Sakset/Fra hofta

Bilde: Barack Obama holdt 5. april 2009 en tale i Praha der han sa det var USAs moralske plikt å arbeide for en verden fri for atomvåpen. Talen fikk flere til å heve øyenbrynene. Var det en ny idealist i Det hvite hus? Bare det å si noe slikt som leder av den frie verden, var en fraskrivelse av ansvar. Talen viste Obamas venstreorienterte profil. Han står fadder til årets fredspris og «stortingsflertallets» ønske om å følge i hans fotspor: Det er drømmen om den tredje vei, mot en verden uten krig. Dermed bryter Ap med 70 års sikkerhetspolitikk. Foto: Jim Young/Reuters/Scanpix

Obama said: «As the only nuclear power to have used a nuclear weapon, the United States has a moral responsibility to act,» he said. «We cannot succeed in this endeavour alone, but we can lead it.

«So today, I state clearly and with conviction America’s commitment and desire to seek the peace and security of a world without nuclear weapons.»

Norge har fått et nytt stortingsflertall som ikke bare vil overkjøre regjeringen i enkeltsaker, men pense Norge inn på en kurs som vil melde Norge ut av NATO. Det siste sprellet – flørting med forbud mot atomvåpen – er i realiteten en søknad om å forlate NATO.

NATO bygger på avskrekking. Norge står under USAs atomparaply. Hvis «stortingsflertallet» tror det kan kreve beskyttelse og samtidig ta avstand fra denne paraplyens grunnlag – atomvåpen –, tar de sørgelig feil.

Ingen kan få både i pose og sekk. Aller minst i sikkerhetspolitikken, hvor det står om liv og sikkerhet.

NATO bygger på musketer-eden: Én for alle, alle for én!

SV har aktivt motarbeidet NATO og ble grunnlagt på pasifisme. At Ap nå forlater prinsippene som binder alliansen sammen, er et brudd med etterkrigstidens sikkerhetspolitikk, der Ap har vært til å regne med.

Dette skjer på Jonas Gahr Støres vakt. At Ap forlater ansvarlighetslinjen mens forgjengeren er NATOs generalsekretær, er i seg selv oppsiktsvekkende. Det forteller noe om et parti i oppløsning. Ap vet ikke lenger hva det vil og lar seg lokke av SV – ut på farlige og ville veier.

Så sent som i høst stemte Ap imot et forslag fra SV om å slutte seg til FN-vedtaket mot atomvåpen, og de fikk mye pepper for det. Støre sørget selv for å så tvil og forvirring ved å si at partiet gjerne skulle stemt for, under forutsetning av at Ap hadde hånd om prosessen. Forbudet var nemlig resultatet av et initiativ han var med på å ta. Men Støre ønsket mer fokus på verifisering og kontroll. Inntrykket han etterlot, var at Ap ønsket å være litt gravid.

Nå vil Ap likevel. Anniken Huitfeldt understreker at det bare gjelder utredning, men man setter ikke i gang utredning av noe som man egentlig er imot hvis man ikke kan tenke seg å endre politikk.

Venstrefløyen er grepet av en pasifistisk strømning, som, slik det var i mellomkrigstiden, er svak og viljeløs overfor brutale voldsregimer, og heller bruker energien på å bekjempe sitt lands eget forsvar.

I en verden der Iran og Russland har hjulpet Nord-Korea med å bli en atom-makt, er leflingen med pasfisime et selvmordsønske.

Maktbrynde

Det som trolig lokker de fem partiene til slike eventyr, er ønsket om å demonstrere for det politiske Norge at regjeringen er i mindretall. Dette forslaget viser at budsjettenigheten med V og KrF er hul. Nå har sentrumspartiene for tredje gang påført regjeringen et nederlag.

Først var det «oktoberbarna», så var det Hagen og Nobelkomiteen, og nå er det selve Norges sikkerhetspolitiske garantier det handler om.

Erna Solberg må snarest sende et kraftig skudd foran baugen til dette flertallet: Hvis de ikke trekker dette forslaget, må hun stille kabinettspørsmål. En blåblå regjering kan ikke leve med at den blir satt til å utrede et alternativ som på litt lengre sikt betyr utmeldelse av NATO.

Støre er i ferd med å gjøre Ap til et vingleparti i særklasse. Senterpartiet er skruppelløse og tuter med ulvene. V og KrF er troløse. Ved å stille seg bak slike forslag, undergraver de tilliten til de andre «idealistiske» sakene de forsøker å selge inn.

 

Les også

-
-
-
-
-