Kommentar

Aftenposten har en forside som «slår». Et bilde av terrasseblokkene på Vestli og teksten: I dette nabolaget i Oslo er under halvparten i jobb. Endelig tar Aftenposten bladet fra munnen, tenker du.

Men man blir like skuffet hver gang. Det forblir skraping i overflaten.

Også denne gangen. Men det Aftenposten lar forbli usagt klarer leseren å fylle inn.

«Snyltere»

En gang i tiden – 50,60-tallet – ble trygdebrukere sett på som snyltere. Det var i sosialdemokratiets glansdager. Det het «gjør din plikt og krev din rett». De som bare krevde uten å yte sto lavt i kurs.

Nå har det samme sosialdemokratiet inkludert hundretusenvis av mennesker langt borte fra som ikke har noen erfaring med et moderne samfunn, og spiller forbauset eller forlegen over at de har lav sysselsettingsgrad. Men hva innbiller man seg skjer med mennesker som hurtig lærer at de ikke behøver gjøre noe? Stortinget vedtok å gi folkepensjon til innvandrere som aldri hadde utført et stykke arbeid. Dette vedtaket snakker politikerne ikke om, de vet at folk ville reagert.

Det er oljerikdommen som har gjort denne politikken mulig. Det er en målbevisst smadring av velferdsstaten. Da man åpnet for masseinnvandring til et land som måtte fortone seg som utopia – stedet som ikke finnes – la man listen så lavt at det senere ble vanskelig å heve den. Man gjorde klienter av folk, og det har gått i arv til andre og tredje generasjon.

Oslo særskilt og norske myndigheter generelt sliter med enorme problemer og de kommer bare til å vokse. Vi har bare sett begynnelsen. Bilbrannene har skremt folk. Likevel går bl.a. VG til angrep på FrP for å våge å se ting i sammenheng. De misbruker hendelser ingen vet årsaken til, påsto VGs lederskribent.

Men folk hører ikke på pressen. De drar sine egne konklusjoner.

Det skjer en gigantisk befolkningsutskiftning i Oslo: Norske flytter vestover, hvis de har råd, eller ut av Oslo.

Manipulasjon

På 60-70-tallet visste venstresiden av tallet på arbeidsløse alltid var kunstig lavt. Myndighetene masserte statistikken for å få den til å se penere ut.

Aftenpostens Thomas Spence, Hanne Mellingsæter og Eirik Husøy, sneier problemet:

Sysselsatte defineres som personer i alderen 15-74 år som utfører inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken.

Én time! Hvis du er arbeidssøkende, men har coach et par timer i uken, tas du ut av statistikken. Folk sliter med å finne arbeid. Etter et par år i køen faller du ut og overføres til sosialstønad. Noen blir klienter og kommer aldri tilbake. Andre har aldri vært seriøse arbeidssøkende.

Offerrollen

Når Aps byrådsleder for Stovner, Rashid Nawaz, sier:

-Jeg har aldri møtt et menneske som ikke vil jobbe. Men de får ikke jobb. Selv folk med høy utdanning får ikke jobb fordi de heter Rashjid, Ali eller lignende, sier Nawaz.

Her serveres offerrollen. Ledigheten er ikke deres skyld. Byrådslederens løgn er en del av grunnen til at private er skeptiske til Rashjid’er. De forsvarer flokkens ære, på bekostning av det norske samfunnet. De tenker ikke omkostninger. De tenker hevdvunne rettigheter. Sosialdemokratiet har dermed skaffet seg velgere som forventer fortsatte ytelser.

Politikerne er blitt gisler for sin egen politikk.

Syndfloden

Hvem snakker om regningen? Det begynner å bli en «syndfloden etter oss»-stemning. Politikerne håper båten bærer så lenge de sitter ved makten.

Men båten tar allerede inn vann, og jo flere Oslo tar inn jo mer vann lekker inn.

Vannet er representert ved fall i sysselsettingsgrad. Det gjelder ikke bare bydelene i Øst: Fossum, Vestli, Romsås, Haugenstua, Furuset, Rommen, Bjørnerud, Holmlia, Trosterud og Grorud, som går fra 45 prosent til 58 prosent. Det virkelige tallet er lavere, antakelig langt lavere.

Men tallene for de bedrestilte bydelene er også alarmerende.

Fra 2007 til 2015 har sysselsettingen på Ellingsrud falt med 10 prosent til 61,6 prosent. Fasjonable Nordberg har falt med 8,3 prosent, fra 70,3 til 61, 9. Faktum er at samtlige bydeler faller, og de få som vokser, som Dælenga, Sandaker og Torshov, gjør det marginalt, mens fallet er fra 3-10 prosent jevnt over.

Hva skjer med byen? 

Seniorforsker Simen Markussen ved Frischsenteret trøster seg med at markedsmekanismen sørger for at visse bydeler har høyere sysselsettingsgrad. Det er ikke mulig å bo der uten jobb.

Men også denne mekanismen klarer Oslo kommune ved Geir Lippestad og Raymond Johansen å ødelegge ved å bruke hundrevis av millioner kroner på kjøp av leiligheter på Frogner og vestkanten generelt.

Det er migranter og bostedsløse som skal få en sjanse. Men samtidig ødelegger de verdiene andre har bygget opp gjennom arbeid eller arv. Den røde regjeringen angriper den formueskapingen som må ligge i bunnen på et skapende samfunn. Det er ran bolsjeviker verdig. Noen som tildeles bolig har et levevis som ikke passer på Frogner. Frogner-mennesker tror de er forskånet fra Østkantens problemer, men nå flytter Østkanten etter.

Venstresiden hater de rike, til tross for at de nå har mange velgere blant bedrestilte. Ytterste venstre har hatt «spis de rike» som motto lenge. Nå får de sjansen til å gjøre det i praksis.