Kommentar

Kvinner har makt over de sektorene som omhandler omsorg. Kjønnsforskjeller forklarer mer av de ulike resultatene i skolen enn alle andre faktorer, men Universitets- og høyskolelovutvalget gjør ingenting for å endre systemet. Foto: Sara Johannessen / NTB scanpix.

Universitets- og høyskolelovutvalget foreslår å fjerne kjønnspoeng ved opptak. Slik ville utdannings-, helse- og omsorgssektoren bli enda mer kvinnedominert, tross skrikende behov for utjevning. Mottakere av offentlige tjenester, i særdeleshet gutter og menn, ville tape. Samfunnet etterstreber kjønnbalanse inntil det absurde, men ikke der hvor kjønnbalanse faktisk er svært viktig.

Den klassiske, feministiske tanken om at kvinner skal ha like rettigheter som menn, er meningsløs i et system der kvinner har overmakt.

Utvalget, ledet av Helga Aune, foreslår blant annet å fjerne kjønnspoeng ved opptak til høyere utdanningsinstitusjoner, meldte NTB torsdag. Det er et historisk dårlig forslag utvalget leverer fra seg på bakgrunn av gjennomgang av universitets- og høyskoleloven.

I dag får kvinner ekstra poeng ved opptak til flere ingeniørstudier ved NTNU, mens universitetene i Oslo og Bergen gir kjønnspoeng til menn som vil studere psykologi.

Utvalget begrunner forslaget med at de er usikre på om tilleggspoeng basert på kjønn er et tiltak som faktisk er egnet til å fremme likestilling.

Misforstått om likestilling

I et samfunn som i stadig større grad preges av navlebeskuende identitetspolitikk, er det ikke rart at utvalget velger en tilnærming som er fastlåst i studentenes individuelle rettigheter som søkere ved opptak til studier. Her går dessverre feminisme og identitetspolitikk hånd i hånd. Den best kvalifiserte skal få studieplassen, ergo bør kjønnspoeng fjernes, konkluderer utvalget.

Å forfekte denne holdningen overfor pedagogiske fag og helse- og sosialfaglige studier kan sammenliknes med å la kvinner og menn stille på samme startstrek i en sprint. Det fungerer ikke bare slik at den beste vinner. Kjønn avgjør. I kraft av å være mann vil man alltid vinne i sprint mot kvinner. I pedagogiske studier og helse- og sosialfaglige studier vil det samme skje, bare med motsatt kjønnsfortegn. Kvinner vil alltid vinne. Det er kvinner som gjør det best gjennom hele skoleløpet, og som er vinnere når karakterene er klare etter avsluttende eksamener i videregående skole.

Papirer bedre beskyttet enn barn og pasienter

I alt arbeid som handler om møter mellom mennesker, bør nettopp behovene til menneskene man møter være gjenstand for likestillingsvurdering. I menneskemøtende yrker som eksempelvis lærer, barnevernsarbeider, psykolog eller lege, vil yrkesutøverens kjønn være svært vesentlig for den som bruker tjenestene.

Mens Likestillings- og diskrimineringslovens § 28 gir regler om kjønnsmessig fordeling i offentlige utvalg, råd og nemnder og Kommuneloven inneholder en rekke regler om kjønnsmessig fordeling i komiteer, råd og nemnder knyttet til kommuner og fylkeskommuner, finnes ingen tilsvarende regler for hvem elever, barnevernsbarn eller pasienter skal ivaretas av. Kjønnsbalanse anses viktig, men ikke der kjønnsbalanse faktisk er svært viktig.

Papirer og pengeverdier har bedre lovbeskyttet rett til å bli ivaretatt av begge kjønn enn hva samfunnets svakeste grupper har.

Kjønn kvalifiserer

– Det kan også stilles spørsmål ved om tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønn er i overensstemmelse med forholdsmessighetsvilkåret i likestillings- og diskrimineringsloven. Å ikke komme inn på et studium til tross for at man er best kvalifisert, er inngripende, heter det i forslaget fra Universitets- og høyskolelovutvalget.

Ja, det er inngripende å ikke komme inn på et studium til tross for at man er best kvalifisert. Men karakterer er ikke utelukkende kvalifiserende. I arbeid med mennesker er kjønn i seg selv kvalifiserende. Det er viktig at elever, barnevernsbarn og pasienter møter begge kjønn som yrkesutøvere. Derfor er det å være mann mer kvalifiserende i tungt kvinnedominerende yrker enn hva kvinners karakterer er.

På samme måte som kvinner og menn stiller i kjønnsseparerte klasser ved startstreken i en sprint, bør også kvinner og menn stille i kjønnsseparerte inntakskøer ved studieopptak. Karakteropptak bør være gjeldende i hver gruppe. Slik får man de best faglig kvalifiserte kandidatene av begge kjønn. Slik sikrer man likestilling for samfunnets svakeste grupper – mottakerne av tjenestene.

Hvorvidt kjønnspoeng beholdes eller fjernes ved opptak til studier som ikke skal forberede studentene på menneskemøter, spiller ingen rolle. Det er ikke kvalifiserende i seg selv å være kvinne når du skal jobbe som ingeniør. Du skal ikke direkte forme andre menneskers liv.

Mulighetslikhet eller resultatlikhet 

Det lever en gammel tro på at kvinner og menn først er likestilte dersom de leverer samme resultat, at eksempelvis like mange kvinner som menn velger å bli ingeniører. Dette er svært misvisende i likestillingssammenheng.

– Jo mer egalitært og rikt et samfunn er, jo større forskjeller er det mellom kjønnene. Dere i Norge har derfor størst ulikheter mellom menn og kvinner, siterte Aftenposten Jordan Peterson på da han besøkte Norge i fjor.

Det Peterson viser til, er at mulighetslikhet slik det forekommer i et samfunn der kvinner og menn er likeverdige, resulterer i at både kvinner og menn velger forutsigbart og spesialiserer sine felt. Kvinnedominansen i offentlig sektor er et resultat av kvinners frie mulighet til å velge.

Kvinner har makt over de sektorene som omhandler omsorg, og de utnytter makten til å forskyve fokus i feminin retning innen sektorene. Resultatet er skole, barnevern, helsevesen og utdanningsinstitusjoner som i stadig større grad fokuserer på feminine verdier, og erstatter det tidligere fagfokuset med omsorgsfokus.

Slik skvises menn ut av eksempelvis læreryrket, som tidligere har vært henholdsvis mannsdominert og deretter jevnt representert av begge kjønn. I dag er mindre enn en av fire ansatte i grunnskolen menn, mens andelen menn i grunnskolen i 1985 var 42 %. Menn har fra naturens side et lavere følelsesfokus enn kvinner, og både mistrives og kommer til kort i systemer som styres mer av følelser enn av fakta.

Jo færre mannlige lærere, jo større problemer får gutter på skolen. Når man ser på både diagnostiserte og udiagnostiserte atferdsproblemer utgjør guttene en andel på ca. 70 prosent i den kvinnedominerte skolen. Faglig presterer jenter bedre i alle fag bortsett fra kroppsøving. Kjønnsforskjellene forklarer mer av de ulike resultatene i skolen enn alle andre faktorer. Minoritetsspråklig bakgrunn, lavt utdannede foreldre eller skilte foreldre innvirker på resultatene, men ikke på langt nær så mye.

Ser man på forekomst av psykiske lidelser blant norsk ungdom, øker forekomsten suksessivt i takt med at menn forsvinner fra både skole og utdanningsinstitusjoner. På samme måte som barn har behov for omsorg, lek og oppdragelse av begge foreldre fordi de i kraft av henholdsvis feminine og maskuline forskjeller tilfører ulike kvaliteter, har brukere av pedagogiske, psykologiske og helsefaglige tjenester tilsvarende behov for de ulike kvalitetene menn og kvinner besitter i kraft av kjønn.

Eksemplene på at barn, og i særdeleshet gutter, taper stort på at mennene har forsvunnet fra utdanningssektoren, er mange. Men kjønnssegregeringen på andre felt gir tilsvarende utslag. I kvinnetunge systemer taper menn rett og slett i kraft av å være menn. Document har skrevet om feilvurderinger i barnevernet grunnet kvinneovervekt. Tilsvarende kvinnetunge vurderinger foretas i barnefordelingssaker. Menn taper i kraft av å være menn. 

Kart og terreng

Utvalget foreslår også krav om to sensorer ved alle eksamener og prøver, å fjerne blind sensur og en ny, valgfri karakterskala bestående av «utmerket, bestått eller ikke bestått».

De øvrige forslagene fra Universitets- og høyskolelovutvalget virker å være grepet ut av luften for å få kart og terreng til å samsvare bedre enn de gjør i dag. Blind sensur ble innført i 2014, og i den endelige lovteksten ble § 5-3 fjerde ledd presisert på følgende vis:

En kandidat kan klage skriftlig over karakteren for sine egne prestasjoner innen tre uker etter at eksamensresultat er kunngjort. Ny sensurering skal da foretas. Ved ny sensurering skal sensorene ikke få opprinnelig karakter, sensors begrunnelse for denne eller studentens begrunnelse for klagen … (Universitets- og høyskoleloven, 2005)

Alle studentorganisasjonene var samstemmig for å innføre «blind» klagesensur, og Norsk Studentorganisasjon begrunnet ønsket om «blind» sensur ved at dette er det mest rettferdige overfor studentene. Men det viste seg at kandidater som klaget i gjennomsnitt presterte svakere sammenliknet med dem som ikke klaget. Etter at «blind» sensur ble innført, beholdt relativt færre kandidater karakteren fra ordinær sensur, mens relativt flere ble endret både i positiv og negativ retning.

Systemet har fungert omtrent som å slikke på fingeren og holde den opp for å sjekke vindretningen. Å fjerne den er muligens like greit. Å innføre en slapp, tredelt vurderingsskala synes derimot som å spille fallitt med utdanningsinstitusjonenes mandat. Å innføre et vurderingssystem som høres ut som utdeling av medalje til alle elever i et skiløp etter prinsippet «kjempeflink», «flink» og «du gjorde ditt beste», vitner om misnøye med alt som har stanken av hierarkiske strukturer. Slikt er fordummende, men gjenspeiler igjen en feminisert tilnærming. Man kan se holdningen allerede på barneskolenivå. Mens jenter motiveres av samarbeid, motiveres gutter av konkurranse. Gutter posisjonerer seg i et hierarki, mens jenter helst vil være jevnbyrdige. Å la utjevningstanken overta også vurderingssystemet er bare trist.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) sier til NTB at utvalget har kommet med mange spennende forslag som garantert vil skape debatt. Debatten bør dreies over på hva likestilling er, og hvem som har det egentlige behovet for likestilling.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.