Kommentar

Skjønnmalingen av dagens Russland har noe naturstridig over seg. Mediene og politikerne insisterer på å kalle Dmitrij Medvedev for «liberal». Betegnelsen synes å kreve like lite som Taliban-khellommandanten som Pål Refsdal kaller «liberal» fordi han lot soldatene røyke og ha ringetoner på mobilen.

Ord mister sin betydning. Til slutt greier man ikke beskrive virkeligheten. VGs journalist Nilas Johnsen lar Refsdahl si om Taliban-kommandanten Darwat at han var en «Ghandi med Kalashnikov». Dette er en type voldsromantikk.

I Søndagsavisen svarte Fredrik Barth på spørsmål at det stedet han hadde møtt størst toleranse var i Midtøsten.

Medvedev har helt siden valget vært promotert ivrig at Medvedev er intellektuell og ønsker å bygge det sivile samfunn.

I de to årene som er gått har også norske medier gitt et mer edruelig bilde av utviklingen, men ønsket om å pense over på det rosenrøde sporet synes konstant. Når Medvedev kommer er «alt» ubehagelig glemt.

Kjell Dragnes skriver i Aftenposten at Medvedev har gått fra suksess til suksess. Virkelig? Russland er i dag en tredjerangs stormakt, og det ble påpekt i Newsweek: den eneste makten russerne har igjen er evnen til å ødelegge for USA. Det er en lyst de stadig gir etter for.

Det spesielle med systemet Putin har bygget er at Russland gjør dette, selv om det skader dem selv. Heller være fryktet som «wrecker» enn å tilpasse seg realitetene og spille i den divisjonen der man hører hjemme.

Dragnes er såvidt innom at Russland spiller «njet»rollen, og konstaterer det bare. Han ser ikke at dette er et spill som direkte går på bekostning av norske interesser.

I norske medier fremstilles forholdet som tilnærmet problemfritt, som om omverdenen ikke eksisterte. Norge er interessert i en rasjonall, pragmatisk nabo. Putin-systemet er ingen av delene. Det er preget av vilkårlighet og korrupsjon.

Menneskerettighetsbruddene er ikke et sideshow, det er ikke noe som skjer på sidelinjen, en skjønnhetsflekk. De massive overgrepene, lovløsheten, er en del av konstruksjonen. Selv Helsingforskomiteen er forsiktig med å stresse dette. Man nøyer seg med å konstatere lokale gjerningsmenn, men ikke hvor sporene fører hen.

Selv snakker utenriksminister Jonas Gahr Støre om rester av den kalde krigen og «byråkrati».

Det har ikke en gang berøring med Putins Russland, for det er Putins Russland, ikke Medvedevs.

Problemet med Putin er ikke bare brutalitet i og for seg. Det er den meningsløse volden, den formålsløse, den som løser alle problemer med vold, og dermed undergraver og umuliggjør ethvert funksjonerende sivilt samfunn, og erstatter det med vilkårlighet og korrupsjon. Det er et system som skaper ekstremisme blant minoritetene, og som råtner innenfra.

Denne krisen burde i høyeste grad oppta oss. Russland er i ferd med å utløse krig i Nord-Kaukasus. Med tanke på Russlands vitale rolle som energileverandør til Europa er dette ytterst farlig.

I stedet har Norge spilt på lag med en gruppe land i NATO som ønsker at USA skal trekke tilbake sine taktiske atomvåpen.

Dette er et forslag som vekker oppsikt i alle NATO-hovedsteder, Moskva og det nye Europa mot Øst.

More good news for Russia is that four key NATO countries (Belgium, the Netherlands, Germany, and Norway) have called for the last U.S. tactical nukes on the European continent to be removed, a response to Obama’s call for universal nuclear disarmament. The 200 mini-nukes, the bulk of which are kept on U.S. bases in Italy and Turkey, have little strategic significance but an enormous symbolic one: U.S. nuclear weapons protected Europe from Russian aggression for half a century. Disarming Europe at a time when Russia is busy rebuilding its influence in its backyard might seem illogical.

Dette er et stort strategisk skritt for lille Norge, og en stor gavepakke til Moskva. Likevel skjer det nesten uten diskusjon.

Forslaget er ikke koordinert med USA. På et tidspunkt da Barack Obama undertegner en ny Start-avtale og anstrenger seg for nedrustning, velger altså Norge å gå sammen med land som ønsker USA ut av Europa. Det er meget spesielt.

Under den kalde krigen ble hvert minste skritt voktet, av opposisjonen og pressen. Nå kan regjeringen legge om norsk sikkerhetspolitikk uten at det vekker reaksjoner.

Eller som VGs Ole Kristian Strøm skrev: Det er betryggende at Putin er leder av havarikommisjonen som skal granske flykatastrofen deler av Polens elite ble utslettet.

NATO Hits the ‘Reset’ Button
By asking Russia to join in building a missile defense shield, the alliance holds out an olive branch to its former foe.

Les også

-
-
-
-
-
-

Les også