Sakset/Fra hofta

Arbeiderpartiet går inn for at Norge skal arbeide for en verden fri for atomvåpen, ikke bare som ideell målsetting, men aktivt. Partiledelsen stiller seg bak noe som venstrefløyen tidligere har fått lov å mene. Det fikk ingen konsekvenser.

Når partiledelsen stiller seg bak, blir det brått annerledes. Da reiser det tvil om Norges NATO-lojalitet, skriver politisk redaktør i VG, Hanne Skartveit. Hun har nå på to punkt markerte et kritisk syn; mottak av enslige mindreårige og sikkerhetspolitikken.

Både partileder Jonas Gahr Støre og nestleder Anniken Huitfeldt stiller seg bak den nye linjen.

Partiet ber om at regjeringen skal arbeide aktivt for et internasjonalt forbud mot atomvåpen.

Indre opposisjon i Ap om sikkerhetspolitikken er ikke noe nytt. Men det som er nytt denne gangen, er at det er toppledelsen i partiet som står for denne uansvarlige linjen; lederen for Stortingets utenrikskomite, Anniken Huitfeldt, og partilederen selv, Jonas Gahr Støre.

Er det Huitfeldt, tidligere AUF-leder, som har fått kjøre løpet så langt at det er for sent for Ap å snu? Eller stiller Støre seg fullt og helt bak forslaget om at Norge skal oppføre seg annerledes enn andre Nato-medlemmer i et så grunnleggende spørsmål?

Dette er en politikk som minner om den brukne geværs-politikk i mellomkrigstiden. Da lå klasseargumentet til grunn: Arbeiderne skulle ikke delta i imperialistenes kriger. Klasseaspektet og fredsbevegelsen tok hverandre i hendene. Resultatet ble nedrustning og en tro på voldgift som minner sterkt om dagens dialogpolitikk. Da fascismen og nazismen steg frem med sin tro på vold, bøyde demokratiene av og førte en politikk som har fått navnet appeasement.

Dialog er Gahr Støres politikk, nå slår partiet han leder inn på en linje med skjebnesvangre konsekvenser for Norges medlemskap i NATO.

Man kan lure på hvordan kommunikasjonen er mellom Gahr Støre og Jens Stoltenberg. Vedtaket stiller ham i forlegenhet i NATO:

Huitfeldt står fortsatt fast på at hun mener at Norge, som eneste Nato-land, i fjor høst skulle ha stemt for en resolusjon i FN som handlet om forbud mot atomvåpen. Det sier hun selv nå, etter at Russlands statsminister snakker om en ny kald krig. Det er ikke til å forstå.

Ett særmerke ved Ap etter krigen har vært sikkerhetspolitisk soliditet. Nå ser det ut til at Ap har forlatt denne linjen. Det skjer i en situasjon der forsvarssjefen har slått alarm: Hvis det ikke tas et skippertak har vi snart ikke et forsvar som fortjener navnet. Hvis vi også skal si fra oss NATOs atomparaply, ligger landet åpent.

Det er vanskelig å forstå Arbeiderpartiets tankegang. Vedtaket reiser nok en gang tvil om Gahr Støres politiske gangsyn. Han kommer med utspill som bryter med en fastlagt politikk, uten helt å forstå at det er det han gjør.

Uforståelig og uansvarlig av Ap.

Les også

Livet i Lykkeland -
Hvem snakker? -
De virkelige blåblå -
- Noe fremmed -
Gravity's pull -
Ap og grensene for kritikk -
KrFs troløshet -
Støres tro og tvil -

Les også