Svein Solem er en kunstner det ikke finnes maken til i dagens Norge. Han er noe så utidsmessig som en naturalistisk billedskaper, enten han jobber som illustratør eller landskapsmaler. Han er selvlært, men utrolig dreven i å skildre mennesker og natur, enten motivene er hentet fra indianerlivet i Amerika eller vikingtidens dagligliv fra hjemlig trakter, for ikke å glemme alle de byprospekter og naturutsnitt han finner poetisk givende

svein.solem

Det sier seg selv at en slik billedskaper ikke er stueren i det norske kunstmiljøet. Til tross for en omfattende produksjon av illustrasjoner, mange av dem høyt premierte utenlands, og et stort antall maleriutstillinger, er han nærmest ukjent, for ikke å si utstøtt, av det kunst- politiske establishment i hjemlandet. Kunstens frihet, som i dag forfektes på alle kulturens områder, gjelder ikke for alle. Om de urene ikke blir buret inne, så blir de systematisk fortiet og utestengt.

Dessverre har det har aldri falt seg slik, at jeg har fått anledning til å anmelde Svein Solems kunst. Men nå er tiden inne. I Galleri Arctandria presenterer han et utvalg illustrasjoner og malerier, noe av eldre dato, men mest av nye verker. Jeg har sett mange av hans bokforsider tidligere, men lite av hans malerier. Galleri Arctandria har her mye å by på, ikke bare av naturalistiske skildringer, men også av mye malerisk skjønnhet.

ANNONSE

svein.solem3

Det som slår meg umiddelbart er den billedskapende gleden og behovet for å fylle motivet med malerisk skjønnhet. Akkurat på det punkt synes Solem å ha tilgang på ubegrensede ressurser. Kunstneren er jo nå godt opp i årene, men skapergleden og fargefylden har stadig vekk den samme friskheten og i uttrykket. Det er som om nærheten til sansningens umiddelbarhet er present i hvert strøk og hver formgivende karakteristikk.

Akkurat denne evne til nærvær i sansningens fylde er fullstendig fraværende i samtids- kunsten. Jeg tror ikke engang disse kunstnerne aner hva dette dreier seg om, så fiksert de er på teorier og konseptuelle strategier. Men hos Svein Solem er dette et sine qva non, et nødvendig vilkår for å skape motivisk mening og malerisk skjønnhet. Og denne nærheten i sansningen handler selvsagt om lysets mirakuløse forvandling av naturens materialitet til livgivende skaperverk, en forvandling som nettopp kunstneren synliggjøre og fastholde på bildets premisser.

Men denne maleriske forvandlingen faller ikke alltid på plass i Solems bilder. Som kjent inneholder lyset et bredt fargeregister, men det ser vi ikke før det møter naturens former. Da brytes lyset og forvandler skyggepartiene til et atmosfærisk luftlag av blåtoner. Vi ser det, men tanken aksepterer det ikke, på grunn av bevissthetens behov for konstans. Impresjonistene observerte denne atmosfæriske forvandlingen og implementerte den straks i sine lysfylte malerier.

I de fleste av sine bilder følger Solem mer den impresjonistiske lysforståelsen enn det naturalistiske kravet til presis form. Men noen ganger glipper det og formen blir overtydelig på bekostning av den atmosfæriske fylden. Det gir motivet en stivhet det ikke fortjener. Dette er bare småplukk, men kan enkelt plukkes bort om han gir lyset og dets fargeskjønnhet større spillerom i maleprosessen.

Galleri Arctandria:
Svein Solem
Malerier og illustrasjonen
Fra 2. – 25. september 2016

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629