Kultur

Rolf Nerli: Landskap med stein

Det er mange aspekter ved naturen som kan fremheves og belyses i billedkunsten. Enkelte kunstnere har de store panoramaer for øye, mens andre fordyper seg i de nære ting. Mellom disse finnes det et utall av varianter som den enkelte kunstner føler seg hjemme i og finner seg til rette med. Naturen og kunstneren utvikler et emosjonelt samliv de fleste av oss bare kan drømme om, eller oppleve i det malte bildes umiddelbare samspill med det synlige.

Rolf Nerlis malerier er av den sorten. Hans utstilling nå i Galleri Arctandria er et befriende gjensyn med den naturgitte sansning slik den kan finne seg til rette i en billedlig form. Her tenker jeg ikke primært på et gjensyn med Nerlis landskapsmalerier, men den naturgitte umiddelbarheten de formidler. Nerli er en dreven landskapsmaler med særlig fokus på sjønære områder, enten det er i strandsonen eller bratte fjellvegger preget av værhardt klima og tidens tann.

                                                                               Tåkelandskap med hav og fjell

Et særtrekk ved Rolf Nerlis maleriske håndtering av virkemidlene er stoffligheten i steiner og fjell. Her maner han frem en taktil kvalitet, en slags ru overflate, som skaper en særegen sanselighet av kroppslig art. Denne effekten er perfekt tilpasset helhetens modulering av farge og atmosfære slik at både innlevelsen og naturen får en dypere dimensjon. Her er det mye å glede seg over for en gallerigjest som savner en vakker og meningsfull natur, uten at man alltid skal møte en kunst som på liv og død skal demonstrere sin ikke-natur.

Innenfor horisonten av det moderne har denne tendensen til å fremheve kunstens formale og materielle egenverdi på bekostning av virkeligheten, vært ødeleggende for all billedkunst. Man kan kalle det en kunstnerisk egoisme, gjerne også en estetisk narsissisme, der de visuelle kunstartene bare skal speile seg selv. Vi vet jo hvordan det gikk med den selvopptatte Narcissus, han druknet i sitt eget speilbilde. Det meste av vår egen tids kunst vil da også bare speile seg selv. Dessverre har den ennå ikke druknet i sin egen tomhet, men får konstant surstofftilførsel fra en like selvspeilende kunstelite.

Det er godt å se at det fortsatt finnes billedkunstnere som søker dialog med naturen og de stedegne landskap. For en kunstner er ikke dette noe tap av selvet, men en bekreftelse på at kunstneren eksisterer og virkeliggjør seg selv som menneske. I dette spenningsfeltet mellom kunstner og natur blir også skjønnheten en realitet, faktisk en nødvendig betingelse for at en kunstner kan forvandle den til malerisk skjønnhet. Og det er her Rolf Nerli befinner seg og har skapt vakre landskaper i mange år. Han har alltid bestrebet seg på å forvandle den naturgitte skjønnheten til malerisk realitet.

 

Galleri Arctandria:
Rolf Nerli, malerier
Varer fra 28/10 til 19/11, 2017