Kommentar

Holmlia-rapporten i VG lørdag 9 juni er et vannskille. Etter steinkasting på Vestli og Stovner, og dementier fra Raymond Johansen kommer den nakne sannhet på bordet: Holmlia har et hardt gjengmiljø, Young Bloods, som har bygget seg opp gjennom 15 år. De utøver territoriell kontroll.

I en av politiets etterretningsrapporter, heter det:

Etableringen av et geografisk kjerneterritorium hvor de kriminelle aktørene innehar større innflytelse og autoritet enn politiet, ses på som særlig problematisk og kan, på et tidlig stadium, sammenlignes med tilstander som oppleves i enkelte svenske byer.

Det er politiets erkjennelse innad. Utad har de hatt som bevisst politikk ikke å bruke ordet Young Bloods.

Hverken leder av politienhet Øst, John Roger Lund, eller leder for Enhet for etterretning og etterforskning, Grete Lien Metlid, virker kapable. De tør fortsatt ikke ta stilling. De tør ikke bruke navnet på lederen av Young Bloods, en 27 år gammel marokkaner. Heller ikke VG tør det.

Mannen er registrert med 26 forhold hos politiet, herunder drapsforsøk. Likevel er han aldri dømt. Han blir ikke en gang innkalt som vitne i saken som gjaldt drapsforsøket på leder av en konkurrerende gjen, Bad Boys på Furuset. Da dommeren vil vite hvorfor bakmennene ikke var innkalt som vitner, klarte ikke aktor å svare.

Det tilsvarer den holdningen John Roger Lund kommuniserer: Gå utenom. Snakk ned. Ikke alarmér.

VGs reportasje slår fast det vi lenge har ant: Situasjonen i Oslo er ute av kontroll. I en debatt mellom Himanshu Gulati og Oslos viseordfører Khamshajiny Gunaratnam i VGTV står Gunaratnam og skriker til Gulati at det er den retorikken han bruker som fører til svenske tilstander, fordi ungdommene på Holmlia føler seg skjøvet ut og brennmerket.

Dette er det rene pisseprat og Gutnaram vet det. Raymond vet det. De forsøker å vinne tid, vinne et valg til, hive mer penger etter problemene. Innerst inne vet både de og politiet at det ikke nytter.

Young Bloods is here to stay.

Det VG-reportasjen ikke nevner er at disse fenomenene finnes i alle store vesteuropeiske byer med et stort befolkningsinnslag fra Balkan, Midtøsten og Nord-Afrika. Disse innbyggerne har med seg en kultur og væremåte som fremmer kriminalitet og gjenger. Gjenger gir makt. Ikke bare pengemakt, men en annen slags makt: En makt som skremmer vanlige borgere, og selv politiet. Den bygger på vold.

I 2015 ble en mann kidnappet, anklaget for å ha stjålet av lasset. Han ble mishandlet på det grusomste foran øynene på innbyggere på Holmlia: Dette er et vesentlig element i maktutøvelsen: Ved å slå folk helseløse i alles påsyn viser Young Bloods hvem som virkelig har makten.

Mannen var borte i to døgn. Politiet har to møter med lederen av Young Bloods. Det kan ikke forstås som annet enn forhandlinger. VG og politiet fremstiller det som at han på det andre møte fikk en alvorlig henstilling om å slippe mannen fri. Likevel blir ikke Young Bloods-lederen arrestert. Politispanere fulgte mannen rundt i Oslo der han hadde møte på møte med gjengmedlemmer.

En slik oppførsel kalles ettergivenhet. Den utløser bare forakt.

Politikerne ønsker å kjøre enda noen runder med dialoglinja. De røde har ikke tenkt å snu. Men den nye justisministeren Tor Mikkel Wara virker heller ikke overbevisende når han sier at ingen skal være utrygge på Holmlia. Det er bare talemåter.

Det er ikke mangel på penger som er problemet, det er heller ikke mangel på politi primært. Det avgjørende er mangel på forståelse, vilje til å se hva som må til.

Politikerne er selv det største problemet. De tåler ikke møte med virkeligheten. Holmlia er et resultat av deres politikk.

To fra Document var til stede på folkemøtet på Holmlia i februar, hvor politiledelsen og justisministeren var til stede, sammen med et kobbel pressefolk.

John Roger Lund åpnet med å spørre salen hvor mange innbrudd det hadde vært det siste året, og det var selvfølgelig nesten ingen. Gode, koselige Holmlia. Først lenger ut i møtet nevnte han noen tall om stigningen i alvorlig kriminalitet og vekst i gjengene.

Men det var ikke mediene eller resten av panelet spesielt interessert i. De hadde funnet en annen syndebukk: Sylvi Listhaug. Det var hennes retorikk som skapte utenforskapet og polariseringen.

SVs Petter Eide og en lærer på stedet var direkte sjikanerende. SV har for lengst krysset grensen fra ansvarlig politikk ut i den rene nihilisme. Hvis man skulle følge Eide og Karin Andersens linje ville Norge innhente Sverige på kort tid.

De vet godt hva de gjør. De appellerer til og skaper en mobb, en venstreradikal, multikulturelle, islamistisk mobb.

Islam har selvsagt en god del å gjøre med fremveksten av anti-vestlige, anti-norske holdninger. Slik det henger uløselig sammen med at unger møter til 1 klasse uten å kunne norsk, til tross for at de er født i Norge.

Likevel insisterer politikerne fra alle partier på at de er norske.

«Alle» der ute hører at dette er svakhetstegn.

Vi så det samme i forbindelse med at natteravnene på Stovner og Vestli ble utsatt for trakassering.

Hva munnet det ut i? At noen natteravner fikk sparken, de hadde vært for nærgående og en av dem hadde hatt med seg hund! Det var autoritært-

Det fremstilles som at man ville være vennlig. Men alle forstår at det er uttrykk for svakhet.

Nå er det de steinkastende som bestemmer reglene. Muslimene bestemmer: Ingen hund i våre revirer.

Det er de de gjør: Markerer revir.

Slik folkemøtet på Holmlia markerte revir: Personer som Sylvi Listhaug hadde ingenting å gjøre der. Petter Eide var med å slynge ut anklagene mot landets justisminister for hennes «retorikk».

På et overordnet plan betyr dette at Staten trekker seg tilbake

Det har enorme følger for landets befolkning.

Staten har i lovs form et voldsmonopol. Det vokter staten sjalu. Alle forsøk på borgervern blir slått hardt ned på.

Men nå har gjenger organisert seg som bruker vold og våpen til å skaffe  seg territoriell kontroll. Og den norske staten ved politiet og justismyndighetene viker unna.

Det er en avståelse som får store konsekvenser. Skjønner Tor Mikkel Wara det? Neppe. Da hadde han ikke snakket om at «gjengene skal knekkes». Da hadde han fortalt borgerne hvor alvorlig situasjonen er. De tåler å høre det. De lengter etter å høre en politiker som sier det som det er.

Mediene har bidratt til å holde skuespillet i gang. Sogneprest Silje Krivle Andreassen deltok på folkemøtet. Her var det bare peace and love: utenforskap og fattigdom er årsakene til kriminaliteten. Staten må tilby mer.

-Når livssituasjonen blir vanskelig oppfattes kriminalitet forlokkende. Vi tar dette på alvor, og vi har mye opprydning igjen, sier Raymond Johansen.

Opprydning? Omtrent som under det store snøfallet i Oslo, da Raymond foreslo: Måk selv!

Denne medfølelsen har vært sosialistenes våpen og verktøy til alle tider. Nå er den blitt et middel til selvskading og de nekter å innse det. De hiver på mer køl. Problemene vokser og folk pakker stille sammen og flytter.

Sosialistene vil gjerne opptre som beskyttere. Derfor må de gjøre nye borgere svake, slik at de trenger en sterk hånd. Høyresiden må fremstilles som at de vil nye landsmenn vondt.

Voldsgjengene ødelegger dette rollespillet, derfor må de bagatelliseres. Derfor har ikke politiet fått lov eller turt å bruke navnet på gjengen en gang.

Det er helt utrolig.

Politikerne politiserer politiet og politisjefene opptrer som politikere. Det er det som har skjedd over hele Vest-Europa.

Når er virkeligheten ved å eksplodere i ansiktet på dem.

VGs reportasje er et viktig dokument, men VG har selv vært et hofforgan som har massert den politiske korrektheten.

Politileder på Stovner, Einar Aas, sto for noen år siden smilende frem over en helside i VG og sa at det nesten ikke fantes kriminalitet i Groruddalen.

Dette er den historien vi er blitt foret med i mange år. Normale, sindige mennesker trodde ikke noe på den. Men hvor skulle de gå med sine bekymringer?

Vi har 15 tapte år bak oss i Oslo. De lar seg ikke ta igjen. Vi befinner oss i en helt annen situasjon, og justisministeren og politiet må forsøke å oppdatere seg. De klarer ikke å reversere situasjonen til slik den var.

Raymond og venstresiden snakker fortsatt om hvor trygt det er i Oslo og på Holmlia. De er ved å tape.

Et lite tankekors: Det fremkommer i reportasjen at det er nesten umulig å få folk til å vitne på Holmlia. Bare det å avgi forklaring til politiet om hva de har sett er vanskelig, for ikke å snakke om vitneboksen.

Dette er ett av de klareste tegnene på at gjengene har overtatt kontrollen. De følger med, de er nådeløse og vanlige folk tør ikke ta sjansen. De bor der.

Det er territoriell kontroll i praksis.