gang Lindehøjskolen er i avisene. Så sent som i november 2019 skrev Berlingske en rystende artikkel om «Rebecca», som ble mobbet på skolen fordi hun hadde israelsk far. Det ble risset hakekors inn i pulten hennes. Av den grundige reportasjen fremgikk det at elevene var muslimske barn. Også i den historien var ledelsens reaksjon å toe sine hender. Feil gjerningsperson, feil offer. Ingenting å gjøre. Lat som ingenting.

Alt kommuneledelsen, bestyrelsen for skolen og skolelederen sier, er «dialog». Dialogkulturen er som kommunismen: Man bryr seg veldig om menneskene på papiret, det ideelle mennesket, men når man støter på et konkret menneske, i dette tilfelle et lite barn, snur man ryggen til hvis det ikke passer inn med idealene. En dansk gutt er ikke det rette eksempel som passer til idealet.

Man nekter å se og forholde seg til konsekvensene av sine egne handlinger. Hvorfor? Fordi ideologien betyr mer. Man ofrer barna og familiers trygghet og trivsel på ideologiens alter.

Det har ikke blitt bedre, det er blitt langt verre. Den kritiske raseteorien som er utviklet i USA, trives utmerket i Sverige, hvor den har eksistert lenge. Sverige er et foregangsland. Nå viser det seg at det også undervises i den i København og Aarhus, men kommunene vil ikke si noe offentlig.

Dette er som hentet rett ut av Kjell Skartveits bok «Normløst»:

Mens politikere ønsker at se nærmere på kirkeligt konservativt materiale i seksualundervisningen, går en anden aktør – med et helt andet værdisæt – på området under radaren. Siden 2012 har projektet Normstormerne tilbudt undervisning på skoler i Københavns Kommune og Aarhus Kommune i, hvordan normer inden for blandt andet køn og seksualitet kan være skadelige.

Vi tror at totalitære stater er støvletramp og faner. Nei, det er lover og paragrafer. De som vil forvandle moderne samfunn, vet at det er reglene og forskriftene som er nøkkelen til å styre folks atferd.

Det spesielle med dagens revolusjon er at den skjer innenfra staten. Politikerne og embetsmenn har sluppet ekstremister til, og lar dem forandre samfunnet til noe helt annet, noe de vet er i strid med folks ønsker.

Kristeligt Dagblad har bedt om innsyn i undervisningsmaterialet. Men har fått avslag. Normstormerne er redd det kan påføre dem økonomisk skade. Det er selvsagt sprøyt. De er redd det kan føre til offentlig oppstandelse hvis foreldrene får vite hva deres barn utsettes for.

Det offentlige kan altså utsette barn for normoppløsning for foreldrenes penger, uten at foreldrene får vite hva det går ut på.

Vi vet nok om denne kjønnsideologien til å vite hva den handler om. Normstormerne sier selv på sine hjemmesider at det første en lærer bør gjøre foran en klasse, er å fortelle hvilket pronomen man ønsker å bli tiltalt med.

Normoppløsningen gjelder ikke bare seksualitet, men rase, historie, politikk. Det hele, som danskene sier. Totaliteten.

Opslaget var ledsaget af denne kommentar fra Normstormerne:

”Ordbøger og ord er ikke neutrale. Det er noget af det første, vi samtaler med eleverne om, når vi er ude at undervise.”

Dialogkulturen gir åpning for aggressive krefter. De kommer fra voldskulturer i Midtøsten, men de kommer også fra sentrale deler av våre egne samfunn. Normoppløserne er ikke innvandret. Det er menensker fra vår egen kultur. Å se disse i sammenheng er viktig. Til sammen smadrer de våre barn, våre liv og våre samfunn.

En bispekandidat i Danmark er ærlig nok til å fortelle hva hans sønn utsettes for på skolen:

En dreng spurgte min søn på biblioteket her i eftermiddag: Er du muslim eller kristen? Min søn svarede «Jeg er dansk» Og så kom tilføjelsen: «Og jeg elsker gris.» Min søn er i foråret blevet drillet i den lokale folkeskole med det mad han spiser er ulækkert (fordi han spiser gris). Han fik også tæsk (juling) forrige uge af hans klassekammerater, fordi han ikke er muslim og fordi de drenge bestemmer hvor han må være og ikke være.

Sagt kort: Du kan få tæsk, hvis du er kristen og spiser det forkerte. Så leger vi ikke med dig og sanktionerer dig. Det er tilsyneladende børnene og ikke lærerne der bestemmer dagsordenen, hvis man går på en almindelig folkeskole i underklasse (middelklasse) Danmark og det er vilkårene, hvis man som en af mine sønner er dansk lyshåret dreng og er syv år gammel og går på kommune skole i integrationsdanmark, hvor halvdelen er af anden etnisk baggrund end dansk og ikke vestlig.

Er du kristen eller muslim? Hvis du svarer feil, får du juling. Vi har hørt om tilsvarende sjikane, vold og rasisme i Norge. Hvis det ikke settes grenser, begynner de ikke-muslimske elevene å dominere, med mobbing og vold.

Erna Solberg viste at hun oppfatter spenningene da hun snakket om «religiøs rasisme», for det er akkurat hva det er, men det er altså ikke muslimske elever som utsettes for det, men norske, med leverpostei og servelat i matpakka.

Med dette begrepet viste Erna at hun ikke er de norske barnas statsminister. Hun er muslimske barns beskytter, først og fremst. De norske skal døpes i Normløshetens stålbad til de har mistet sin identitet og kan få en ny.

I min ungdom var jeg spesialkontakt for en autistisk gutt. En av de ting som ble understreket, var betydningen av tydelige roller som gutten kunne forholde seg til. Derfor var det ikke så greit med langt hår, for gutten kunne bli usikker på hva som var jente og gutt.

Nå har samfunnets ledere bestemt at barna skal lære at kjønn er noe flytende. At de kan velge identitet som i et supermarked. Noen barn gjør det, kanskje ikke alltid av sunne årsaker, og forlanger at de andre skal kalle dem Jeanne i stedet for Jan. Også læreren må rette seg etter det. Ellers får det konsekvenser.

På dette området – ideologiens – får handlinger konsekvenser! Her stilles folk til ansvar når det gjelder å realisere ideologiske mål. Det sier alt om prioriteringen og hva som betyr noe.

Det er derfor veltingen av statuer er så alvorlig. Det som betyr noe, er ikke hva disse menneskene på sokkel har gjort. Det er hva ideologien har gjort med hodene til Normstormerne. Et samfunn som tillater at ideologier går amok, vil måtte betale en høy pris.

Det som før var koko-tanker hos koko-forskere på universitetene, er i dag undervisning i skolene og beskyttet av hat- og diskrimineringslover. Det har myndighetenes godkjenning og skjer med deres fulle vitende og vilje.

Det er en revolusjon innenfra.

 

Kjell Skartveits bok «Normløst» har virkelig tatt av, og vi er nå oppe i 4.000 trykte eksemplarer! Det er svært mye for en fagbok. Folk har begynt å oppdage at den beskriver noe som skjer midt iblant oss.

Kjøp boken til Kjell Skartveit her!