Gjesteskribent

Bildet: Fra klimatoppmøtet i Bonn, der Fiji-øyene offisielt var vertskap. Emmanuel Macron, Fijis statsminister Frank Bainimarama, Angela Merkel og Timothy Naulusala (foran), også han fra Fiji. Dato: 15. november 2017. Foto: Wolfgang Rattay/Reuters/Scanpix

 

Klima-antiklimaks 2: 

Klimasaken er så stor, komplisert og omfattende at de fleste rekker hendene i været og overgir seg frivillig. 97 % av alle klimaforskere er enige, så da er det ikke noe mer å diskutere, er det vel? Dessuten ender klimadiskusjoner alltid med en skyttergravskrig hvor man slår hverandre i hodet med tall, fagtermer og forskningsresultater, så ingen skjønner det plukk. Men når politikere hevder de kan kontrollere vær og klima frem til år 2100, er det kanskje på tide å bli litt skeptisk likevel? Særlig når forutsetningen er at du ikke tviler, og at du blar opp cash i form av avgifter og subsidier uten å nøle – slik man alltid må når bondefangeri pågår.

I første artikkel om «klima-antiklimaks» påpekte jeg at klimaindustrien ikke kan stoppes med vitenskap, fakta, tall og linker – utrolig nok. Hvis dét hadde virket, ville klimaindustrien vært i gang med avviklingen allerede, siden resultatene etter 25 år kamp for CO2-kutt er fraværende, og nye måleresultater viser at klimamodellene er feil. Klimaindustrien må heller stoppes med fornuft – for skepsis er vitenskapens grunnstein, og fornuft er voksne folks vaksine mot hysteri og lureri. Ja da, masa: Det blir litt varmere, og det kan skyldes vår aktivitet. Men det betyr ikke at det blir katastrofalt, at vi kan vite hva klimaet finner på til neste år, og enda mindre at vi kan gjøre noe med det. Jordens klima gjør som det vil, over hundrevis og tusenvis av år, slik det alltid har gjort. Det er aldri stabilt, og vi har ingen kontroll, uansett hva vi gjør. Vis meg den «klimaforskeren» som benekter det, og jeg skal vise deg en svindler.

I denne andre artikkelen i serien «Klima-antiklimaks» skal jeg gå systematisk gjennom syv punkter som undergraver den enorme klimaindustrien. Det vil ikke gjøre det minste innrykk på industrien selv: De som lever av klimasaken, er immune mot alt fra observerbare resultater til logikk – de har lagt sjela og fremtiden i dette, og ingen skal fortelle dem at jobben deres er fiksjon. Men blant alle skattebetalerne som betaler for gildet, er det på tide å spre enda mer sunn skepsis: Kampen mot våre CO2-utslipp er nemlig en total fiasko. Det er ikke harmløs CO2 som truer menneskeheten. Det er sunn skepsis som truer klimaindustrien. Problemet er at klimaindustrien har vokst seg så stor at hele klimasirkuset har blitt «too big to fail».

Forskning er topp – skepsis er like viktig

Merk at artiklene «Klima-antiklimaks» er skrevet på forståelig norsk. Veien til å avsløre klimaindustrien går ikke gjennom tungt tallmateriale og ubegripelige forskningsrapporter som fungerer som ren utmattelsestaktikk: Alt preller av på klimaindustrien. De avfeier all falsifisering. De nekter å omfavne skepsis slik vitenskap krever. De går til angrep på kritikere i stedet for å invitere til debatt. Og med seg på laget har de mainstream media, som alltid inviterer klimaindustrien i studio, men aldri noen som kan balansere budskapet. Den ensidigheten får folk til å tro at dette er en avgjort sak. Men dét er det ikke.

Mitt prosjekt er altså å undergrave klimaindustrien med logikk, fornuft, argumenter og den naturlige, sunne skepsisen de fleste voksne folk har, og som ekte vitenskap krever at man omfavner. Når klimafrelste ber deg bla opp avgifts-avlat for å stoppe dommedag (som alltid er rett rundt hjørnet), er det all mulig grunn til å rynke brynene. For har du ikke hørt denslags fra prekestoler? Du biter vel ikke på budskapet om at penger kan frelse oss fra klima-katastrofe? Jo, det gjør du, fordi gruppepresset er så enormt.

Her er syv punkter som vil skape mer individuell skepsis:

Første trussel mot klimaindustrien: Observerbare resultater

Det er først og fremst de observerbare resultatene som undergraver troverdigheten til IPCCs spådommer: Kloden koker slett ikke. Havet stiger ikke. Nordpolen er ikke isfritt. Isbjørnen klarer seg bra tross alle triste bilder man serverer på NRK. Alle dommedagsprofetier og tippepunkt de siste 25 år er gjort til skamme av naturen selv. Fasiten er at temperaturen har gått opp beskjedne 0,8 grader de siste 150 år, og økningen har bremset opp – stikk i strid med spådommene. Dette er tall fra IPCC selv, så ingen bestrider dem, og dette er godt innenfor tidligere naturlige svingninger. Ikke blir det flere tornadoer eller orkaner heller – likevel fortsetter NRK og Aftenposten å melke hvert eneste vindkast for alt det er verd. Antallet tornadoer og orkaner er faktisk synkende.

Den økte mengden CO2 i atmosfæren (som har gått opp fra ca 0,025 % til 0,042 % – ja, du leste riktig, så mikroskopisk er det i forhold til de 99,958 % som utgjør resten av lufthavet) har gitt 7,5 millisrder mennesker større avlinger, og samtlige plantevekster på jorden har fått litt bedre vekstvilkår. CO2 er tross alt den «grønne» gassen som alle planter lever av, derfor er det umåtelig ironisk at alle «grønne» organisasjoner jobber mot gassen som gjør alt grønt. (Like ironisk som at de plutselig oppfordrer til kjøpefest på nye elektriske privatbiler, og kjører i vei som aldri før. You can‘t make this shit up.)

Ser man nøkternt på det, er altså alle tegn på klimadommedag helt fraværende, og det merker folk. Det er grenser. Tvilen pipler frem etter hvert som snøen faller, akkurat som i fjor. Til tross for at stadig nye klimatoppmøter varsler om kommende katastrofe. Det blir litt for repetitivt, og litt for lite realisme.

Trussel nr. 2 mot klimaindustrien: Feilaktige beregningsmodeller

Klimaindustrien er bygget opp på matematiske modeller som ifølge IPCC skal kunne forutse hvordan klimaet vil utvikle seg i fremtiden, og hvordan det vil oppføre seg hvis vi gjør sånn eller sånn. Spriket mellom påstander, fremskrivninger og prognoser (eller spådommer, om du vil) og hva naturen faktisk leverer av resultater, begynner imidlertid å bli umulig å holde skjult, og enda vanskeligere å bortforklare.

De forenklede matematiske modellene som har fungert som krystallkule for politikere (og dermed danner fundamentet for hele klimaindustrien) er falsifiserte. De er feil – og bør følgelig forkastes. Det hjelper heller ikke at stadige tordentaler om «isfritt Arktis» har endt med mer is enn på lenge, stor havstigning er fortsatt ikke tydelig målbart, og det livsfarlige «tippepunktet» er flyttet så mange ganger at ingen lenger vil snakke om det. Tegnene hoper seg opp, men klimaindustrien ignorerer alt sammen, mens media forsøker å holde deg på plass i folden. Her skal ingen tvile!

Tredje trussel mot klimaindustrien: Ekte vitenskap tar makta tilbake 

Klimaindustrien har systematisk premiert vitenskapfolk som har levert «de rette resultatene» og på motsatt side mobbet uenige klimaforskere til taushet. Slik blir myten om at 97 % av vitenskapsfolkene er enige til «virkelighet». (Det er altså bare tøv!) I 25 år har det vært forbundet med karriere-selvmord å jobbe mot klimadoktrinen. Den tilsynelatende vitenskaplige konsensusen dette har skapt, er tatt til inntekt for at vitenskapen var «helt sikker» – noe som er en totalt uvitenskapelig tilnærming til vitenskap. Nå sprekker endelig demningen av enighet opp, og stadig flere tar bladet fra munnen om forskningsjuks, bias, agendaer og korrupsjon. IPCC har allerede hatt to «climategate», og mer kommer nok.

Laboratorieforsøk med kosmisk stråling i CERN gir ikke bare dypere innsikt i hvordan jordens klima egentlig henger sammen. Eksperimenter der viser at det ikke er CO2 som skaper klimavariasjoner, men kosmisk stråling. I tillegg kommer solforskningen som ikke er inkludert i klimavitenskapen. Det er jo litt snålt, siden solen vår skaper jordens klima, og har skapt store klimaforandringer så lenge jorda har eksistert – og når som helst kan en ny istid starte. Blir sola svakere, så blir det kaldere. Det skjønner alle på intuisjon. (Se linker nederst, hvis ikke fornuft er nok.)

Som om ikke dét var nok, har matematikere avslørt noen grunnleggende regnefeil ved de forenklede klimamodellene som IPCC legger til grunn. Disse modellene danner selve grunnlaget for klimakampen, og føres som bevis på at jorden er truet av våre CO2-utslipp. Uten resultatene fra disse modellene ville det ikke vært noen klimakamp eller klimaindustri. Så hva skjer når modellene blir falsifisert? Ingenting. Pussig nok.

Er det å forvente at vår klima-statsminister, klimapolitikere og klimaforskere går ut høyt og tydelig om disse resultatene? Nei, det kommer ikke til å skje. Ingen vil innrømme at de tok feil og bli stående som fjols for ettertiden. (Dét er alltid problemet ved massehysteri.) Dessuten må illusjonen om at livgivende CO2 er «forurensning», opprettholdes for enhver pris. Staten har blitt avhengig av disse avgiftene for å sikre jobbene i klimaindustrien, som har vokst til ubegripelige proporsjoner. Klimahysteriet er blitt en ond sirkel som du betaler for.

Fjerde trussel mot klimaindustrien: Økende CO2-utslipp 

Hvor store kutt i globale CO2-utslipp har 25 år med klimakamp skapt? Null. Svaret er heller jevnt økende utslipp i 25 år. Dette er kanskje den mest fascinerende side av klimasaken, og en side som ingen vil snakke om: Trass i globalt fokus, global innsats, globale klimatoppmøter, globale avtaler, kvotebørs, globale forpliktelser, globale forsøk på CO2-lagring, samt globale avgifter som har skapt en global billiardindustri, er ikke et mikrogram CO2 kuttet globalt. Tvert om: utslippene bare øker! Som om det aldri har pågått noen klimakamp. Klimakampen virker ikke. Den har aldri virket. Så hvorfor har den fått en slik astronomisk størrelse?

Alt dette gjør stadig flere skeptiske, ikke minst Donald Trump, som kan et og annet om økonomi. Han vil ikke være med på den virkningsløse klima-pengegaloppen lenger. Det umåtelig dumme svaret fra Europas elite er at de skal ta kuttene til USA. De vil ikke høre og vil ikke lære. De vil fortsette med det samme som før, i overbevisningen om at det vil gi et helt nytt resultat snart. Madness anyone?

Klimamøtene har aldri forhandlet om det eneste som kunne kuttet våre CO2-utslipp: kutt i fossil energiutvinning 

Jo mindre vi henter ut av fossil energi, jo mindre forbrennes, og dess mindre CO2 slippes ut. Enkelt og soleklart. Men dette tiltaket har altså klimaindustrien aldri forhandlet om, og derfor har klimakampen feilet i 25 år.

Årsaken til at utslippene øker, er naturligvis at det er blitt cirka halvannen milliard flere mennesker på jorden, og alle skal ha mat, vann, energi og økt levestandard, så de kommer ut av fattigdommen. Snart blir vi 3 milliarder flere som har lyst på kjøleskap og airconditioning, og det vil kreve enda mer energi og ressurser. Samtidig flytter stadig flere inn i byer hvor transport av varer blir helt avgjørende. Det er visstnok planlagt 2500 nye kullkraftverk globalt, og etterspørselen etter fossil energi er større enn noensinne. Da blir det mer fossilbruk og mer CO2. Grønn energi henger ikke med på populasjonsveksten engang, og da er det utopi at den skal kunne «erstatte oljen» med det første.

Derfor vil klimakutt feile de neste 25 årene også. Kutt i fossil energiproduksjon er nemlig totalt umulig å forhandle om: Det vil ødelegge oljelands velferd. I tillegg vil det få verdens energipriser til å eksplodere, og matprisene vil følge etter, som igjen vil skape global uro og kanskje hungersnød. Derfor prøver man å finne andre tiltak, som bare ser ut som om de virker. Men det gjør de ikke.  Klimakampen er meningsløs. Drept av realiteter – men industrien bryr seg ikke om realiteter. Gjør du?

 

Femte trussel mot klimaindustrien: Astronomiske kostnader for ingenting

Klimatiltak er veldig, veldig, veldig dyrt, og nå som vindmøller er erklært som løsningen, blir det blir bare dyrere og dyrere. Det er rett og slett ingen grenser for hva man kan klistre en CO2-avgift på, og det er heller ingen grenser for hvor høyt den avgiften kan jekkes opp. Klimaindustrien sysselsetter tusenvis, om ikke titusenvis, og de enorme subsidiene til CO2-lagring og vindmøller og gud-vet-hva får samfunnet til å blø penger på å opprettholde et slags klima-NAV som tusenvis lever av.

Stoltenberg svidde av 8 milliarder på «månelandingen», i stedet for å bruke pengene på thoriumkraftverk-forskning som ville gitt litt mening. Sløsingen på CO2-fangst fortsetter, selv om enhver kalkulator forteller at det aldri vil monne. Ingen spør hvorfor bittelille Norge, som har 100 % grønn energiforsyning gjennom vannkraft, skal gå i bresjen for CO2-fangst i stedet for f.eks. Kina. (Diktaturet Kina har forresten klart å forhandle seg frem til et «klima-amnesti», siden de er et u-land.) Private firma blir søkkrike på «grønne» gigantprosjekter som aldri vil lønne seg, i motsetning til oljeindustrien. Ingen stilles til ansvar.

Selv om menigmann fortsatt er godt dressert på at klima er en viktig miljøkamp (og alle under 25 år er så grundig indoktrinerte at kritikk-kretsen virker helt lammet), så er det kostnadene rundt klimaindustrien som forundrer stadig mer. Særlig sett i lys av at resultatene mangler. «Det grønne skiftet» er hypet opp til å være en «revolusjon», og skaper «store forandringer». Det er feil. Det eneste som er stort rundt «nye energiformer», er det bunnløse, grønne pengesluket. Et av målene med min artikkelserie «Klima-atiklimaks» er i størst mulig grad å unngå tall, men noen nøkterne tall kan være nyttige for å skape sunn skepsis:

Andel vindkraft globalt: 0,68 %

Andel solkraft globalt: 0,24 %

Andel «nye, grønne energikilder» totalt: 0,92 %

Subsidiekostnader globalt 2015: 91 milliarder dollar

Subsidiekostnader globalt 2017: 125 milliarder dollar

Andel vind- og solkraft globalt pr. milliard dollar: 0,007 %

«Vi må begynne et sted», sier klimaindustrien. Hvis alle land følger Parisavtalen og leverer på sine forpliktelser, så vil vindkraft i 2030 bidra med 1,88 % globalt; solkraft med 1,03 %. Det er i underkant av 3 % totalt, til en kostnad som er forbi astronomisk, og en strømpris som nærmer seg 4X. Samtidig tror kolofyll-kommunistene at fossil kraft skal fases ut. «Det grønne skiftet» er galskap og kan bare støttes av mennesker som i tur og orden strøk i matte, økonomi og realfag. Er det sånne folk som styrer verden? Det er visst det, og alle dilter etter.

Sjette trussel mot klimaindustrien: Teknologiske løsninger som ikke finnes

Når man spør klimaindustrien hva som skal erstatte fossil energi, er svaret «grønn og fornybar energi fra vind og sol». (Bioenergi har gått litt av moten: Å bruke jordbruksland for å lage diesel til jordbruksmaskiner som skal øke produksjonen av matvarer fra jordbruket, ble så dumt at selv klimahysterikere la merke til det til slutt. Heldigvis for Venstre er det ingen som erter dem for det.)

Når man spør klimaindustrien hva vi skal gjøre når energiforsyningen svikter fordi det er overskyet, vindstille og vinterkaldt, så er svaret «teknologi». Når man spør hvordan man skal lagre milliarder av tonn CO2 i bakken for å nå det vedtatte «2-gradersmålet», er svaret «teknologi». Når man påpeker at Ohms lov setter en begrensning for hvor raskt man kan lade en elbil, er svaret «teknologi». Dette kommer fra mennesker som knapt forstår teknologien i en brødrister. De kunne like gjerne sagt «abrakadabra», for de kan ingenting om teknologi, men bestemmer over budsjettet som brukes på teknologi. Det er så inkompetent at det er komisk.

Disse teknologiske analfabetene, som ikke engang kan bytte bremser på bilen sin selv, har bestilt en teknologisk revolusjon de hverken forstår eller kan forklare. De har vedtatt at sol- og vindkraft skal erstatte fossil energi, men de ignorerer problemene, økonomien, logikken og fakta. De har vedtatt at en batterirevolusjon skal redde energiforsyningen i verden, men spør ikke om det overhodet er teknologisk mulig. De har vedtatt at fusjonskraft til slutt vil løse hele energiproblemet, men de forstår knapt hva fusjonskaft er, hva det innebærer, eller problemene forbundet med det. Etter 40 års forskning, som har kostet milliarder av dollar, har man nemlig knapt kommet videre. Den månelandingen lar også vente på seg … hvis det overhodet er mulig? Teknologi er ikke det samme som magi. Det er grenser og fysiske lover å ta hensyn til.

Det «grønne skiftet» eksisterer ikke. Tallene forteller det. Erfaringene forteller det. De enorme subsidiene forteller det. Strømprisen og energimangelen i Tyskland forteller det. Ingeniører forteller det. «Det grønne skiftet» er et politisk vedtak uten teknologisk løsning. Miljøhippier uten realfaglig kompetanse fant rett og slett ut at de ikke gadd å vente lenger. Nå var det på tide at vind og sol erstattet skitten fossil energi! Hurra. De danser i gatene i grønn glede, men fremstår som uskolerte fjols. Og du er fortsatt ikke skeptisk?

Syvende trussel mot klimaindustrien: Krisemaksimering og dommedagshysteri

Det finnes knapt en interesseorganisasjon eller særinteresse som ikke har et klimaargument i pamflettene sine, så de kan høste fordelene av moralismen som ligger til grunn – enten det er «tenk på barna», «tenk på naturen» eller «tenk på fremtiden». Politikere hevder klimakampen kan skape «en ny jord» i økologisk balanse og med stabilt klima. Den skal redde oss fra fossile redsler og gi oss overskudd av energi, utrydde fattigdom, skape fred på jord og ikke minst gjøre fossil energi helt overflødig, for nå kommer «det grønne skiftet». Halleluja!

Det er disse ville påstandene (kombinert med kullsvarte dommedagstrusler hvis vi ikke øyeblikkelig gjør som de grønne sier) som har tatt klimahysteriet over i religionens sfære: Synd, trussel, dommedag, lydighet, offer og paradis – med fundamental tro og fundamental forakt for enhver som ikke tror det samme, og dermed truer menighetens virkelighetsbilde. Vi som er i overkant interessert i religion, ser klart at alt er på plass, og dette er forklaringen på at klimahysteriet har blitt så stort som det har blitt:

Klimadoktrinen appellerer til folks frykt og behov for kontroll, som igjen er plugget til menneskets religiøse urinstinkter. De instinktene er de letteste å stimulere med propaganda og fagre løfter: «Hvis du angrer din oljesynd, og ofrer fossil energi og penger, skal du få renhet og et grønt paradis i belønning». Bare så synd det er løgn. Snart blir det minst 12 milliarder mennesker på jorden, og det vil skape enda mer problemer, skitt, søppel og rasering av naturen, mens absolutt alt av energikilder vil måtte brukes maksimalt for å holde verden varm og mett. Fornuften sier det. Kalkulatoren også. Du trenger ikke 1000-sidersrapporter for å forstå det. Bruk hodet. Det vil trenger, er en populasjonskonferanse i Kyoto.

Konklusjon: Klimaindustrien gjør ingenting med verdens miljøproblemer 

Forskning på nye energikilder er viktig og riktig. Men å vedta fremtidens teknologi før den er ferdig utviklet, er farlig. Klimaindustrien bidrar ikke med noe. Den bare sørger for nye ulønnsomme gigantprosjekter som skaper nye ulønnsomme arbeidsplasser som krever stadig flere klimaavgifter og subsidier. Dessuten sørger den for at nybilsalget av elbiler eksploderer, så privatbilismen kan reddes fra oljemangelen. Med forbruk skal jorden reddes! Sånn har miljøorganisasjonene blitt bilismens beste venn. Sprøtt.

Nå kan man kose seg i setet på en 2,5 tonns Tesla og se bussen forsvinne bak seg, samtidig som man får kudos for å være grønn. Sannelig har det blitt superbehagelig å «redde kloden» siden mijøvernere satt oppi Stilla ved Alta og led seg gjennom regn, snø, kjettinger og endeløst med joik. Klimahysterikerne trenger et spark bak og en bøtte isvann i hodet.

Neste gang du møter en moderne klima-miljøverner som hevder seg opptatt av vitenskap, bør du spørre: «Føler du at simulering av de diskretiserte partielle differensialligningene som angivelig beskriver det du hevder, bekrefter faktiske måleresultater?» Svaret blir sannsynligvis vagt. Miljøvern er nemlig ikke hva det var. Ikke fornuften heller.

PS: I neste artikkel av den fornuftige serien «Klima-atiklimaks» skal jeg snakke om hvor langt klimaindustrien kan dra dette selvbedraget og velgerbedraget inn i fremtiden. Hva skjer når klimakorthuset kollapser og du kan kreve refusjon av alle CO2-avgiftene fra staten? Ouch … 

Linker for dem som trenger det:

100 år med manipulert global temperatur

https://www.abcnyheter.no/penger/okonomi/2017/03/16/195286109/lo-advarer-mot-stromprissjokk

The End of the Energiewende?

http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/klimamyten-om-co2-er-knust-en-gang-for-alle-1.445311

http://www.miljostatus.no/tema/klima/tiltak-klimagassutslipp/co2-avgift/

Klimatismen

TV-intervju om klimatpolitiken

https://www.nrk.no/norge/norsk-gass-blir-trolig-viktigere-i-tyskland-framover-1.13706073

Tok «alle 97 %» feil om klimaendringene?

«Klimaekspert» innrømmer at klima­modellene tok feil

Brundtlandrapporten tok feil

10 spørsmål om klimaet til professor emeritus Hans Martin Seip