Sakset/Fra hofta

Young Bloods, Holmlia. Foto: privat

I en ny rapport skriver Statsadvokatembete i Oslo at gjengproblemet i Oslo er økende. Gjengene etablerer lokal, territoriell kontroll for å kunne utøve kriminalitet. Lokalbefolkningen tør ikke si noe.

Problemene er så store og komplekse at politiet ikke klarer å løse dem alene, slår rapporten fast.

Samtidig heter det at politiet er mer reaktivt enn proaktivt. Dvs man har nok med å reagere på kriminalitet. Dermed risikerer politiet å havne på etterskudd.

Det som beskrives i rapporten er samme utvikling som vi kjenner igjen fra Sverige og Danmark: Forskjellen ligger i tempo og omfang. Retning og mønster er det samme.

I tilsynsrapporten kommer det fram at politiet i 2016 var hadde registrert grupperinger som var i ferd med å etablere lokalt begrensede territorier i Oslo.

Disse grupperingene drev blant annet med omsetning av narkotika, voldsutøvelse, kidnapping og pengeinnkreving.

Et felles trekk er at utviklingen går i feil retning. Forholdene blir stadig verre.

I rapporten skriver Statsadvokatembete at inntrykket av situasjonen nå er forverret. Statsadvokat Volledal sier til NRK at inntrykket nå er at miljøene de omtalte i 2016 har blitt mer manifesterte og at det har vært flere, alvorlige saker.

Folkemøtet på Holmlia i februar markerte innledningen på et nytt kapittel: Politiet klarer ikke gjør noe med rekrutteringen til gjengene. Noen måneder senere kom VGs reportasjer som fortalte at politiet i lang tid har visst om Young Bloods, men unnlatt å bruke navnet.

Det er som man tror problemene forsvinner hvis man lar være å snakke om dem.

Disse signalene kommer fra øverste politisk hold. Erna Solberg har på ramme alvor sagt at Norge klarer og skal klare noe som andre ikke har fått til: Integrering.

Derfor er det ikke lov å ødelegge stemningen med f.eks å si at alle hijabene i skolen er et signal om det motsatte: Foreldrene til barna vil ikke at de skal bli norske. Hvis det ikke er lov å erkjenne koblingen mellom manglende integreringsvilje og kriminalitet, har man lobotomert seg selv.

Når denne blokkeringen kommuniseres fra toppen og ned, blir førstelinjeyrkene frustrerte.

Statsadvokatene må uttale seg forsiktig, men budskapet er ikke til å ta feil av: Det går i feil retning.

– Bildet er vel at de kriminelle vi så hadde etablert seg i 2016 og tidligere, har blitt mer manifesterte, og at det har vært en rekruttering til disse miljøene. De var etablerte når det gjaldt territorier og kriminell virksomhet. Vi har sett at det har vært mer alvorlige episoder i senere tid, sier Volledal.

Samtidig har politiet blitt mer reaktive – dvs de reagerer først når forbrytelsen er begått.

Volledal sier at politiets kriminalitetsbekjempelse opp mot disse miljøene var med proaktiv tidligere.

Det er en pen måte å si på at utviklingen går i feil retning og politiet vet ikke sin arme råd.

Det er tyngre å jobbe med sakene, for miljøene gjengene opererer i, tør ikke anmelde. Det er samme mønster som i Sverige.

– Dette er saker som politiet må grave frem selv, for miljøene leverer ikke politianmeldelser. Det er saker hvor politiet selv setter i gang sakene. Sånne saker er redusert, sier han.

Politiet blir etterhvert et fremmedelement i gjengenes territorier, og lokalbefolkningen tør ikke snakke med politiet. Det er allerede situasjonen på Holmlia, ble vi fortalt i våres.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch holder i dag møte med polititoppene for å drøfte situasjonen og bli oppdatert.

Statsadvokat i ny gjengrapport: Politiet tar mindre initiativ enn før

 

 

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!

Les også