Kommentar

Politi og påtalemyndighet gjør seg selv til latter i gjengmiljøene, når Oslo tingrett tirsdag setter av syv uker i en straffesak relatert til et gjengoppgjør som fant sted i desember 2012. Leksen politi, påtalemyndighet og politikere ikke vil ta til seg er at slik bereder de grunnen for IS.

VG bedriver god journalistikk når de mandag løfter opp igjen sin grundige dokumentar-sak fra 2018. Den viser den som vil forstå, og den som evner å sette ting i sammenheng at vårt angivelige rettssamfunn er i ferd med å knele, ikke bare på grunn av rot og svikt hos politi og påtalemyndighet, men kanskje mest fordi vi har en politikerklasse som ikke evner å tenke uten å bli fortalt hva de skal tenke av lobbyister og en presse som selv ikke tenker på annet enn å tjene penger.

Dette undergraver selvsagt vanlige, lovlydige folks tillit til at ordensmakten og vår til en hver tid sittende regjering kontroll.

Gjengoppgjør igjen og igjen

Saken det dreier seg om skriver seg tilbake til 29. desember 2012. Da kom en gjeng fra Young Boys fra Holmlia til Furuset for «å ta» en av lederne i Furuset Bad Boys. Han ble skutt med hagle, men overlevde.

– Jeg var ikke noen hvem som helst, akkurat. De gutta fra Holmlia har bygget seg opp etter at de skjøt meg. Hadde politiet løst saken i 2012, ville ting vært annerledes på Holmlia i dag. De har gått rundt uten å bli tatt. Det gir status, rekrutter, kriminelle kontakter, oppdrag og penger, sier 34-åringen.

Han mener politiet har rotet det til.

– Hvis politiet virkelig vil ta deg, så tar de deg. Det vet jeg alt om. Jeg tror ikke de gadd å gjøre et skikkelig arbeid på grunn av den jeg var. De var mer opptatt av å følge med på oss og forhindre hevn, sier 34-åringen til VG.

Politiet snakker

– Hadde man gått inn med sterk forebyggende innsats da gutta var 12-13 år, ville det hatt en påvirkning. Det er det ikke tvil om. Og det er det vi ønsker å gjøre fremover, fortsetter han.

– Tenkte dere for lenge på kun forebyggende politiarbeid på Holmlia?

– Vi brukte kanskje ikke straffesakssporet i så stor grad som vi burde. Det betyr ikke at det forebyggende arbeidet på Holmlia har vært dårlig. Det kan ha vært bra. Men de har kanskje ikke koblet det mot den alvorlige kriminaliteten, sier han.

Ovenstående sitater er John Roger Lund, leder for Enhet Øst i Oslo politidistrikt uttalelser til VG i 2018.

Før saken om den norske IS-kvinnen, som kom til Norge som liten og vokste opp på østkanten i Oslo, var det Prinsdal-saken, der den tyrkisk-ættede Halil Kara (21) ble skutt og drept (etter det vi forstår av medlemmer fra en albansk-ættet gjeng, med base i bydel Søndre Nordstrand), som dominerte det norske nyhetsbildet i 2020.

«Siktede er godt kjent for politiet, og han har som nevnt en tilknytning til gjengmiljøet», heter det i fengslingskjennelsen fra Oslo tingrett, som også poengterer at det de siste ukene har «oppstått en svært spent situasjon mellom gjenger i Oslo sør og øst som siktede er en del av». (NTB/document.no)

Lærerne snakker

Innimellom oppdateringene om Prinsdal-saken og annen «bekymringsfull vold» i landets hovedstad, har også lærerne i bydel Søndre Nordstrand fått litt spalteplass. De sier seg (indirekte) enig med politiet om at samfunnets innsats mot gjengproblemer må starte tidligere:

En lærer, lektor for å være korrekt, som har forstått dette, er Karl-Eirik Kval. Sist uke debuterte han som gjesteskribent her på document med teksten Tapte år: Problemene i Oslo ble identifisert for ti år siden, men har det skjedd noe?

Det tragiske er at den samme teksten sto på trykk i Aftenposten for ti år siden. Kval er som lektorer flest en samvittighetsfull og grundig mann. Derfor kom han i 2014 med boken «Det store skolesviket – en diagnose og 18 forslag til forbedringer«. Det var kanskje den viktigste boken i Norge det året, men den ble aldri noen bestselger.

For byrådsleder Raymond-vi-pøser-inn-noen-flere-millioner-til-fritidsklubber-Johansen (Ap) og hans skolebyråd, tidligere Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga-Marte-helt-fantastisk-Thorkildsen (SV) hører bare det de vil høre. Derfor vil de fortsette å satse på det fargerike, uten å ta med fellesskapet, slik documents Karine Haaland så elegant dokumenterte i Fargerikt, men uten fellesskap.

Tekst og tale for døve ører

Problemene med gjenger og gjengkriminalitet startet før de fleste av dagens unge lærere hadde kommet seg gjennom ungdomsskolen; gjengkriminaliteten kom til Oslo med pakistanerne på 1980-tallet. Og før noen skal henge oss for å fremstille det som vi ikke hadde kriminalitet i Oslo før det, så hadde vi selvsagt det. Det kan hende det fantes norske gjenger også, men de norske kriminelle ble for veike når representantene fra Pakistan organiserte seg. Pakistanerne i A- og B-gjengen feide dem av banen.

Document har advart mot denne utviklingen i mer enn 15 år. Slå gjerne opp i vårt arkiv og les artikler om gjengvold på Furuset, Mortensrud, Haugerud, Vestli, Tøyen og les gjerne hva documents redaktør Hans Rustad skrev etter VGs avsløringer i juni 2018.

Vi har 15 tapte år bak oss i Oslo. De lar seg ikke ta igjen. Vi befinner oss i en helt annen situasjon, og justisministeren og politiet må forsøke å oppdatere seg. De klarer ikke å reversere situasjonen til slik den var.

Raymond og venstresiden snakker fortsatt om hvor trygt det er i Oslo og på Holmlia. De er ved å tape. (Før og etter Holmlia)

Les også gjerne om igjen hva en annen samvittighetsfull journalist. Aftenpostens Einar Haakaas skrev i en kronikk i Aftenposten, så sent som i oktober 2019.

I 2018 kom Haakaas ut med boken «Advarsel – svenske tilstander i Norge«. Den ble heller ingen bestselger.

Likevel fortsetter både politi og politikere forsikre oss om at Oslo er en trygg by og at det nok «går seg til».

Når skal disse «samfunnets støtter» forstå at ved å fortsette med sin unnfallenhet  bereder de grunnen for nye generasjoner med norske terrorister?

Ikke misforstå. Vi har ingen tro på at de vil endre kurs, enten sjefen heter Erna eller Jonas.

VGs sak fra 2018 er en multimedial fremstilling i fem kapitler:

Det eneste vi har et lite og berettiget håp om, er at flere og flere vanlige folk får opp øynene for hva som skjer med landet vårt. Document.no har i hvert fall fått dobbelt så mange lesere som for et år siden… Verv en leser eller ti, du også!

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

Støtt oss fast med Paypal:


 

Kjøp Halvor Foslis nye bok her!