Kommentar

Sveinung Berg Bentzrød skrev igår en sterk artikkel om en ny FFI-rapport som konstaterer at Russland igjen utgjør en sikkerhetstrussel mot Norge. Men avisens leder ser verden mer med Putins briller enn Vestens.

Det er oppløftende at det finnes fagmiljøer i Norge som evner å analysere trusselen fra øst. Et aggressivt Russland som ruster opp, vil uvegerlig kunne true Norge, ikke med invasjon, men med «muskler» når det vil sette sine interesser igjennom.

Men gjennomgangsmelodien i norske medier og blant politikere har vært at det har vært visse uheldige sider ved Putins politikk. Hovedsiden har vært bra, jfr. Stoltenbergs presentasjon av samarbeidsplan for nordområdene for litt siden.

Aftenpostens leder er en interessant oppvisning: Den ser Putins konfrontasjonslinje i forhold til USAs, og har forståelse for Putins nye linje.

Bakgrunnen er Putins utfall mot USA under sikkerhetskonferansen i München. Aftenposten skriver at «Putin finner det påkrevet å angripe det han kaller et enemektig USA». Påkrevet? Ordbruken indikerer at han følte seg tvunget av objektive omstendigheter. Sannheten er vel snarere at Putin demonstrativt angrep og utfordret USA for å vise at de igjen vil være en motpol, ikke en samarbeidspartner. Dette har Aftenposten forståelse for.

Avisen forsvarer bruken av energi som våpen ved å vise til subsidieringen av Østblokkstatene, men det er en ganske annen historie. Sovjet subsidierte sine satellitter, og det er det motsatte av hva man gjør idag.

Aftenposten sier at det interessante med Putins tale var:

…det usminkede bilde vi fikk av et Russland som er sterkere enn før – men som føler seg under hardt press fra et enemektig USA i verden. USA tar seg bare til rette, sa Putin. Han var særlig kritisk til NATOs utvidelser østover og så nå – akkurat som Kreml i sovjettiden – for seg et Russland som omringes av andres militærbaser. Her viste han til et antirakettforsvar som USA planlegger å bygge i Øst-Europa, men hadde også NATOs fremstøt mot Ukraina og Georgia i tankene.

Her høres det nesten ut som hakk i plata fra den kalde krigen. Press fra et enemektig USA? når USA tvert om sliter og søker partnere som aldri før.

Thomas L. Friedman lurte for en tid tilbake på om Kina og Russland ville spille på lag med USA for å trygge verdensordenen, eller skumme fløten og kjøre sitt eget løp. Med avtalen med Nord-Korea viste Kina seg som en ansvarlig partner, selv om det visste at det også vil legge større press på energiforsyneren Iran. Putin gjør det stikk motsatte: han opptrer akkurat så aggressivt som han har gjort på hjemmebane. Knus motstanderen!

Rent strategisk er det helt forfeilet. Putin overvurderer Russlands makt. Petrodollarene er bare penger. Det spruter ikke soldater eller sykepleiere opp av borehullene i Russland heller.

Men Aftenposten kjøper argumentet om at Russland igjen har grunn til å føle seg omringet av NATO. Igjen: det er utrolig at en vestlig avis tar den autoritære nye tsarens parti. Når lærdommen må være den stikk motsatte: da NATO for første gang ekspanderte østover, var det flere som advarte mot å provosere russerne. De var jo på vei mot demokrati. Ja, var. Men de som utvidet NATO fikk rett: Russland viste at det ikke var til å stole på. Det falt tilbake til gamle metoder.

Aftenposten presterer å stille spørsmål ved at NATO åpner for at Ukraina og Georgia kan bli medlemmer!

Hva er Russlands rolle, og er det et mål for NATO å sementere oppdelingen av det som historisk sett har vært et russisk område? Her er det store Ukraina med 50 millioner innbyggere viktigst, men også NATO-militærbaser i Georgia i Kaukasus ville være noe helt nytt.

Riktignok føyer lederen til noen bemerkninger om at Russland blir fryktet i disse landene, og at Moskva må prøve å ta hensyn til det. Men lederen nevner ikke med ett ord et annet viktig poeng i Putins tale: Hans angrep på demokratibevegelsene i Ukraina, Georgia og forsøket på å styrte ham med lignende metoder. Dette er for Putin undergraving og sabotasje. Stort klarere kan ikke Putin plassere seg selv. Men Aftenposten ser det ikke. Den ber sogar om at Russland ikke må bli «presset opp i et hjørne»!!

Jeg vil tro man i ambassader og UD’er hevet øyenbrynene over lederen i det som var en seriøs avis i et NATO-land.

Statoil og Hydro kan være så store de vil. De er likevel bare fra et land med 4,5 millioner innbyggere. I en krisesituasjon vil Norge trenge oppbacking fra en stormakt, og det finnes bare én.

Les også

-
-
-
-
-
-
-

Les også